Håkon Kahrs Sund

Håkon Kahrs Sund (født 21. juli 1896 i Drammen, død 10. februar 1954 i Moskva) var norsk-sovjetisk NKP-medlem, sentral i Nansenhjelpen på 1920-tallet og medarbeider i Radio Moskvas norske sendinger under den andre verdenskrig.

Håkon Kahrs Sund
Født		21. juli 1896
Død		10. feb. 1954 (57 år)
Barn		Ksenia Sund Aleksandrova
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norsk Sovjetisk

Han vokste opp i et bedrestilt, borgerlig hjem på vestkanten i Oslo. Der gikk han på Frogner gymnas før han dro til USA og tok noe videreutdanning på en handelsskole i Minneapolis.

Som ung fikk han jobb i Moskva, først for det tyske transportfirmaet Fa. E. Garbell Transport und Spedition, deretter for et dansk firma. Han befant seg derfor i den russiske hovedstaden fra 1916 og i revolusjonsåret 1917. Hans bidrag til verdensbegivenheten var relativt beskjedent, han var vakt for gatekomiteen i huset der han bodde. Opplevelsene i Russland skulle imidlertid knytte ham til landet for resten av livet.

Nansenhjelpen

I 1921-1922 deltok han i den såkalte Nansenhjelpen, en storstilt hjelpeaksjon for den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen. Sund var representant for det norske Røde Kors i arbeidet under Nansen-paraplyen. Han ledet først en av Nansens hjelpeekspedisjoner ved Volga, høsten 1922 en lignende ekspedisjon i Øst-Turkestan. Hans kunnskaper i russisk var viktige i det norske hjelpearbeidet.

Sunds oppdrag var langt fra farefritt. Også bistandspersonell ble offer, da dødelige sykdommer spredte seg. Tolv av Nansen-paraplyens medarbeidere fikk flekktyfus, åtte av dem døde. Sund skrev i april 1922 til Nansen og fortalte hvordan de «bader i petroleum», et middel for å drepe lusa som spredte sykdommene.

Innsatsen i Nansen-hjelpen skulle senere i livet være god å vise til når Sund arbeidet i Sovjetsamfunnet. Dels fordi Sovjet verdsatte hjelpen høyt. Dels fordi det var opportunt for Sovjet-staten å framheve akkurat den norske innsatsen. Det var USA som hadde gjort mest for å begrense sultkatastrofen, men det var enklere å peke på hjelpen fra et lite naboland, enn fra den mektige makta i vest.

Sovjet-borger

I 1921 meldte Sund seg inn i det norske Arbeiderpartiet, der han snart skulle følge de Komintern-lojale inn i Norges Kommunistiske Parti ved den store partisplittelsen i 1923. Fra 1923 var han også knyttet til den sovjetiske handelslegasjonen i Kristiania, ledet av Aleksandra Kollontaj.

Nå var det heller ikke bare partitilhørighet og arbeid som knyttet ham til Sovjet. Under oppholdet ved Volga hadde han truffet russiske Vera Dundina, og i 1923 fikk de en datter sammen. Han fikk familien til Norge, der jentungen Ksenia begynte på Majorstuen skole. Ekteskapet ble imidlertid oppløst. Vera slo seg i lag med en diplomat ved den sovjetiske ambassaden.

I 1933 fikk Sund nok en gang jobb i Sovjet, nå ved Folkekommisariatet for utenlandshandel (Narkomunexjtorg). Denne jobben som statstjenestemann forutsatte imidlertid at han måtte være sovjetisk statsborger, og 37 år gammel fikk han nytt pass.

Gjennom siste halvdel av 1930-tallet og i krigsårene kom dette til å være mer enn en formalitet. Mot slutten av 1930-tallet var Sundt blant de mange som ble gransket med skepsis, da Sovjet-ledelsen i skyggen av et stadig mer truende Europa utviklet mistenksomheten mot utendingene som var bosatt i Sovjet. Han gikk fri for alvorlige mistanker, men mistet likevel en tid jobben sin.

I 1938 ble han til slutt reddet, eller forvist, da han fikk arbeid som bestyrer for et feriehjem Folkekommisariatet hadde på øya Khortytsia i elva Dnjepr ved byen Zaporozje.

Radio Moskva

Det tyske angrepet på Sovjet sommeren 1941 endret det meste i det russiske samfunnet, også for Sund. I Radio Moskva fikk man brått presserende behov for norsktalende som kunne sikre sendinger til det okkuperte Norge. Statstjenestemannen og feriehjemsbestyreren begynte nå som radiomedarbeider. Flere nordmenn og norsktalende ble på ulikt vis tilknyttet disse radiosendingene, blant andre Jelena Aspås, Leonard Aspås, Solveig Berg, Anna Dalland, Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold og Håkon Sneve. I det lille norske miljøet i Moskva Radio var Sunds bakgrunn nokså atypisk. De fleste var norske statsborgere, politikere og fagforeningsfolk på flukt fra de nazistiske okkupantene. Sund var altså sovjetisk statsborger, med bakgrunn fra handelsliv og aner fra norsk vestkant.

Sunds radiovirksomhet varte bare til 1943, da han gikk over i ny jobb i nyhetsbyrået TASS, senere i Forlaget for fremmede språk. I 1942 begynte imidlertid Sunds da nitten år gamle datter i radioen. Hennes radiorøst skulle bli mer kjent enn farens. De norske røttene og årene i norsk barneskole kom til å sikre Ksenia Sund Aleksandrova jobb i Moskva Radio i mer enn 50 år. Med tid og stunder skulle hun også få oppgaven som tolk når statslederne møttes.

Alle endringene ved krigens slutt i 1945 innebar problemer for Sund, som fikk beskjed om at det ikke var brukt for ham på arbeidsplassen lenger. Bedre ble det ikke av at en av hans forbindelser ved handelsavdelingen ble arrestert, mistenkt for spionasje for England. Til slutt fikk imidlertid femtiårige Sund beholde både jobb og inntekt.

I 1949 ble han også far igjen, da han fikk en sønn med Beatric Drakonova. Sund døde fem år senere, da han falt sammen på gaten på vei hjem.