Åpne hovedmenyen

Kijūrō Shidehara

japansk diplomat og politiker
Kijūrō Shidehara
幣原 喜重郎
Kijuro Shidehara.jpg
Født13. september 1872
Kadoma
Død10. mars 1951 (78 år)
Tokyo
Gravlagt Somei Cemetery
Utdannet ved Universitetet i Tokyo
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Uavhengig
Nasjonalitet Japan
Utmerkelser Storbånd av Den oppadstigende sols orden, storbånd av Paulowniablomstenes orden, Den hellige skatts orden
Japans statsminister
9. oktober 1945–22. mai 1946
ForgjengerNaruhiko Higashikuni
EtterfølgerShigeru Yoshida
14. november 1930–10. mars 1931
fungerende
ForgjengerOsachi Hamaguchi
EtterfølgerOsachi Hamaguchi

Kijūrō Shidehara (født 13. september 1872 i Kadoma i Osaka, død 10. mars 1951 i Tokyo) var en prominent japansk diplomat, politiker og den 44. statsministeren i Japan.

Shidehara satt som statsminister fra 9. oktober 1945 til den 22. mai 1946. Han var en ledende talsmann for pasifisme i Japan både før og etter den andre verdenskrig.[trenger referanse]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Shidehara ble utdannet ved Tokyo Imperial University, der han ble uteksaminert fra det juridisk fakultetet.

Hans kone, Masako, var den fjerde datteren til Iwasaki Yatarō, som var grunnleggeren av Mitsubishi zaibatsu.

Diplomat, utenriksminister og statsministerRediger

Han ble deretter en del av det japanske utenriksdepartementet og han ble sendt til Korea i 1896. Han arbeidet senere ved de japanske utenriksrepresentasjoner i London, Antwerpen og i Washington D.C.

Deretter ble han sendt som ambassadør til Nederland og han var tilbake til Japan igjen i 1915.[trenger referanse]

I 1915 ble Shidehara utnevnt til Japans utenriksminister og han hadde denne stillingen sammenhengende i de fem påfølgende administrasjoner.

 
Shidehara, Katō Tomosaburō og Tokugawa Iesato i 1921.
 
Shidehara og hans regjeringsmedlemmer i 1945.

I 1919 ble Shidehara utnevnt til ambassadør til USA og han var en av Japans ledende diplomatiske forbindelser mellom de amerikanske og japanske myndigheter på denne tiden.[trenger referanse] Samtidig som Shidehara var Japans ambassadør til Washington D.C., vedtok amerikanske myndigheter flere diskriminerende innvandringslover mot japanere som var bosatt og som arbeidet i USA på denne tiden. Det nye lovverket skapte mye uvilje og motstand både blant japanere i USA, men også hjemme i Japan.[trenger referanse]

I 1924 ble Shidehara utnevnt til utenriksminister i regjeringen til statsminister Kato Takaaki og han fortsatte dette arbeidet under de neste statsministerne Wakatsuki Reijirō og Osachi Hamaguchi. Til tross for den økende japanske militarismen på denne tiden, forsøkte Shidehara å opprettholde et ikke-intervensjonistisk politikk overfor Kina, samt de gode relasjonene med Storbritannia og USA, som han beundret.[trenger referanse] I sin første tale til Riksdagen i Japan, lovet han å opprettholde prinsippene som var bestemt av det internasjonale Folkeforbundet.[trenger referanse]

I løpet av Shideharas lange diplomatiske karriere ble han godt kjent for å beherske engelsk godt.[trenger referanse]

Da statsminister Osachi Hamaguchi ble alvorlig skadet i et attentat, ble Shidehara utnevnt til en midlertidig statsminister frem til mars 1931. I oktober 1931 ble Shidehara omtalt på forsiden av det amerikanske nyhetsmagsinet TIME Magazine med bildeteksten "Japans Man of Peace and War".

Shidehara forble i regjeringen mellom 1931 og 1945. Han holdt en heller lav politisk profil frem til slutten av den andre verdenskrig.[trenger referanse]

På tidspunktet for Japans overgivelse i 1945 var Shidehara kjent for sitt pro-amerikanske omdømme,[trenger referanse] og derfor ble han oppnevnt til Japans nye statsminister, fra 9. oktober 1945 til 22. mai 1946. Han satt også som leder for sitt politiske parti på denne tiden.

Han døde i mars 1951, da han var 78 år og seks måneder gammel.

LitteraturRediger

  • Klaus Schlichtmann, JAPAN IN THE WORLD. Shidehara Kijűrô, Pacifism and the Abolition of War, Lanham, Boulder, New York, Toronto etc., 2 vols., Lexington Books, 2009
  • Klaus Schlichtmann, “Article Nine in Context – Limitations of National Sovereignty and the Abolition of War in Constitutional Law” The Asia-Pacific Journal, Vol. 23-6-09, June 8, 2009. - See more at: http://japanfocus.org/-klaus-schlichtmann/3168#sthash.6iVJNGnx.dpuf
  • Kenpou daikyuujou ga toikakeru. Kokka shuken no seigen—kakkoku kenpou to hikaku shi nagara (Investigating Article 9. Limitations of national sovereignty—a comparison with other constitutions), The SEKAI (Tokyo, Iwanami), 3 (2006 March, no. 750), pp. 172–83
  • Bix, Herbert P.: Hirohito and the Making of Modern Japan. Harper Perennial (2001). ISBN 0-06-093130-2
  • Brendon, Piers: The Dark Valley: A Panorama of the 1930s. Vintage; Reprint edition (2002). ISBN 0-375-70808-1
  • Dower, John W.: Embracing Defeat: Japan in the Wake of World War II W. W. Norton & Company (2000). ISBN 0-393-32027-8.
  • Klaus Schlichtmann, 'The Constitutional Abolition of War in Japan. Monument of a Culture of Peace?'‚ Internationales Asienforum – International Quarterly for Asian Studies, vol. 32 (2001), no. 1-2, pp. 123–149
  • Schlichtmann, Klaus. 'A Statesman for The Twenty-First Century? The Life and Diplomacy of Shidehara Kijûrô (1872–1951)', Transactions of the Asiatic Society of Japan, fourth series, vol. 10 (1995), pp. 33–67
  • Shiota, Ushio. Saigo no gohoko: Saisho Shidehara Kijuro. Bungei Shunju (1992). ISBN 4-16-346380-1
  • Takemoto, Toru. Failure of Liberalism in Japan: Shidehara Kijuro's Encounter With Anti-Liberals. Rowman & Littlefield (1979). ISBN 0-8191-0698-4