Heavy metal

sjanger innen rockemusikk
(Omdirigert fra «Heavy-metal»)

Heavy metal (ofte bare metal, fornorsket tungmetall eller tungrock) er en sjanger innen rockemusikken som oppstod sent i 1960- og begynnelsen av 1970-årene, hovedsakelig i Storbritannia og USA. Sjangeren kjennetegnes ofte av sterkt forsterkede og forvrengte gitarer, og drivende og tunge rytmer. Lydbildet kan ofte beskrives som «aggressivt», «mørkt» og/eller «dystert».

Heavy metal
Opprinnelse:Hardrock
Blues rock
Psykedelisk rock
Sted og tid:Sent i 1960-årene i USA og Storbritannia
Vanlige instrumenter:GitarTrommerBassgitarKeyboard
Popularitet:Verdensbasis, hadde sin storhetstid i 1980-årene
Sjangerslektninger
Hardrock  · Grunge
Undersjangere
Black metal  · Death metal  · Djent  · Doom metal  · Groove metal  · Industriell metal  · New Wave of British Heavy Metal  · Power metal  · Progressiv metal  · Shred metal  · Sludge metal  · Speed metal  · Stoner metal  · Symfonisk metal  · Tradisjonell metal  · Thrash metal  · Viking metal
Krysningsjangere
Alternative metal  · Christian metal  · Crossover thrash  · Folk metal  · Funk metal  · Glam metal  · Gothic metal  · Grindcore  · Melodisk black metal  · Metalcore  · Nu metal  · Nyklassisk metal  · Punk metal  · Rapcore  · Symfonisk black metal

Fra tidlig i 1970-årene til midten av 1980-årene var heavy metal og hardrock i praksis synonymer, og ble benyttet for å beskrive musikken til forskjellige band som Black Sabbath, Deep Purple, Led Zeppelin, Alice Cooper, Aerosmith, AC/DC, Judas Priest, Iron Maiden og Def Leppard. Sjangerbegrepene klassisk hardrock og tradisjonell metal oppsto i 2000-årene for å beskrive musikken til de første «heavy metal»-bandene. Etter hvert som heavy metal utviklet seg som populærmusikalsk stil, oppsto undersjangere som speed metal, thrash metal, power metal. Bandene som ble etablert i slutten av 1980-årene og senere var ofte dystrere og tyngre. Fra 2010-årene har begrepet heavy metal blitt en samlebetegnelse for mange undersjangre av metal-musikk.

Historie

rediger

Opphav (1960-årene)

rediger

Heavy metal er en videreutvikling av blues, rhythm and blues, bluesrock og rock. Stilen sprang ut av hardrock-band som mellom 1967 og 1974 blandet blues og rock, og på den måten skapte en hybrid bestående av tung musikk hvor lydbildet ble konsentrert rundt gitarene og trommene.

Amerikansk bluesmusikk var ganske populært blant de britiske rockerne i 1960-årene. Band som The Rolling Stones og The Yardbirds spilte cover-låter som var originalt spilt inn med akustiske gitarer, men de spilte inn låtene med elgitarer og høyere tempo.

The Who og The Kinks regnes som proto-heavy metal med sine låter med power-chords og mer aggressive måter å spille slagverk på. The Kinks' «You Really Got Me» fra 1964, ble av noen ansett som en av de første heavy metal-sangene. Det var også den første sangen med power-chord-riff som gikk igjen og igjen i sangen. En annen «tidlig heavy metal sang» er Blue Cheers coverversjon av «Summertime Blues» (1968), mens «Helter Skelter» og «Revolution» av The Beatles satt en ny standard til «distortion-en» og aggressiviteten i et pop-album.

Heavy metal blir til (sent 1960, tidlig 1970-årene)

rediger

Utgivelsene fra Led Zeppelin, Black Sabbath og Deep Purple i 1969 og 1970 var stilskapende for sjangeren. Mange av de bandene som opprinnelig ble karakterisert som heavy metal (Led Zeppelin, Deep Purple, UFO og Uriah Heep) er nå ofte kalt hardrock-band, da undersjangere har gitt klarere definisjoner.

Glam metal

rediger

Utdypende artikkel: Glam metal

Heavy metal vokste i popularitet fra slutten av 1960-årene gjennom 1970-årene, og nådde sitt høydepunkt i 1980-årene. I 1980-årene oppstod det bl.a. en undersjanger kalt glam metal (også kalt «hair metal») i USA, der det ble konsentrert veldig mye på kostyme, sceneshow og ikke minst håret, som ofte var helt dekket i hårspray og vannstoffer. Sjangeren ble ofte sett på som hardrock istedenfor metal. Denne sjangeren skaffet heavy metal mange tilhengere, men ble også mislikt av andre tilhengere av metal, og mange band ble ofte kritisert for at de bare ville tjene penger.

