Hildur Hølvold
Hildur Hølvold (født 28. september 1909 i Vardø, død 5. september 2002) var en av de norske stemmene i Radio Moskva under den andre verdenskrig. Hun var gift med Gotfred Johan Hølvold, en av NKPs mest sentrale tillitsmenn og stortingsrepresentant etter krigen.
| Hildur Hølvold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. sep. 1909[1] Vardø[1] | ||
| Død | 5. sep. 2002[2] (92 år) Sør-Varanger[2] | ||
| Ektefelle | Gotfred Johan Hølvold | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Hun var datter av Anna Berntsen fra Vardø og Hans Berg Berntsen, en fisker fra Vaagen i Lofoten.[3] Hun fikk først navnet Hildur Berntsen, senere brukte familien og Hildur etternavnet Berg[4] - til hun giftet seg og fikk mannens navn Hølvold.
Da krigen kom til Norge var mannen en av de fremste og mest kjente NKP-tillitsmenn i landet. Han hadde vært redaktør i NKP-avisene Finnmark Fremtid og Nordlands Arbeiderblad, hadde bakgrunn fra Lenin-skolen i Moskva på 1930-tallet og var i realiteten en betrodd Komintern-mann. Da de tyske okkupantene rykket inn i landet var famlien utsatt. Liksom flere andre sentrale NKP-ere i Nord-Norge besluttet de tidlig på høsten 1940 å dra østover og søke tilflukt i Sovjet.
Flyktning i Sovjet rediger
På flukten fikk Hølvold-familien og deres to små barn følge av Hildurs bror Gunnar Berg og kona hans Solveig Berg. I slutten av august ble flyktningene satt i land på Fiskerhalvøya i Sovjet. Det sovjetiske grensepolitiet fengslet ofte folk som kom, og behandlet dem i utgangspunktet som potensielle spioner. Gotfred Hølvolds posisjon som en betrodd NKP- og Komintern-mann bidro sannsynligvis til at hans flyktningegruppe fikk en blidere mottagelse. Nordmennene ble snart fraktet sørover, og bosatt i et jordbrukskollektiv ved tettstedet Apatity om lag midt på Kolahalvøya. Der ble det etablert en «norsk koloni», som etter hvert var på vel 70 personer. Der levde de i heller kummerlige kår, og livet ble neppe lettere for Hildur da hun fødte familiens tredje barn, en liten jente.[5]
Etter ankomsten til Sovjet forlot Gunnar Berg gruppa for å bli partisan. På oppdrag for Den røde armés etterretningstjeneste reiste han tilbake til Norge og døde i kamp med tyske styrker. Krigsenken Solveig og Hølvold-familien fulgte i 1941 resten av den norske kolonien, da de i august-september forlot Apatity for å bosette seg i Sjadrinsk, lenger fra fronten.[6] Gotfred Hølvolds posisjon og innsats bidro til at flyktningene kom fram, og overlevde, i den kalde, kaotiske første sovjetiske krigsvinteren. Han trengtes imidlertid til Komintern-oppgaver, og måtte derfor forlate familien i 1942. Hildur ble alene om å sikre livet for seg og de tre ungene.
Radio Moskva rediger
I 1943 flyttet også hun, ungene og Solveig Berg til Ufa og Komintern-hovedkvarteret. Her ble hun for første gang dratt inn i studio og involvert i Radio Moskvas norske sendinger. Senere flyttet hun til Moskva, og jobbet som oppleser i Radio Moskva sammen med blant andre mannen Gotfred, Solveig Berg, Jelena Aspås, Leonard Aspås, Anna Dalland, Gilbert Furubotn, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund.
Hun jobbet også som lærer i norsk på krigsinstituttet for fremmedspråk. For innsatsen i Moskva fikk trebarnsmoren godt skussmål: «Hildur Hølvold er en kvinne som ikke løper hjem eller lar seg stoppe av vanskeligheter», oppsummerte den danske Komintern-medarbeideren Georg «Moltke» Laursen.[7]
Da Hildor Hølvold og familien sensommeren 1945 kunne vende tilbake til Norge fikk hun med seg en god attest fra de sovjetiske arbeidsgiverne. Hun fikk ros for sitt arbeid for Sovjetunionen.[8]
Tilbake i Norge rediger
Før krigen hadde NKP-familien tilhørt en politisk utgruppe, nesten utradert i det parlamentariske bildet. Nå var situasjonen en annen. De kom hjem til et kommunevalg der NKP opplevde rene valgskredet i Sør-Varanger, og fikk mer enn 35 prosent av stemmene. Brått ble hun ordfører-frue i Kirkenes. Men byen lå i ruiner, og verken verv eller titler medførte noe liv på solsiden. Hildur og ungene måtte bo hos slektninger ved Bjørnsund i Pasvikdalen, mannen sov på jernseng i det primitive ordførerkontoret. Med kommunistisk nøysomhet unnlot han å bruke ordførerposisjonen til å sikre seg husvære. Hildur Hølvold måtte til slutt sette ned foten for å få ham til å ta imot tilbudet om kommunal bolig til familien.[9]
Ved valget i 1953 ble hun også parlamentariker-hustru, da mannen fikk plass som NKP-representant på Stortinget. Han mistet plassen ved neste valg, men var fortsatt politisk aktiv i lokalsamfunnet, mellom 1947 og 1955 og igjen mellom 1959 og 1963 var han medlem av kommunestyret, og mellom 1945 og 1953 formann for både Kirkenes og Øst-Finnmark NKP.
Referanser rediger
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Hildur Berntsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketelling 1910 for 2002 Vardø kjøpstad
- ^ Foreldrenes gravstein i Slekt og Data Gravminnebasen
- ^ Side 78. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ^ Side 76. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ^ Side 79. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ^ Side 96. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ^ Side 108-109. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012