Åpne hovedmenyen
Hege Brækhus
Hege Brækhus .jpg
Født7. april 1949 (70 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo (1975), Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (1995)
Beskjeftigelse Jurist, skribent
Nasjonalitet Norge
Akademisk gradCandidatus juris
Stilling(er)Professor emerita

Hege Brækhus (født 7. april 1949) er norsk jurist og forsker i rettsvitenskap. Brækhus er professor emerita ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT).[1] Hun har juridisk embetseksamen fra Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) og er dr. juris fra UiT.

Brækhus har forsket på områdene familie-, kvinne- og trygderett og i tillegg undervist om familie- og pensjonsrett samt likestillings- og diskrimineringsrett. Hun har en omfattende vitenskapelig publikasjonsliste, spesielt om emner omkring kvinners rettslige stilling. Dette engasjementet viste seg tidlig i hennes karriere. Hun ble medlem nr. 48 og senere styremedlem i Jussbuss. Jussbuss, som ble stiftet i 1971, eksisterer fortsatt som et i hovedsak rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter ved Universitetet i Oslo.

Brækhus hadde produksjonsansvaret på vegne av Juristforeningen i episoden «Voldtekt i ekteskapet» [2]. Den ble vist 13. desember 1973 og skapte umiddelbart debatt. Jurister og polititjenestemenn ga uttrykk for tvil om at det i det hele tatt var mulig å anvende voldtektsbegrepet i ekteskapelige forhold. Episoden var en del av TV-serien Retten er satt, som gikk fra 1963 til 1975 [3]. Hun var også involvert ved opprettelsen av landets første krisetelefon (1975) for mishandlede kvinner - forløperen til krisesenterbevegelsen i Norge.

Siden 2006 har hun bidratt i flere offentlige kommisjoner og utvalg som Likelønnskommisjonen, Diskrimineringslovutvalget,[4] og Barnefamilieutvalget.[5]

I 2015 fikk Brækhus UiTs likestillingspris[6] og i 2019 har hun utgitt boken Nærhet og frihet.[7] Brækhus spør i denne boken om familien – slik vi kjenner den – er rettferdig. Artiklene er skrevet over en lang tidsperiode, og behandler utviklingen av likestilling i familien.

UtdanningRediger

Brækhus oppnådde graden Cand. Jur. ved Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo i 1975 og tok doktorgraden (Dr. juris) ved Det juridiske fakultet, UiT i 1995 med avhandlingen «Mor kan ikke bli syk. Om uførepensjon til husmødre etter folketrygdloven i et kvinnerettslig perspektiv». Avhandlingen drøfter vilkårene for husmødres mulighet for å bli uførepensjonister og analyserer kriterier for hvem som defineres som husmor. Spørsmålene er satt inn i en større sammenheng ved at blant annet berettigelsen av forsørgelse i ekteskapet og innholdet i likestilling mellom mann og kvinne i hjemmet tas opp til diskusjon.

YrkeserfaringRediger

Brækhus startet sin yrkeskarriere som konsulent i Distriktenes utbyggingsfond, Oslo i 1975. Etter to år ble hun dommerfullmektig ved Vesterålen Sorenskriverembete i 1977. I 1979 startet hun som advokatfullmektig hos Advokat Rigmor Røger på Stokmarknes. Her arbeidet hun til 1981. Mens hun var advokatfullmektig underviste hun i rettslære ved AOF og Folkeuniversitetet i Vesterålen. I 1981 etablerte hun advokatfirmaet Brækhus og Elvenes på Sortland sammen med advokat Håkon Elvenes. Hun flyttet til Tromsø i 1984 for å bli amanuensis ved det nyopprettede Institutt for rettsvitenskap ved UiT. Fra 1984 har UiT vært hennes arbeidsplass, som amanuensis til 1995, førsteamanuensis (ved Det juridiske fakultet) til 2005, og som professor samme sted fram til ut april 2019.

