Opeth

svensk progressiv metallband

Opeth er et progressiv metal-band fra Sverige. Bandet ble startet i 1990. Mikael Åkerfeldt er det eneste gjenværende medlemmet fra starten. Peter Lindgren forlot Opeth våren 2007, etter å ha vært fast medlem siden 1991. Hans erstatning ble Fredrik Åkesson, tidligere medlem av blant annet Arch Enemy.[1]

Opeth
Metal band Opeth live at Tuska (Finland) 2006.jpg
OpphavStockholm, Sverige (1990)
Periode1990-
Sjanger Progressiv death metal,
Progressiv metal,
Progressiv rock
Aktive år1990
PlateselskapRoadrunner Records
Nettstedhttp://www.opeth.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Mikael Åkerfeldt
Fredrik Åkesson
Martin Mendez
Martin Axenrot
Joakim Svalberg
Tidligere medlemmer
Peter Lindgren
David Isberg
Andreas Dimeo
Kim Pettersson
Johan DeFarfalla
Stefan Guteklint
Mattias Ander
Nick Döring
Anders Nordin
Martin Lopez
Per Wiberg

Opeth logo

Selv om Opeth har en solid forankring i skandinavisk death metal, har de også innarbeidet innflytelse av progressiv musikk, folk, blues rock, og jazz i sine komposisjoner. Mange komposisjoner inkluderer intro- mellomspill eller outroer spilt med akustisk gitar, og sterke dynamiske skift i form av hyppig og uforutsigbar veksling mellom akustiske partier og tunge riff. Vokalen veksler mellom såkalt growling og ren vokal.

Opeth har utgitt 13 studioalbum, to konsertalbum, to samlebokser, og to DVD-er. Bandet kom med sitt debutalbum Orchid i 1995, men fikk ikke oppleve global kommersiell suksess før 2003-utgivelsen Damnation som debuterte i nummer 192 på Billboard 200. Opeths niende studioalbum, Watershed, ble utgitt 3. juni 2008 og gikk inn på Billboard 200 som nummer 23.

Opeth blir dannet og det først albumet utgitt (1990–1994)Rediger

Opeth ble opprinnelig etablert som et death metal-band i 1990 i Stockholm, Sverige, av vokalist David Isberg. Isberg spurte tidligere Eruption-medlem Mikael Åkerfeldt å bli med i bandet som bassist. Da Åkerfeldt dukket opp på bandøvingen dagen etter Isberg inviterte ham, var det klart at Isberg ikke hadde fortalt bandmedlemmene, inkludert daværende bassist, at Åkerfeldt skulle bli med. Den påfølgende krangelen førte til alle medlemmene, bortsett fra Isberg og Åkerfeldt, forlot bandet for å jobbe på et eget prosjekt. Bandet fikk navn etter ordet «Opet», tatt fra Wilbur Smith-romanen Sunbird. I denne romanen er Opet navnet på en by på Månen.

Isberg og Åkerfeldt rekrutterte trommeslageren Anders Nordin, bassisten Nick Doring og gitaristen Andreas Dimeo. Doring og Dimeo forlot bandet etter første opptreden, misfornøyd med bandets langsomme fremgang, og ble erstattet av gitaristen Kim Pettersson og bassisten Johan DeFarfalla. Etter neste show forlot DeFarfalla Opeth og reiste til Tyskland av personlige årsaker, og ble erstattet av Åkerfeldt venn, bassisten Peter Lindgren. Hovedgitarist Pettersson forlot bandet etter neste øving og Lindgren byttet til gitar. Isberg sluttet i 1992 for å bli med i Liars in Wait.[2]

Med tre medlemmer i bandet overtok Åkerfeldt rollen som vokalist, og trioen brukte de neste årene på å skrive og øve inn nytt materiale. Gruppen begynte å fokusere mindre på harde riff, aggresjon og typiske death metal-trekk, og inkorporerte akustiske gitarer og jazz-, prog- og blues-inspirerte partier i musikken, og det var i denne perioden utviklet «kjerneideen» i sitt lydbilde. Bandet fikk i 1994 platekontrakt med Candlelight Records og spilte inn sitt første album, Orchid i 1994.

Morningrise, My Arms Your Hearse og Still Life (1995-1999)Rediger

Opeths andre album, Morningrise, ble gitt ut i 1996 og deres tredje album My Arms, Your Hearse ble utgitt i 1997 med Martin Lopez på trommer og Mikael Åkerfeldt også på bass. Rett etterpå ble bassisten Martin Mendez med. Lopez forlot bandet i 2006 og ble erstattet av blant andre Martin Axenrot fra Bloodbath.

My Arms, Your Hearse ble en markant endring i bandets stil. Borte var de over ti minutter lange sangene, og albumet inneholdt også mindre melodiske deler, mye mørkere enn før. Åkerfeldts sangstil var mer inspirert av death metal, mørkere og mer truende. De fortsatte med denne stilen på sitt fjerde album, Still Life, i 1999. Albumets største suksess var at det forbedret overgangen mellom det akustiske og det tyngre.

Blackwater Park, Deliverance og Damnation (2000-2003)Rediger

I 2001 ga Opeth ut sitt femte album, Blackwater Park, som både var en kritisk og kommersiell suksess og inneholdt en større andel av ren vokal enn de to forrige platene dominert av growl. Med albumet videreutviklet Opeth stilen fra Still Life og med det viser også bandets tendens til å eksperimentere med komplekse akkorder, som i orientalsk-påvirket "Bleak".

