Herbert Helgesen
Herbert Helgesen (født 10. juli 1918 i Trondheim, død 17. april 1981) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble innrullert i Kompani Linge i april 1944 og deltok deretter i to store operasjoner i Norge – Woodlark og Rype.
| Herbert Helgesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juli 1918[1] | ||
| Død | 17. apr. 1981[1] (62 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Krigsmedaljen King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Frihetsmedaljen | ||
Bakgrunn rediger
Helgesen var sønn av Johan Ole Helgesen og Oline (født Vik) som i 1908 startet en kjøttvareforretning i Rosenborg gate 3 i Trondheim. Han gikk i lære hos sin far og drev firmaet Johan O. Helgesen sammen med han da Norge ble angrepet i 1940 [2].
Felttoget i Nord-Norge rediger
Da Trondheim ble angrepet den 9. april 1940 dro Helgesen til Nord Trøndelag og sluttet seg til infanteriregiment 14, første bataljon, bilavdelingen. Regimentet kom første gang i kamp med tyske styrker ved Tiltnes, like ved Steinkjer. Deretter trakk styrkene seg nordover og drev med oppholdende strid opp til Bodø. Her ble regimentet reorganisert[3] og deltok deretter i kampene om Narvik inntil kapitulasjon den 8. juni.
Motstandskamp i Trondheim rediger
Da Helgesen returnerte til Trondheim i juni 1940 gikk han tidlig inn i motstandsarbeidet. Aktiviteten økte da Special Operations Executive (SOE) etablerte Lark i Trondheim i februar 1942[4]. Helgesen arbeidet aktivt sammen med blant andre Odd Sørli, Arthur Pevik, Johnny Pevik, Herluf Nygaard og Evald Hansen med å etablere og lære opp Milorg-grupper i området og deltok i arbeidet med å senke Tirpitz – operasjon Title[5]. Evald Hansen ble tatt av Gestapo den 16. desember 1942 og Helgesen, Nygaard og Øivind Sørli måtte flykte til Sverige den 24. desember. Hans gravide kone, Anna Elisabeth Helgesen (født Moxness) måtte flykte den 1. januar 1943 for å unngå represalier[6], men fikk dårlig vær og omkom på fjellet sammen med sine tre ledsagere øverst i Tydal kommune. Etter at Helgesen hadde rømt til Sverige ble hans far arrestert av Gestapo (fem måneder på Falstad), hans mor og søster kastet ut av hjemmet og firmaet overtatt av Nasjonal Samling[7].
Motstandskamp fra Sverige rediger
Da Helgesen kom til Sverige, meldte han seg for den norske legasjonen i Stockholm og ble ansatt som distriktspesialist i MI4 med ansvar for å analysere all informasjon som kom fra Trøndelag. Han ble også involvert i et attentat mot Henry Rinnan sammen med John Lyng, Arthur Pevik og Nils Uhlin Hansen[8]. Den 18. februar dro Helgesen med kanonbåten Gay Corsair fra Lysekil til England.[9]
Operasjon Woodlark rediger
Da Helgesen ankom England meldte han seg for SOE og ble deretter innrullert i Kompani Linge. Etter seks måneder var treningen over og han fikk ansvaret for å lede operasjon Woodlark[10]. Den 9. september dro han til Norge med ”Hitra”, en av båtene til Shetland-Larsen, sammen med to andre Linge-karer, Oddvar Østgaard og Ole Valderhaug. Det viktigste målet med operasjonen var å sprenge jernbanebroer mellom Namdalen og Langstein (nord for Stjørdal) for å redusere tyskernes mulighet til å sende troppene sine fra Nord-Norge til Europa. Gruppen kom etter en viss tid i konflikt med svensk politi. Helgesen måtte bli med politiet til Stockholm og ble senere sendt tilbake til England. I mens sprengte resten av gruppen Jørstad Bro. De tyske vaktene glemte å advare det kommende toget som derfor kjørte rett i elva. 77 tyske soldater og to norske lokomotivførere omkom.