New Wave of British Heavy Metal

rediger

Utdypende artikkel: New Wave of British Heavy Metal

New Wave of British Heavy Metal (NWOBHM) (direkte oversatt, «den nye bølgen med britisk heavy metal») oppstod på slutten av 1970-årene i både heavy metal og speed metal-sjangeren og var en reaksjon på den tidens frafall av heavy metal-band. Sjangeren vokste seg stor gjennom 1980-årene med band som Iron Maiden, Judas Priest og Motörhead i spissen. Det ville vise seg at disse bandene samt andre som bla Diamond Head ville bli veldig viktig for utviklingen av thrash metal.

Ekstrem metal

rediger

I undergrunnen og i lokale miljøer ble det på ulike tidspunkt i 1980-årene utviklet mer ekstreme former for heavy metal. Disse var thrash metal, death metal og black metal. Death metal og black metal ble dannet på midten av 1980-årene av band som Celtic Frost, Venom og Bathory. Det første norske anerkjente bandet var Mayhem fra Ski. Ekstrem metal er brukt som en fellesbetegnelse på all ekstrem heavy metal. Det vil si hovedsakelig death, black og thrash metal, men det er andre band som også regnes som ekstreme, selv om de ikke går under disse sjangrene. Et eksempel på dette er Opeth, som lager progressiv metal som ofte når «ekstreme høyder». Opeth blir derfor sett på av mange som et ekstremt progressivt metal-band.

Heavy metal mister status (1990-årene)

rediger

I 1990-årene kom en periode med dårligere kår for heavy metal, da grunge rock og band som Nirvana slo gjennom. Nirvana-albumet Nevermind fra 1991 endret ene og alene mye av fokuset og populariteten.[1] Mange heavy metal-band begynte å eksperimentere med andre sjangere da heavy metal ble preget av stagnasjon. Det var på denne tiden norsk black metal tok av; ikke på grunn av grunge rock, men som en reaksjon på lite variert og kommersiell heavy metal.[2] Selv om det var «MTV-band» som spilte glam/«pop metal» som merket størst reduksjon i popularitet, påvirket det også hardere band, i tillegg til veletablerte band som Judas Priest og Iron Maiden.[1] I tillegg til grunge rock sørget også band som Limp Bizkit og Korn for å undergrave de tradisjonelle heavy metal-sjangrene fra midten av 1990-årene og utover. De nye kommersielle suksessene kom nesten utelukkende fra USA, og har ofte blitt referert til som «New Wave of American Heavy Metal», som en nyere variant av «New Wave of British Heavy Metal» som var en stor bølge med heavy metal-band fra Storbritannia rundt 1980.

New Wave of American Heavy Metal

rediger

Utdypende artikkel: New Wave of American Heavy Metal

New Wave of American Heavy Metal (NWOAHM) (direkte oversatt, «den nye bølgen med amerikansk heavy metal») var en bølge hvor mange amerikanske band i 1990-årene (og slutten av 1980-årene) kombinerte hardcore punk med heavy metal og skapte sjangeren metalcore som kom til å bli meget populær blant unge (spesielt i USA) som ikke tidligere var tilhengere av heavy metal. En annen sjanger som ble skapt på dette tidspunktet var groove metal av pionerene Exhorder, og gjort populært av blant annet Pantera. Begrepet NWOAHM regnes ikke som en egen sjanger, slik som NWOBHM ofte brukes. En annen viktig sjanger som ble skapt i denne perioden er nu metal, i tillegg til den mindre populære sludge metal.

Tilbake i varmen (2000-årene–d.d.)

rediger

Rundt år 2000 fikk heavy metal tilbake sin popularitet sammen med hardrock, og en bølge av ungdommer kastet seg på «moten». En av grunnene til den brå gjenopplivingen av heavy metal og hardrock var Internett sin utbredelse. Internett ville vise seg å spille en stor rolle for musikken. Som ild i tørt gress ble ungdommer kjent med ny musikk og band som ikke hadde fått like mye mediapublisitet tidligere, selv om det var heavy metal-band med lange karrierer. I dag er heavy metal en av de største sjangrene med noen av de mest lojale tilhengerne verden over.[trenger referanse]

Europeisk heavy metal har på mange måter skilt seg fra amerikansk siden 2000-årene. I USA har heavy metal-scenen vært dominert av death metal, post-thrash metal og hardcore-inspirerte band. I Europa har heavy metal holdt seg mer tradisjonelle når det gjelder de melodiske sjangrene, og har mye mer folk, viking og black metal. Dette har en sammenheng med at alle sjangrene stammer fra nettopp disse kontinentene. I Europa har melodisk death metal som oppstod i Sverige i 1990-årene vokst, mens europeisk thrash metal i motsetning til den amerikanske generelt er mindre hardcore-inspirert, og mer tradisjonell eller black metal-inspirert.

