Åpne hovedmenyen
Johnny Pevik
Født18. februar 1913
Død19. november 1944 (31 år)
henrettelse
Søsken Arthur Pevik
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelse St. Olavsmedaljen med ekegren

Johnny Pevik (født 18. februar 1913 i Oregon, USA, død 19. november 1944 i Trondheim) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig som gjorde tjeneste i Kompani Linge. Pevik deltok blant annet i et mislykket forsøk på å likvidere Henry Oliver Rinnan.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Pevik var sønn av utvandrerne Ludvik Martin Pevik fra Bjugn og Johanne (født Johansen) fra Frøya. Han var bror av motstandsmannen Arthur Pevik. Brødrene vokste opp i Sør-Trøndelag etter at familien flyttet tilbake til Norge.

Pevik arbeidet som bygningssnekker. Ved den tyske invasjonen av Norge i 1940 tjenestegjorde han i nøytralitetsvakten. Han ble tatt som krigsfange, men etter tre døgn flyktet han og deltok i kampene i Norge fram til juni 1940.

Andre verdenskrigRediger

Ifølge Malcolm Munthe, som i 1940 var assisterende militærattaché ved den britiske legasjonen i Stockholm, var Pevik den første fra Trøndelag som kontaktet ham i et forsøk på å skaffe våpen, ammunisjon og hjelp til å opprette radiokontakt mellom Trondheim og London.[trenger referanse] Munthe satte Pevik i kontakt med Special Operations Executive, og i den følgende tiden arbeidet han som kurer mellom Trondheim og Stockholm. I februar 1942 ble han knyttet til operasjon Lark i Trondheim med Odd Sørli som leder. Formålet var å opprette Milorg-grupper i området. Han jobbet blant annet tett sammen med Herluf Nygaard, Øivind Sørli og Herbert Helgesen[1]. I mai reiste han til England og ble innrullert i Kompani Linge.

Den 3. mars 1943 dro Pevik sammen med Linge-karen Nils Uhlin Hansen fra Shetland med en våpenlast ombord i fiskeskøyta «MK Siglaos». Våpnene ble losset ved Lyngvær og senere smuglet til Milorg i Trondheim pakket i fisketønner og tønner merket «revemat».

Natten mellom 6. og 7. oktober 1943 deltok Pevik i et mislykket forsøk på å likvidere Henry Oliver Rinnan.

Den 10. november 1943 ble Pevik arrestert av Gestapo etter en tragisk misforståelse. Da han på et oppdrag sammen med Knut Brodtkorb Danielsen tok kontakt med hjemmefronten i Harran, fattet disse mistanke om at Pevik og Danielsen kunne være Rinnans provokatører. Identiteten deres ble sjekket ut mot hjemmefrontens kontakt ved den norske legasjonen i Stockholm, som ikke var tilstrekkelig informert og feilaktig opplyste at det ikke skulle være noen SOE-agenter i området. De to ble dermed angitt til Gestapo av sine egne, som nå var overbevist at de var tysk-kontrollerte provokatører. Danielsen klarte å komme unna og senere over til Sverige, mens Pevik ble tatt og ført til Trondheim.

Pevik ble utsatt for grov tortur på Gestapo-hovedkvarteret Misjonshotellet i Trondheim. Ifølge senere opplysninger fra Henry Rinnan ble han særlig stygt mishandlet, men ga ingen opplysninger.

Den 19. november 1944 ble Pevik i hemmelighet hengt på Misjonshotellet i Trondheim etter ordre av Gestapo-sjef Gerhard Flesch. Ifølge tyske vitner i den senere rettssaken mot Flesch ble Pevik henrettet uten dom. Flesh skal ha gitt ordre om at fangen måtte «forsvinne» i henhold til Hitlers Nacht und Nebel Erlass.

 
St. Olavsmedaljen med ekegren

En veg ved Havstein kirke i Trondheim er oppkalt etter Johnny Pevik. Han ble post mortem tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Nygaard, Herluf (1982). Tortur, flukt og gisler til tross: hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. Trondheim, Eget forlag.
  2. ^ Gjems-Onstad, Erik (red)(1995). Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo, Grøndahl Dreier.

LitteraturRediger

  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge – Gyldendal (1948)
  • Fredrik Widmark (1974). Kampen om Thamshavnbanen II : SS Kommando Drondtheim. Orkanger: F.J. Widmarks forlag. 
  • Erik Gjems-Onstad: Lark: Milorg i Trøndelag 1940 – 1945 – Midt-Norge Forlag (1990)
  • Arnfinn Moland: Over grensen? – Orion (1999)
  • Jan Christensen: Oslogjengen – Orion (2005)

Eksterne lenkerRediger