«Anthrax» kan også referere til miltbrann.

Anthrax er et amerikansk thrash metal-band. Anthrax er kjent som et av de «fire store» thrash metal-bandene; de andre tre er Slayer, Metallica og Megadeth.[trenger referanse]

Anthrax
Joey Belladonna og Scott Ian
OpphavYonkers, New York
Periode1981-nåtid
SjangerThrash metal
Heavy metal
Aktive år1981
PlateselskapNuclear Blast
Nettstedhttp://www.anthrax.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Joey Belladonna
Jon Donois
Scott Ian Rosenfeld
Frank Bello
Charlie Benante
Tidligere medlemmer
Dan Spitz
John Connelly
Neil Turbin
John Bush
Paul Crook
Rob Caggiano
Dan Lilker
Greg D'Angelo
Matt Fallon
Dan Nelson
Logo
s logo
Andre forhold

Historie rediger

Begynnelsen (1981–1986) rediger

Anthrax ble stiftet i New York i midten av 1981 av de to gitaristene Scott Ian Rosenfeld og Danny Lilker. Navnet Anthrax kom de fram til etter å ha slått opp i en biologibok. De valgte Anthrax (norsk: miltbrann) fordi de syntes navnet hørtes både ondt og kult ut på en gang. Den første vokalisten ble John Connelly (kjent fra Nuclear Assault). Trommeslageren Paul Weiss kom også med og den første bassisten ble Kenny Kushner, som dog viste seg å ikke være god nok for bandet. Kushner ble byttet ut med Paul Kahn, men heller ikke han hadde den erfaringen bandet krevde. Dette resulterte i at Danny Lilker tok over rollen som bassist, og Greg Walls kom inn som andregitarist. Etter kort tid forlot John Connelly og Greg Weiss Anthrax og Greg D'Angelo tok over som trommeslager. Flere vokalister var innom bandet, men Neil Turbin ble den første faste vokalisten.

Anthrax spilte deretter flere mindre konserter lokalt hvor de spilte sanger fra blant annet store NWOBHM-band, foruten også en del egne sanger. I 1984 ga Anthrax ut debutalbumet, Fistful of Metal med oppstillingen Scott Ian Rosenfeld, Dan Spitz, Neil Turbin, Danny Lilker og Charlie Benante. Neste år forlot Neil Turbin og Danny Lilker bandet, og Frank Bello (Charlie Benate sin nevø) og Joey Belladonna tok over. Den nye oppstillingen skulle bli kjent som den «klassiske» Anthrax-oppstillingen og i 1985 ga Anthrax ut album nummer to, Spreading the Disease.

Gjennombruddet og suksessalbumene (1987–1991) rediger

I 1987 gir Anthrax ut albumet Among The Living. Med dette albumet (og to solide album bak seg) slo Anthrax gjennom for fullt. Anthrax er kjent for å ikke ta musikken like seriøst som sine konkurrenter. For Anthrax var det viktigst å ha det gøy, og de brukte mye mer humor enn de andre store thrash metal-bandene fra 1980-tallet Metallica, Megadeth og Slayer. Anthrax var også mye mer åpne om å endre stilen sin og eksperimentere fra starten av. Anthrax har blant annet flere sanger med rap. Mange punk rock-tilhengere møtte på 80-tallet opp på Anthrax-konserter for å skape liv. Snart ble Anthrax kjente for sine «moshpits» hvor tilhengere braste sammen foran scenen og begynte å slåss. Som oftest var det useriøs lekeslåssing, men slike «moshpits» kan ofte ende med at noen bruker vold for alvor og mer eller mindre skader som blåmerker er ikke uvanlig. Anthraxs tredje album, Amog the Linving fra 1987, inneholdt sangen «Caught in a Mosh» som var en form for kampsang om en som blir fanget i en slik «moshpit». I dag er dette en av Anthraxs mest kjente sanger. I 1990 ga Anthrax ut sitt femte album, Persistence of Time. Dette er det siste Anthrax-albumet som har fått over gjennomsnittlig bra kritikk. I 1991 åpnet Anthrax for Iron Maiden på Europa-turneen og i USA deltok de på «Clash of the Titans» turneen med Slayer, Megadeth og Alice in Chains.

Attack of the Killer B's is a compilation album of B-sides, covers and rarities by the thrash metal band Anthrax and the band's last audio album released before vocalist John Bush replaced longtime Anthrax vocalist Joey Belladonna in 1992. The album was released in June 1991 by Megaforce Worldwide/Island Entertainment. The "B's" in the album's title refers to b-sides previously unreleased and compiled for a single release. In 1992 the album was nominated for a Grammy Award in the category Best Metal Performance.

John Bush-perioden (1992–2004) rediger

I 1992 slutter Joey Belladonna som vokalist i Anthrax og den tidligere Armored Saint-vokalisten John Bush tok over. Etter å ha gitt ut 4 studioalbum på Island Records, signerte de kontrakt med Elektra for å gi ut det neste albumet, Sound of White Noise. Albumet ble generelt godt mottatt, men markerte en nedgang for tilhengere som mange syntes at det ikke var et skikkelig Anthrax-album. Sangen «Only» ble en stor hit, og James Hetfield sa en gang til media at dette var en «perfekt sang».