Metal-sjangere

rediger
Black metal

Utdypende artikkel: Black metal

Black metal utviklet seg som en protest mot death metal, og imaget er mørkt og dystert. Sangtekstene er ofte satanistiske eller anti-kristne. Black metal er mest kjent for rå, hurtig og primitiv instrumenthåndtering, sataniske eller anti-kristne tekster og skrikende vokal. Uttrykket black metal kom fra albumet med samme navn av bandet Venom, men stilen i seg selv utviklet seg hovedsakelig fra det svenske bandet Bathory.

Death metal

Utdypende artikkel: Death metal

 
Norske Zyklon

Death metal er en undersjanger av heavy metal og videreutvikling fra den amerikanske thrash metal-scenen. Utviklingen av death metal startet på begynnelsen av 1980-årene. Death metal tar oftest i bruk meget brutalt, teknisk spill og growl-vokal. Sangene handler vanligvis om voldelige temaer.

Doom metal

Utdypende artikkel: Doom metal

Folk metal

Utdypende artikkel: Folk metal

 
Bilde av den færøyske gruppa Týr.

Rundt 1990 begynner band å blande folkemusikk med heavy metal i sterkere grad enn tidligere. Før var eventyr og myter kun enn del av sangtekstene blant enkelte band, men nå skulle ble det skapt en helt ny sjanger som tok i bruk folkeinstrumenter som fele, trekkspill og fløyte i musikken, i tillegg til å danne et lydbilde som kan assosieres med eventyr, bygdemusikk og til dels klassisk musikk.

Glam metal

Utdypende artikkel: Glam metal

Glam metal var meget populært i 1980-årene og ble noen ganger kalt hair metal. Bandene var mest kjente for bruken av sceneshow, glorete og feminine klær og utseende, samt appellere til et bredt publikum ved å lage fengende myke heavy metal-låter.

Gothic metal

Utdypende artikkel: Gothic metal

Groove metal

Utdypende artikkel: Groove metal

 
Brasilianske Sepultura

Groove metal er en undersjanger av heavy metal. Sjangeren utviklet seg ut ifra thrash metalen samt 1980-årenes tradisjonell heavy metal og hardcore punk. Sjangeren kjennetegnes ved at den ofte varierer mellom raske thrash-rytmer og tregere og mer melodiøse deler for å få en mer fengende og «groovy» stil.

Industriell metal

Utdypende artikkel: Industriell metal

 
Tyske Rammstein med Apocalyptica

Industrial metal er en musikksjanger basert på heavy metal blandet med industrielle keyboardlyder og forvrengte gitarer og i noen tilfeller elektronisk musikk. Vokalen på industrielle metal-band kan være rå, men også ren vokal brukes i mange band.

Power metal

Utdypende artikkel: Power metal

Power metal er en undersjanger av heavy metal. Grunnsettingen for stilen er episk lyd, vanligvis i «høy hastighet» og med fengende melodier. Tekstene er ofte inspirert av science fiction, mytologi og fantasy. Power metal er kjent for å være mer optimistisk enn de fleste andre metal-sjangrene, og kalles derfor av og til «happy metal». Power metal-vokalen er generelt sett «ren», og går ofte i et høyt register og falsett. Dette krever ganske mye av vokalisten, og derfor er det sjeldent at man finner en power metal-vokalist som gjør mer enn å synge på scenen. Bandet som regnes som grunnleggere av power metal er det tyske bandet Helloween med albumene Keeper of the Seven Keys part 1 og 2.

Progressiv metal

Utdypende artikkel: Progressiv metal

 
Dream Theater, verdens mest kjente progressiv metal band

Progressiv metal er en undersjanger av heavy metal som oppstod i 1980-årene. Progressiv metal kan beskrives som heavy metal med de samme kjennetegnene som progressiv rock: kompliserte og varierte oppbygninger, hastigheter og stilarter.

Sludge metal

Utdypende artikkel: Sludge metal

Sludge metal ble opprettet sent i 1980-årene som en hybrid av hardcore punk og doom metal. Riffingen er som regel seig og tung som i doom metal, mens vokalistene skriker som i hardcore punk. Trommingen er også veldig lik den typiske hardcore-stilen.

Speed metal

Utdypende artikkel: Speed metal

 
Legendariske Judas Priest.

