Åpne hovedmenyen

Henri Becquerel

fransk ingeniør og fysiker
Henri Becquerel
Portrait of Antoine-Henri Becquerel.jpg
FødtAntoine Henri Becquerel
15. desember 1852
Paris
Død25. august 1908 (55 år)
Le Croisic
Gravlagt Manoir de Pen Castel
Far Edmond Becquerel
Barn Jean Becquerel
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand, École Polytechnique (1872–), École nationale des ponts et chaussées (1874–)
Beskjeftigelse Fysiker, ingeniør, universitetslærer, kjernefysiker, kjemiker
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society (1908–), Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet (1889–), Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1904–), National Academy of Sciences (1905–), American Philosophical Society (1902–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1903), Helmholtz-medaljen (1906), offiser av Æreslegionen (1900), ridder av Æreslegionen (1882), Rumfordmedaljen (1900), Prix La Caze de l'Académie des sciences (1883), Barnard-medaljen (1905), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerÉcole Polytechnique
Muséum national d'histoire naturelle
École nationale des ponts et chaussées
Fagfeltfysikk, kjemi
Doktorgrads-
studenter
Marie Curie
Kjent forOppdagelsen av radioaktivitet
Akademisk gradBachelor of Science, doctor scientiarum
Signatur
Henri Becquerels signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1903

Antoine Henri Becquerel (født 15. desember 1852 i Paris, død 25. august 1908 i Le Croisic) var en fransk fysiker, nobelprisvinner og en av oppdagerne av radioaktivitet. Han var sønn av fysikeren Alexandre-Edmond Becquerel og barnebarn av vitenskapsmannen Antoine César Becquerel.

Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.

I 1896 oppdaget han ved en tilfeldighet radioaktivitet mens han studerte uranmineraler. Den 27. mai 1889 ble han medlem av Det franske vitenskapsakademiet.[1] I 1900 mottok han Rumfordmedaljen for oppdagelsen av urans radioaktivitet og ble gjort offiser av Æreslegionen.[2][3] I 1903 mottok han Nobelprisen i fysikk sammen med Marie og Pierre Curie.[4] Han ble også gitt medlemskap i Accademia Nazionale dei Lincei og Det prøyssiske vitenskapsakademiet.

Becquerel døde i forholdsvis ung alder i 1908, bare 55 år gammel. Dødsårsaken er ukjent, men ved hans død hadde han store brannsår på kroppen, antakeligvis etter å ha vært utsatt for radioaktiv stråling.[5] Faren ved ioniserende stråling var ukjent på den tiden.

Han fikk SI-enheten becquerel (Bq) og uranmineralet becquerelitt oppkalt etter seg, i tillegg ble nedslagskrateremånen og Mars gitt hans navn.

Becquerel (Martian crater).jpg

ReferanserRediger

  1. ^ «Membres de l'Académie des sciences depuis sa création: Henri Becquerel». Académie des sciences (fransk). Besøkt 25. mai 2019. 
  2. ^ «Award winners : Rumford Medal» (engelsk). The Royal Society. Besøkt 25. mai 2019. 
  3. ^ «Henri Becquerel: Biographical» (engelsk). The Nobel Prize. Besøkt 25. mai 2019. 
  4. ^ «The Nobel Prize in Physics 1903» (engelsk). The Nobel Prize. Besøkt 25. februar 2019. 
  5. ^ Carolyn Gramling (28. februar 2011). «Benchmarks: Henri Becquerel discovers radioactivity on February 26, 1896». EARTH Magazine (engelsk). Besøkt 25. mai 2019. 

Eksterne lenkerRediger