I tillegg var hun i perioden 1988 – 1991 kretsmekler for Troms og Vest-Finnmark, medlem av Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms i 1990 – 1991, medlem av Klagenemnda for likestilling fra 2000 til 2005 og i perioden 2009 til 2013 arbeidet hun som dekan ved Det juridiske fakultet, UiT.[8]

ForskningsoppholdRediger

Brækhus har bak seg flere forskningsopphold i utlandet. I 1992 – 1993 var hun Visiting Fellow ved European University Institute i Firenze, Italia. I studieåret 1997 – 1998 var hun Visiting Scholar ved Berkeley, School of Law i California, USA. Hun var Visiting Fellow ved School of Law, University of Warwick, Storbritannia i 2002 – 2003 og Visiting Professor ved Dipartimento de Scienze Giuridiche, Università Ca' Foscari i Venezia i studieåret 2007 – 2008. Våren 2014 var hun Visiting Scholar ved University of California Los Angeles, School of Law i California, USA.

Brækhus har innehatt en rekke tillitsverv både ved og utenfor UiT i løpet av sitt yrkesaktive liv. Fram til 2009 var det å være instituttleder og dekan ved UiT et tillitsverv. Hun var valgt instituttleder ved Institutt for rettsvitenskap/Det juridiske fakultet i 1988 – 1989 og igjen i 1995 - 1997. Hun var valgt prodekan ved Det juridiske fakultet i 2000 – 2001, og dekan samme sted i to perioder - fra 2001 – 2002 og 2005 – 2007. I tillegg kan følgende tillitsverv ved UiT nevnes: Kontaktperson for Nettverk for kvinner i forskning 1988 – 1994. Nettverket var en forløper for Senter for kvinne- og kjønnsforskning hvor hun var styrets nestleder fra 1999 – 2002 og styremedlem i 2006 – 2007. Hun var leder av Universitetsrådet våren 2002 og brukerrepresentant i Utsmykkingsutvalget for Teorifagbygget i 2006 – 2007.

På nasjonalt plan har hun i tillegg til å være medlem av regjeringens likelønnskommisjon i 2006 – 2008, diskrimineringslovutvalg[4] i 2007 – 2009 og utvalg om støtte til barnefamiliene[5] 2015 - 2016, hatt en rekke andre tillitsverv. Blant annet var hun medlem av arbeidsgruppen for utredning av kvinne- og kjønnsforskning i Norges forskningsråd i 1995-1996, av Styringsgruppa for miljørett samme sted i 1996 – 2001, i fagkomiteen for rettsvitenskap (1998 – 2000) og i utredningsgruppe om rett og demokrati også dette i Norges forskningsråd høsten 2005. Hun satt i responsgruppa for rettssikkerhet for senildemente i Sosialdepartementet i 1996, var ordfører i Nasjonalt fagmøte for juridiske fag høsten 1996 og våren 2002, var medlem av Redaksjonsrådet i Kritisk Juss i 1999 – 2002 og medlem av juryen for Juristforbundets rettssikkerhetspris 2013 – 2017.

ReferanserRediger

  1. ^ UiT: Hege Brækhus
  2. ^ NRK (13. desember 1973). «Voldtekt i ekteskapet». NRK. Besøkt 31. mars 2019. 
  3. ^ NRK (27. mars 1963). «Retten er satt». NRK. Besøkt 31. mars 2019. 
  4. ^ a b Regjeringen: NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern— Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK
  5. ^ a b Regjeringen: NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene
  6. ^ Trude Haugseth Moe (1. september 2015). «Gir bort prispenger til masterstipender». UiT Norges arktiske universitet. Besøkt 31. mars 2019. 
  7. ^ Fagbokforlaget (21. februar 2019). «Nærhet og frihet». Fagbokforlaget. Besøkt 31. mars 2019. 
  8. ^ Fagertun, Thoralf (7. mai 2009). «Her er de nye dekanene». UiT Norges arktiske universitet. Besøkt 31. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger