Higashikuni Naruhiko
Higashikuni Naruhiko (født 3. desember 1887 i Kyoto, død 20. januar 1990 av hjerteproblemer) var en japansk prins og politiker som var fungerende statsministeren i Japan mellom den 17. august 1945 og 9. oktober 1945, i en periode på 54 dager.[3]
| Higashikuni Naruhiko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1887[1] Kyoto | ||
| Død | 20. jan. 1990[2][1] (102 år) Tokyo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige militærakademi École spéciale militaire de Saint-Cyr Hærens krigsskole | ||
| Ektefelle | Toshiko Higashikuni | ||
| Far | Kuni Asahiko | ||
| Søsken | Kuniyoshi Kuni Nashimoto Morimasa Yasuhiko Asaka Kaya Kuninori Kuni Taka | ||
| Barn | Akitsune Awata Moromasa Toshihiko Tarama Morihiro Higashikuni | ||
| Nasjonalitet | Keiserriket Japan Japan | ||
| Gravlagt | Toshimagaoka gravsted | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Paulowniablomstenes orden (1908) Storbånd av Krysantemumsordenen (1917) Order of the Golden Kite, 1st Class (1942) | ||
| Prins Higashikuni | |||
| 3. november 1906 – 14. oktober 1947 (40 år og 345 dager) | |||
| Familieoverhode for Huset Higashikuni | |||
| 3. november 1906 – 20. januar 1990 (83 år og 78 dager) | |||
| Japans statsminister | |||
| 17. august 1945 – 9. oktober 1945 (0 år og 53 dager) | |||
| Forgjenger | Kantarō Suzuki | ||
| Etterfølger | Kijūrō Shidehara | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Higashikuni var grunnleggeren av Chiba Institute of Technology.[trenger referanse] Naruhiko ble født i Kyoto, som den niende sønnen til prins Kuni Asahiko og hans hoffdame Terao Utako. Hans far var sønn av prins Fushimi Kuniie som var den den tjuende lederen for Fushimi-no-Miya, den eldste slekten fra det keiserlige dynastiet.[trenger referanse]
Higashikuni var den ene halvbroren av prins Kuni Kuniyoshi, som var faren til den fremtidige keiserinnen Kōjun, kona til keiser Showa.[trenger referanse]
Militær utdannelse rediger
Higashikuni Naruhiko var karriereoffiser i den keiserlige japanske hæren. I 1908 ble han uteksaminert fra den keiserlige japanske militærakademiet, og i 1914 ble han uteksaminert fra den japanske krigsskolen.[4] Han begynte deretter som kaptein i en infanteribrigade før han ble forfremmet til major i 1915.
Prins Higashikuni studerte deretter militær taktikk ved École Speciale Militaire de Saint-Cyr i Paris i Frankrike, i perioden 1920–1926. Han var alltid kjent som litt av en rebell og hadde minst en fransk elskerinne og han var kjent for å like raske biler.[trenger referanse] Da han kom tilbake til Japan, ble han tildelt en posisjon ved den keiserlige japanske hæren sitt hovedkvarter for generalstaben og til slutt steg han i gradene til generalmajor. Etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig var han i en kortere periode utstasjonert i Kina i 1938 og 1939.
Ifølge et notat oppdaget av historikeren Yoshiaki Yoshimi, skal Higashikuni ha autorisert bruken av giftgass mot den kinesiske sivilbefolkningen, den 16. august 1938.[trenger referanse] Han ble forfremmet til general, og ble tildelt første klasse av Den gylne glentes orden i 1940.
Før utbruddet av den andre verdenskrig, den 15. oktober 1941, foreslo den avtroppende statsministeren Fumimaro Konoe til keiser Showa at prins Higashikuni skulle være hans etterfølger i statsministerembetet. Imidlertid mente keiser Showa at det ville være upassende for et medlem av den keiserlige familien å fungere som statsminister fordi han da kunne bli anklaget hvis noe gikk galt under krigen.[trenger referanse] to dager senere plukket keiseren ut general Hideki Tojo som den neste statsministeren til tross for ønsket fra marinen og hæren, som ville ha foretrukket prins Higashikuni som statsminister.[trenger referanse] Seks uker senere angrep Japan den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii.
Etter annen verdenskrig rediger
I august 1945 ble Higasjikuni utnevnt til Japans statsminister av keiser Hirohito.[5] Han ble etterfulgt av Kijūrō Shidehara som statsminister i oktober 1945.
I 1946 spurte prins Higashikuni keiser Showa om tillatelse til å frasi seg sitt medlemskap i den keiserlige familien og i stedet bli en vanlig borger. Keiser Showa avslo denne forespørselen.
Sammen med mange andre medlemmer av den keiserlige familien mistet prins Higashikuni sin tittel og det meste av formuen hans som følge av den amerikanske okkupasjonen av Japan som også avskaffet det fyrstelige hus, den 17. oktober 1947.[trenger referanse] Higashikuni publiserte sine selvbiografiske memoarer, Higashikuni Nikki, i 1968. Som privatperson opererte Higashikuni med flere mislykkede foretak innenfor detaljhandel.[trenger referanse] Han grunnla også sin egen religiøse sekt som hovedsakelig var basert på buddhisme, kalt Higashikuni-kyo, som senere ble forbudt av de amerikanske okkupasjonsmyndighetene.[trenger referanse]
Død og ettermæle rediger
Tidligere prins Higashikuni Naruhiko døde av hjertesvikt i Tokyo den 20. januar 1990, i en alder av 102 år. Higashikuni blir den dag i dag hovedsakelig husket som Japans første statsminister i etterkrigstidens Japan.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Naruhiko Higashikuni, BNF-ID 177667468[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Higashikuni-Naruhiko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Diet Library, Japan: Higashikuni, Naruhiko
- ^ Wordl War II Database » People » Naruhiko
- ^ Japan Times: Emperor’s WWII surrender aired amid turmoil in wartime regime