Hetteplystreand

art av andefugl

Hetteplystreand (Dendrocygna arcuata) er en art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) som inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten består som tre taxa og er utbredt i den australasiatiske sona.[1][2]

Hetteplystreand
Nomenklatur
Dendrocygna arcuata
Horsfield, 1824
Synonymi
Anas arcuata
Populærnavn
hetteplystreand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamiliePlystreender
SlektDendrocygna
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: akvatisk, tropiske våtmarksområder
Utbredelse: den australasiatiske sona
Inndelt i

Biologi rediger

 
Hetteplystreand trives på noe dypere vann
 
Vingene er mørkebrune på undersiden.
 
Dendrocygna arcuata

Hetteplystreand måler cirka 40–45 cm og har et vingespenn på cirka 80–90 cm. Hannen har større snittvekt enn hunnen, men hunnen kan på det meste veie litt mer enn hannen. Hannen veier typisk 741–948 g, hunnen typisk 453–976 g. Underartene varierer sort sett kun i størrelse, og ssp. pygmaea er minst og ssp. australis størst. Kjønnene er ellers tilnærmet like, men ungfuglene er mindre røde i buken.[1]

Fjærdrakten er hovedsakelig rødbrun og mørk brun, men innslag av hvitt på vingene og gumpen. Hodet er rødbrunt med blek rødbrune (av og til nærmest kremhvite) kinn og øvre del av halsen. Videre nedover halsen blir den rødbrune fargen mer intens og får mørke (nærmest sorte) spetter til et stykke ned på brystet, der den mister spettene og blir mer intens rødlig. Ei bred rand (som på hodet kan minne om ei hette) renner fra roten av overnebbet og over hodet til nederst i nakken. Nebbet er sort og nærmest læraktig, med en liten krok ytterst. Vingene er mørkebrune på undersiden, mens fjæra på overvingene er mer brun og ganske rund i formen, med lysere kanttrim. Øynene er store og mørke. Det anerkjennes tre underarter, men det er ingen kjente forskjeller i fjærdrakten. Ungfugler er mindre røde i buken, men ligner ellers de voksne fuglene.[1]

Arten regnes som ganske stille i forhold til sine slektninger. Den mest vanlige lyden er en multi-syllabisk tvittering - «vi-vi-vi-vi-vi-vi-viiu» - men den uttrykker også en kort plystrelyd når den alarmeres, flyr eller vagler seg. Vingeslagene gir dessuten fra seg en «virrende» lyd når fuglen flyr.[1]

Hetteplystreand er hovedsakelig akvatisk, og holder som regel til på relativt dypt vann, med vannplanter som når opp til vannflaten. Arten lever spredt i regntiden, men fuglene samler seg omkring permanente vannkilder i tørketiden. Den ser ut til å ha preferanser til flomområder, innsjøer, laguner, elver og lignende, der det er permanent vann.[1] Arten er fullstendig planteeter (herbivor) og har en preferanse for vannliljer (Nymphaea), starr og andre akvatiske planter og gress. Det meste av maten hentes gjennom dykking, men noe hentes også gjennom beiting i overflaten. I Australia rapporteres arten å helst ete om natten. Det er også kjent at den kan danne flokker med prydplystreand (D. eytoni) og perleplystreand (D. guttata).[1]

Hekketiden innledes av regntiden. Fuglene er monogame og parene lever trolig sammen livet ut. Hekkingen skjer som solitære par. Redet bygges av plantemateriale og plasseres som regel direkte på bakken, av og til gjemt i vegetasjonen, unna vann. Det fôres ikke innvendig med dun. hunnen leger normalt 6–15 (typisk 8–10) kremhvite egg. Inkubasjonstiden varer i 28–30 dager og begge kjønn ruger. Det dunkledde avkommet får fullverdig fjærdrakt etter cirka 45–65 dager eller 12–13 uker. De kan muligvis reprodusere selv allerede sju måneder gamle.[1]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste
Note

Fugler i det nordlige Ny-Guinea er trolig en mellomform (ssp. arcuata x ssp. australis).[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Wandering Whistling-duck (Dendrocygna arcuata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52797 on 7 May 2018).
  2. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna c. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger