Gilbert Furubotn

norsk kommunist og radiomann

Gilbert Furubotn (født 9. august 1912, død 21. mai 1977) [1] var en norsk radioredaktør, leder for de norske sendingene fra Radio Moskva under den andre verdenskrig, og sønn av den norske NKP- og motstandslederen Peder Furubotn.

Gilbert Furubotn
Født9. august 1912
Død21. mai 1977 (64 år)
FarPeder Furubotn
NasjonalitetNorge

I Furubotn-familien vokste han opp i et miljø preget av politikk, og ble selv en av lederne for Pionerene, NKPs organisasjon for barn og ungdom. Han ledet delegasjonsreiser til Tyskland i 1929, til Sovjet i 1930[2] og gikk på gymnaset i Oslo. Da han var 18 reiste faren og familien til Moskva for å bosette seg i Sovjet en periode, og to år senere fulgte han selv etter.

Livet i Sovjet rediger

I desember 1932 fikk han jobb på Moskva Elektrofabrikk, men etter et års tid som fabrikkarbeider ble han i januar 1934 tilknyttet den skandinaviske avdelingen ved Kominterns internasjonale kaderskole, den såkalte Lenin-skolen. Der begynte han som teknisk sekretær, mens han tok kveldskurs i emner som «Leninismens og Sovjetunionens økonomiske politikk». I oktober ble han saksbehandler for eksekutivkomiteen i Kominterns ungdomsavdeling. Han jobbet blant annet med oversetting mellom norsk, tysk og russisk.

Mot slutten av 1930-tallet var han en av de utenlandske kommunistene som ble gransket, da Sovjet-ledelsen i skyggen av et stadig mer truende Europa utviklet mistenksomheten mot utendingene som var bosatt i Sovjet. Hans far var blant kommunistlederne som var i det hemmelige politiets søkelys, og Gilbert selv hadde hatt kontakt med flere folk som nå var stemplet som «trotskister» og «folkefiender». Han unngikk fengsling, men mistet sin betrodde jobb og fikk store problemer. Når han likevel valgte å bli værende i Moskva var en av grunnene at han hadde funnet en partner og blitt far. Han hadde flyttet sammen med sangerinnen Zinaida Aleksandrova Rakhovskaja, og de hadde fått en datter.[3] Snart skulle nok en jente bli født.

For Gilbert Furubotn endte undersøkelsene med en slags frifinnelse, etter at blant andre den norske NKP-lederen Emil Løvlien hadde gått god for ham. I 1939 fikk han tilbake jobben i Komintern, og da Tyskland angrep Sovjet sommeren 1941 skulle det bli presserende behov for hans kompetanse.

Radio Moskva rediger

Bare en uke etter at angrepet på Sovjet var et faktum ble Gilbert Furubotn utnevnt til sjef for de norske sendingene i Radio Moskva. Der hadde Anna Dalland de siste to-tre årene vært en enslig norsk stemme i de skandinaviske, det vil si svenske, sendingene. Nå opplevde lytterne at hennes bergensrøst fikk selskap av Furubotns noe ubestemmelige dialekt. Sammen skulle de to sørge for egne norske sendinger, og bygge opp en egen norsk redaksjon.

I den kaotiske sovjetiske hovedstaden arbeidet den underbemannede norske redaksjonen det første krigsåret døgnet rundt for å få sendingene på lufta. Med luftangrep og portforbud sov medarbeidere på jobben, på gulv, på bord - eller under flygelet i studio. Ved ett tilfelle falt en bombe på gårdsplassen i selve radiobygget - uten å eksplodere.

Med tiden ble arbeidsforholdene noe bedre, både når det gjaldt organiseringen og personalsituasjonen. Flere nordmenn og norsktalende ble på ulikt vis tilknyttet de norske radiosendingene, blant andre Jelena Aspås, Leonard Aspås, Solveig Berg, Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund.

Alkoholen rediger

I krigsårene gjorde Furubotn en stor innsats som leder for redaksjonen, men gikk selv mer eller mindre til grunne. Han hadde liksom sin far lenge hatt problemer med drikking, men i løpet av krigsårene tok alkoholen fullstendig styringen for Gilbert. Han beskrives av kolleger i Radio Moskva som «et høyutviklet og et fint menneske», men også som en «ikke behandlet alkoholiker». Han var kunnskapsrik og arbeidet hardt, men kunne være «full i tre og fire dager i strekk» og «drakk rein vodka som vann». I 1944 havnet han til slutt på sykehus. Kollegaer i radioen samlet inn penger, slik at han kunne få et opphold på et behandlingshjem.[4] Det hjalp, men løste ikke problemet.

Det kom etter hvert til brudd mellom Furubotn og hans russiske samboer. Han returnerte til Norge i september 1946, langt på vei knekt av drikkingen. Resten av livet skulle han slite med tunge alkoholproblemer.

Da den kalde krigen senket jernteppet mellom Sovjet og Norge og hans far ble kastet ut av NKP ved det såkalte Furubotn-oppgjøret i 1949-1950 ble Gilbert Furubotn også møtt med en kald skulder hos det offisielle Sovjet. Han måtte returnere med uforrettet sak da han henvendte seg til Sovjets ambassade eller til sovjetiske hjelpeorganisasjoner og forsøkte å formidle penger til de to døtrene i Sovjet.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
  2. ^ Side 30. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
  3. ^ Side 31-33. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
  4. ^ Side 69. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
  5. ^ Side 105. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012