Arthur Pevik

norsk motstandsmann og medlem av kompani Linge

Arthur Henry Pevik (født 20. september 1915 i Oregon, USA, død 1974) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig som gjorde tjeneste i Kompani Linge.

Arthur Pevik
FødtArthur Henry Pevik
20. sep. 1915Rediger på Wikidata
OregonRediger på Wikidata
Død11. jan. 1974Rediger på Wikidata (58 år)
Søsken Johnny PevikRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, USARediger på Wikidata
Medlem av Kompani LingeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren, H.M. Kongens erindringsmedalje (1946), Military CrossRediger på Wikidata

Pevik var sønn av utvandrerne Ludvik Martin Pevik fra Bjugn og Johanne, født Johansen, fra Frøya. Han var bror av motstandsmannen Johnny Pevik, og Ingemar Pevik som ble med i Skottlandsbrigadens Islandskompani med stasjonering blant annet på Jan Mayen. Brødrenene vokste opp i Sør-Trøndelag etter at familien flyttet tilbake til Norge. .

Andre verdenskrigRediger

Pevik tok teknisk skole og handelsskole, og arbeidet som tekniker. Etter den tyske invasjonen av Norge våren 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Via Odd Sørli ble han trukket med i motstandsarbeidet i Trøndelag og kom i kontakt med SOE.

Den 10. september 1941 ble Sørlie, Arthur Pevik og åtte andre hentet over til Storbritannia med fiskebåten «Vita» for militær opplæring i kompani Linge. De returnerte 8. februar 1942 med Shetlandsgjengens fiskeskøyte MK «Arthur» til Nord-Dyrøy utenfor Frøya, med oppdrag å etablere motstandsorganisasjonen Lark i Trondheim. Lark ble opprinnelig opprettet for å trene lokale motstandsmenn i sabotasje og geriljateknikk, for å støtte en mulig alliert invasjon i trøndelagsområdet. I mars 1942 reiste Pevik sammen med Herluf Nygaard igjen tilbake til England, via Sverige. Under oppholdet i London utarbeidet Pevik en detaljert rapport over hvilken assistanse motstandsorganisasjonene i Trøndelag kunne yte, og hvilke mål de kunne angripe, i tilfelle invasjonen kom.

Vinteren 1942–1943 var Pevik uttatt til å delta i den planlagte operasjon Pullover mot Ofotbanen sammen med kanadiske commandosoldater. Etter at transportflyene i lengre tid forgjeves hadde ventet på godt vær, ble operasjonen avblåst.

I april 1944 kom Pevik sammen med Andrew Gade Torp via Sverige tilbake til Trøndelag for å forberede etableringen av en ny motstandsgruppe med kodenavn Robin, og for å utføre en likvidasjon. Likvidasjonen ble aldri utført da målet viste seg å være reist, men Robin var operativ fra september samme år. I juli 1944 var Pevik i Stockholm og 29. juli skjøt han svensken Claes Bertil Warholm i den norske militærlegasjonens lokaler i Skeppargatan 32 på Östermalm i Stockholm. Liket ble via den britiske ambassaden fraktet til en myr hvor det ble begravet. Warholm var svensk statsborger og agent for Tyskland. Drapet kan ha vært en hevn fra Pevik, da Warhom muligens hadde vært involvert i arrestasjonen av Peviks bror. Saken ble dysset ned og Pevik ble ikke straffet.[1] Pevik returnerte til England i oktober.

I november 1944 ble Pevik rekruttert til Oslogjengen av Gunnar Sønsteby. Sammen med Viggo Axelssen skulle han hoppe ut i fallskjerm utenfor Oslo i desember, men flyet måtte snu på grunn av dårlig vær. De ble i stedet droppet sammen med 50 containere våpen og eksplosiver den 22. februar 1945.

I Oslo ble Pevik først engasjert som instruktør for Politiorg. Den 14. mars 1945 deltok han i sprengningen av NSBs administrasjonsbygning på Jernbanetorget. Sprengningen var en del av operasjon Betongblanding, et koordinert angrep mot jernbanen over hele landet for å vanskeliggjøre overføring av tyske styrker til kontinentet.

Den 2. mai deltok han i raidet mot Politidepartementet, hvor 700 kilo dokumenter ble bragt i sikkerhet etter at nazi-myndighetene hadde begynt å destruere sine arkiver.

Etter krigenRediger

Etter verdenskrigen reiste Pevik tilbake til sitt fødested, Oregon i USA, der han døde i 1974.

UtmerkelserRediger

Da kronprins Olav vendte tilbake til Norge 13. mai 1945 og kjørte gjennom Oslo i åpen bil med medlemmer av Oslogjengen som livvakt, var Pevik sjåfør for kronprinsens bil. For denne innsatsen ble Pevik, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».[2] Pevik ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[3] og den britiske utmerkelsen Military Cross.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Rydne, Jon H. (18. august 2018). «Agenten som senere ble kronprins Olavs sjåfør, skjøt og drepte en svensk mann på norsk militærkontor i Stockholm. Hvem var svensken og hvorfor ble han drept?». VG. s. 26-28. 
  2. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 202.
  4. ^ «Britiske utmerkelser til norske og en svensk statsborger for fortjenester under krigen», Verdens Gang, 21. juli 1948.

LitteraturRediger

  • Jan Christensen: Oslogjengen Orion Forlag, 2005
  • Erik Gjems-Onstad: LARK: Milorg i Trøndelag 1940-1945 Midt-Norge Forlag, 1990
  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, bind II, Gyldendal Norsk Forlag, 1948