Speed metal er en undersjanger av heavy metal. Speed metal er en tradisjonell heavy metal-sjanger som utføres med en jevnere og ofte raskere riffing for å oppnå en mer stødig og fengende rytme. Speed metal er ofte en sjanger man bruker om enkelte sanger, men også enkeltband band blir kalt speed metal.

Stoner metal

Utdypende artikkel: Stoner metal

Stoner metal karakteriseres ved tunge og seige heavy metal-riff, til dels med elementer av blues rock i seg. Stilen utviklet seg fra stoner rock som oppsto på begynnelsen av 1990-årene.

Tradisjonell metal

Utdypende artikkel: Tradisjonell metal

Tradisjonell metal er en beskrivelse på heavy metal-band som lager musikk de fleste kjenner som «heavy metal», i stil med sjangeren slik den oppstod i 1970-årene.

Thrash metal

Utdypende artikkel: Thrash metal

 
Kerry King fra Slayer

Thrash metal er en undersjanger av heavy metal, og har sin opprinnelse sent i 1970-årene og begynnelsen 1980-årene, da flere heavy metal-band begynte å skape en ekstrem variant av speed metal, med sterkt fokus på en kombinasjon av brutalitet og teknikk i gitar-riff, gitar-soloer og aggressiv tromming. De fire store amerikanske thrash metal-bandene i historien er Metallica, Slayer, Anthrax og Megadeth.

Viking metal

Utdypende artikkel: Viking metal

 
Svenske Amon Amarth

Viking metal er en undersjanger av heavy metal. Viking metal er en slags «rolig variant av black metal» som ofte preges av en til dels lystig og til dels tung rytmisk folkloristisk norrøn stil, og bruk av nasjonale/lokale instrumenter som del av lydbildet (i tillegg til det typiske metal-lydbildet). De fleste band under denne sjengeren høres veldig forskjellig ut selv om man kan finne igjen den samme lyden. Viking metal-band har vanligvis pyntet albumene eller logoene med inspirasjon fra norrøn mytologi, fantasi eller romantisk kunst.

Krysningssjangere

rediger

Krysningssjangrene metalcore og nu metal regnes hovedsakelig som egne sjangere, og ikke direkte «undersjanger» av heavy metal. I de fleste tilfellene har bandene bare brukt elementer fra heavy metal, eller hatt det som et utgangspunkt i musikken sin for så å krysse det med andre sjangere som f.eks. hardcore punk, elektronisk musikk, hiphop og pop. Sjangrene hates av mange «ekte» heavy metal-tilhengere, nettopp fordi disse «uekte» sjangrene assosieres med heavy metal og fanges opp av ungdommer som ikke har interesser for de øvrige heavy metal-sjangrene.

Alternativ metal

Utdypende artikkel: Alternativ metal

Grindcore

Utdypende artikkel: Grindcore

Metalcore

Utdypende artikkel: Metalcore

Metalcore er en musikksjanger som ble utviklet i USA sent i 1980-årene. Sjangeren kan beskrives som en krysning av amerikansk death metal, thrash metal, heavy metal og hardcore punk.

Nu metal

Utdypende artikkel: Nu metal

Nu metal er en musikksjanger som ble utviklet i USA på midten av 1990-årene. Band valgte å krysse moderne metal med ulike stilarter, inkludert industrial metal, funk rock, elektronisk musikk, Grunge, punk rock, groove metal og eksperimentell alternativ rock. Bandet Korn fra California regnes som grunnleggeren av nu metal-stilen.

Se også

rediger

Litteratur

rediger
  • Colin Larkin (red): The Guinness Who's Who of Heavy Metal, Guinness World Records Limited, 416 s. ISBN 0851126561
  • Daniel Bukszpan: The Encyclopedia of Heavy Metal, Sterling, 300 s. ISBN 0760742189
  • Eric Danville: The Official Heavy Metal Book of Lists, Backbeat, 300 s. ISBN 0879309830
  • Garry Sharpe-Young: Metal: The Definitive Guide, Jawbone Press, 495 s. ISBN 1906002010
  • Deena Weinstein: Heavy Metal: The Music And Its Culture, Revised Edition, Da Capo Press, 368 s. ISBN 0306809702

Referanser

rediger
  1. ^ a b Kahn-Harris, Keith (2007). Extreme metal: Music and Culture on the Edge (på engelsk). Oxford, Storbritannia: Berg Publishers. ISBN 978-184520-399-3. 
  2. ^ Rem, Håvard (2010). Innfødte skrik: Norsk svartmetall (på bokmål). Oslo: Schibsted Forlag. ISBN 978-82-516-2607-1. 

Eksterne lenker

rediger