Deliverance, Opeths sjette album, ble utgitt i 2002 og toppet Billboards top 100 listen. Albumet er en av de tyngste, og her kommer de episke sangene tilbake på rundt ti minutter. Det syvende albumet Damnation ble spilt inn samtidig med Deliverance, men ble utgitt i 2003 og inneholder bare melodiske sanger uten death metal-deler.

I 2003 ga Opeth også ut Lamentations, en DVD med en to-timers konsert innspilt på Shepherd's Bush Empire.[3]

 
Opeth - Kavarna Rock Fest 2011

Ghost Reveries og Watershed (2004-2009)Rediger

Etter en 16 måneders turné tok bandet en pause mens Mikael Åkerfeldt skrev ny musikk til sitt neste album. Albumet Ghost Reveries ble utgitt i 2005. Tekstene har okkulte temaer. Som bonusspor på Special Edition utgaven av Ghost Reveries var Deep Purple sin melodi "Soldier of Fortune", som også kom som singel 6. mars 2007.[4]

I 2007 forlot gitaristen Peter Lindgren bandet og ble erstattet av Fredrik Åkesson, som blant annet spilte i Arch Enemy. I november ble live-albumet The Roundhouse Tapes gitt ut.

2. juni 2008 ga Opeth ut albumet Watershed, på Roadrunner Records.

Heritage og Pale Communion (2010–)Rediger

Heritage ble utgitt i september 2011, og var det første albumet siden Damnation som ikke inneholdt en growl. Stilen er mer fokusert på den progressive rocken fra 1970-tallet. I forbindelse med albumutgivelsen la bandet ut på en omfattende turné der repertoaret besto av sanger fra det nye albumet og gamle sanger som ikke hadde noen growl-sang. 17. juni 2014 ble Pale Communion utgitt, som i likhet med Heritage ikke inneholder en growl, men som ifølge Mikael Åkerfeldt har sterkere melodiøse sanger og musikk.[5][6][7][8][9][10][11]

MedlemmerRediger

Dagens medlemmerRediger

Tidligere medlemmerRediger

UtgivelserRediger

AlbumRediger

År Tittel Plateselskap Type album Line-up
1995 Orchid Candlelight Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Johan DeFarfalla og Anders Nordin
1996 Morningrise Candlelight Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Johan DeFarfalla og Anders Nordin
1998 My Arms, Your Hearse Candlelight Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez og Fredrik Nordström
1999 Still Life Peaceville Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez og Martin Mendez
2001 Blackwater Park Music For Nations Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez, Martin Mendez og Steven Wilson
2002 Deliverance Music For Nations Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez, Martin Mendez
2003 Damnation Music For Nations Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez og Martin Mendez og Steven Wilson
2004 Lamentations Music For Nations Konsertalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez, Martin Mendez og Per Wiberg
2005 Ghost Reveries Roadrunner Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Peter Lindgren, Martin Lopez, Martin Mendez, Per Wiberg og Martin Axenrot
2008 Watershed Roadrunner Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Fredrik Åkesson, Martin Mendez, Per Wiberg, Martin Axenrot og Nathalie Lorichs
2011 Heritage Roadrunner Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Fredrik Åkesson, Martin Mendez, Per Wiberg, Martin Axenrot, Joakim Svalberg og Alex Acun­a.
2014 Pale Communion Roadrunner Records Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Fredrik Åkesson, Joakim Svalberg, Martín Méndez, Martin Axenrot
2016 Sorceress Nuclear Blast Entertainment Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Fredrik Åkesson, Joakim Svalberg, Martín Méndez, Martin Axenrot
2019 In Cauda Venenum Nuclear Blast Entertainment Studioalbum Mikael Åkerfeldt, Fredrik Åkesson, Joakim Svalberg, Martín Méndez, Martin Axenrot

ReferanserRediger

  1. ^ Blabbermouth.net: Guitarist PETER LINDGREN Quits OPETH; Replacement Announced 17. mai 2007
  2. ^ «Opeth fanclub». web.archive.org. 5. april 2010. Besøkt 16. mars 2021. 
  3. ^ «Opeth Release Four Album Reissues and Continue Tour With Mastodon | Pure Rock News». web.archive.org. 15. mars 2018. Besøkt 16. mars 2021. 
  4. ^ «Soldier of Fortune - Single by Opeth» (engelsk). Besøkt 16. mars 2021. 
  5. ^ «Opeth - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 16. mars 2021. 
  6. ^ «Opeth Official Website - 30th Anniversary Tour on sale now». Opeth Evolution XXX. Besøkt 16. mars 2021. 
  7. ^ «Dream Theater / Opeth / Killswitch Engage / Trivium / Mutiny Within / Taking Dawn - God of War: Blood & Metal - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 16. mars 2021. 
  8. ^ Kupermintz, Eden. «Progress, Erase, Improve? The Case For Progressive Death Metal – Heavy Blog Is Heavy». www.heavyblogisheavy.com (engelsk). Besøkt 16. mars 2021. 
  9. ^ October 2010, Rob Laing 12. «Interview: Mikael Åkerfeldt, Opeth». MusicRadar (engelsk). Besøkt 16. mars 2021. 
  10. ^ «Astra Berlin | OPETH». www.astra-berlin.de. Besøkt 16. mars 2021. 
  11. ^ «Opeth | Biography, Albums, Streaming Links». AllMusic (engelsk). Besøkt 16. mars 2021. 

Eksterne lenkerRediger