I 1994 forlot Dan Spitz Anthrax. Han ble kristen[1] og bosatte seg i Sveits som urmaker.[2] I flere år var Anthrax uten fast andregitarist, og Dimebag Darrell bidro derfor på de neste to albumene. På dette tidspunktet ga Anthrax ut sitt første konsertalbum med opptak fra California 19. oktober 1991 og 28. januar 1992 foran et publikum i Electric Lady Studio. Dette albumet fikk navnet Live (The Island Years). I 1995 ga Anthrax ut albumet Stomp 442, deres svakeste album noen sinne.[trenger referanse] I 1998 slapp bandet Volume 8 - The Threat is Real, som hevet standarden igjen.[trenger referanse] Plateselskapet gikk konkurs rett etter at albumet var utgitt, og Volume 8... har siden blitt vanskelig å få tak i.

I 2001 ble bandnavnet en utfordring for bandet. Det oppstod en situasjon i USA der en rekke hendelser tydet på at terrorister benyttet seg av det amerikanske postverket for å spre miltbrann-bakterien. Mange nysgjerrige besøkte nettsiden til Anthrax, enten etter å ha søkt på anthrax (det engelske ordet for miltbrann) eller etter å ha skrevet inn anthrax.com i nettleseren. Bandet følte seg tvunget til å legge ut en faktaside om bakterien på hjemmesiden sin. Miltbrann-episoden og en spøk fra programlederen og komikeren Jay Leno førte til at bandet selv spøkte med at de ville bytte navn, og i en pressemelding skrev de faktisk at de vurderte å skifte navn til noe søtere som for eksempel «Basket Full of Puppies». Ryktene om et reelt navnebytte begynte å spre seg, og på en veldedighetskonsert for 11. september-angrepet møtte de opp med kjeledresser som stavet «WE'RE NOT CHANGING OUR NAME» da de sto i en bestemt rekkefølge (et bilde av dette kan ses i omslagsbrosjyren som følger med We've Come For You All (2003), det neste studioalbumet fra Anthrax). I 2004 ga Anthrax ut sitt andre konsertalbum, Music Of Mass Destruction.

Gjenforeningen (2005–) rediger

1. april 2005 skrev Anthrax en melding på hjemmesiden sin om at bandet skulle turnere med den opprinnelige besetningen, bestående av Scott Ian Rosenfeld, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og Joey Belladonna. Anthrax dro deretter på en 18 måneders lang turné bestående av rundt 140 konserter, og spilte på blant annet Gigantour. Den 20. september samme år ga de ut sitt tredje konsertalbum, og 22. januar 2007 kom deres fjerde konsertalbum Caught In A Mosh - BBC Live In Concert.

Bandet hadde planlagt å spille inn et nytt studioalbum med gjenforenings-oppstillingen, men 24. januar 2007 offentliggjorde Scott Ian Rosenfeld at vokalisten Joey Belladonna skulle forlate bandet, men at de ville fortsette å jobbe med det kommende studioalbumet. I desember 2007 offentliggjorde de at bandet hadde funnet en ny vokalist, den da ukjente sangeren Dan Nelson fra New York. Han begynte imidlertid aldri i Anthrax. Europa-turneen som var planlagt i 2009 ble avlyst, bortsett fra én konsert med John Bush som vokalist.

Medlemmer rediger

Dagens medlemmer rediger

Tidligere medlemmer rediger

Vokalister rediger

Gitarister rediger

Bassister rediger

Trommeslagere rediger

Utgivelser rediger

Studioalbum rediger

År Tittel Plateselskap Line-up
1984 Fistful of Metal Megaforce Records Scott Ian, Dan Spitz, Neil Turbin, Danny Lilker og Charlie Benante
1985 Spreading the Disease Island Records Scott Ian, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og Joey Belladonna
1987 Among the Living Island Records Scott Ian, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og Joey Belladonna
1988 State of Euphoria Island Records Scott Ian, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og Joey Belladonna
1990 Persistence of Time Island Records Scott Ian, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og Joey Belladonna
1993 Sound of White Noise Elektra Entertainment Scott Ian, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og John Bush
1998 Volume 8 - The Threat is Real Ignition Scott Ian, Frank Bello, Charlie Benante og John Bush
2003 We've Come For You All Nuclear Blast Scott Ian, Frank Bello, Charlie Benante, Rob Caggiano og John Bush
2004 The Greater of Two Evils Nuclear Blast Scott Ian, Frank Bello, Charlie Benante og John Bush

Referanser rediger

  1. ^ Back from the Belly of the Beast Arkivert 20. november 2007 hos Wayback Machine. (Februar 2000.)
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2007. Besøkt 15. november 2007. 

Eksterne lenker rediger