Operasjon RYPE rediger
Da Helgesen kom til England ble han umiddelbart overført som liaisonoffiser til en amerikansk gruppe (NORSO - Norwegian Special Operation Group) som skulle gjennomføre en ny operasjon i Snåsa-fjellene – operasjon RYPE [11]. Gruppen var ledet av major William Colby som tjenestegjorde i The Office of Strategic Services (OSS). De kom til Europa i 1943 og besto utelukkende av personer med norske aner. Den 24. mars dro gruppen med åtte firemotors B-24 fly fra Harrington flyplass i England og hoppet ut i fallskjerm over Snåsafjella. Operasjonen opprettet base og hovedkvarter på Gjefsjø Fjellgård ved Gjevsjøen. Den 14. april satte de i gang sin første operasjon som var rettet mot å sprenge Tangen bro. Operasjonen ble vellykket og de unngikk å komme i direkte kamp med tyske styrker. Den 22. april startet den neste operasjon som var rettet mot å sprenge jernbaneskinnene i Lurudal. Også denne operasjonen var vellykket, men på hjemveien måtte de sette ut snubletråder koblet til sprengladninger for å sinke de tyske styrkene som fulgte etter dem. Krigen gikk mot slutten og den 1. mai i fikk NORSO-gruppen beskjed om at de ikke skulle angripe flere mål. Rype-gruppen fikk senere beskjed om å dra til Steinkjer for å delta i avvæpningen av tyske styrker. Tyskerne hadde kapitulert og den andre verdenskrig var over.
Etter krigen rediger
Etter krigen bygget Helgesen opp firmaet Johan O. Helgesen inntil det ble solgt til Stabburet as i september 1972.[12] Samme år startet han med oppdrett av laks på Hitra gjennom firmaet Atlantic Salmon as[13]. Han engasjerte seg også i skiidretten og fikk i 1977 NSF’s gullmedalje for administrativ innsats i Norges Skiforbund.[14]
Utmerkelser rediger
Helgesen ble etter krigen tildelt Deltakermedaljen, Krigsmedaljen[15], den amerikanske Frihetsmedaljen[16] og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Referanser rediger
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eskedal, Leif (2000). Slekten Helgesen fra Egersund. Bergen.
- ^ Vold, Ottar (1995). Felttoget 1940 – avdelingenes påkjenninger og tap. Oslo, Rikstrygdeverket.
- ^ Nygaard, Herluf (1982).Tortur, flukt og gisler til tross: hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. Trondheim, Eget forlag.
- ^ Bishop, Patrick (2013). Operasjon Tirpitz. Oslo, Gyldendal (side 186)
- ^ Morset, Haldor og Nils Afret (red)(1997). Motstandskamp 1940-1945 i Neadalsføret. Selbu, Eget forlag (side 115).
- ^ Eskedal, Leif (2000). Slekten Helgesen fra Egersund. Bergen.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (1990). LARK: Milorg i Trøndelag 1940-1945. Stjørdal, Midt-Norge Forlag (side 55)
- ^ Barker, Ralph (1976, 2005). The Blockade Busters. Barnsley UK, Pen and Sword Maritime (side 198).
- ^ Lindgjerdet, Frode (2016). Kampen om Nordlandsbanen 1944-45. Åres Forlag.
- ^ Lindgjerdet, Frode (2016). Kampen om Nordlandsbanen 1944-45. Åres Forlag.
- ^ Christiansen, Eilert (1993). Stabbursmat på alle fat. Gjøvik, Stabburet as (side 22)
- ^ Hammer, Hans U. (2000). Fiskeoppdrettsnæringa på Hitra. I fremste rekke i 40 år. Hitra, Hitra Havbrukslag (side 48).
- ^ Jensen, Bjarne (red)(1983). Norges Skiforbund 75 år. Oslo, Schibsteds Forlag (side 79)
- ^ Vedtak av kongen i statsråd den 7. mars 1947, resolusjon nummer 899
- ^ VG 16.09.1946
Litteratur rediger
- Colby, William (1978). Honorable men. My life in the CIA. New York, Simon and Schuster.
- Dahlø, Rolf (2001). Skjebnetråder. En historie om de ukjente krigerne. Oslo, Schibsted Forlag
- Dahlø, Rolf (2017). A typical SOE story. The unknown warriors of the Norwegian resistance. Oslo, Rof Dahlø.
- Helgesen, Herbert (1945). Jernbanesabotasje. I Flønes, Olav og Skirstad, Ole (red). Partisaner soldater og SD. Trondheim, A. Holbæk Eriksen & Co as
- Lyng, John (1972). Brytningsår: Erindringer 1923-1953. Oslo, Cappelen
- Sønsteby, Gunnar (1966). Rapport fra ”Nr. 24”. Oslo, Kunstforlaget