Hansa-Brandenburg W.33
Hansa-Brandenburg W.33 var et tysk toseters, enmotors, lavvinget monoplan sjøfly. Det var konstruert og utviklet av Hansa und Brandenburgische Flugzeugwerke.
| Hansa-Brandenburg W.33 | |||
|---|---|---|---|
 Hansa Brandenburg W.33 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognoseringsfly | ||
| Produsent | Hansa und Brandenburgische Flugzeugwerke/Marinens flyvebaatfabrik | ||
| Designet av | Ernst Heinkel | ||
| Første flyvning | 1917 | ||
| Introdusert | 1918 | ||
| Brukt av | Luftwaffe Marinens Flyvevåpen m.fl. | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 11,10 m | ||
| Vingespenn | 15,85 m | ||
| Motorer | Maybach sekssylindret rekkemotor, 260 hk | ||
Flyet ble konstruert av Ernst Heinkel, som den gang var ansatt ved Hansa-Brandenburg. Det gikk inn i aktiv tjeneste fra 1918, men bare seks eksemplarer ble bygd før slutten av første verdenskrig. Flyet viste seg å være meget vellykket og produksjonen fortsatte utover 1920-tallet. Det ble også eksportert til flere europeiske land. I 1921 kjøpte Norge og Finland lisens for produksjon. Marinens flyvebaatfabrikk begynte straks bygging av de første flyene, som sto ferdig året etter, og de ble tatt i bruk av Marinens flygevåpen som rekognoseringsfly.
Foruten tjenesten i Marinen var flyene med på mange spektakulære ekspedisjoner. Den 12.juli 1922 startet løytnantene Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm med hvert sitt W.33 fra Horten. På 15 dager hadde de gjort reisen tur-retur Kirkenes rundt kysten – en stor prestasjon for sin tid. I 1928 ble to W.33 og en Sopwith Baby sendt til Svalbard for å delta i søket etter Umberto Nobile og hans mannskap. Senere deltok de også i søket etter Roald Amundsen og «Latham».
På slutten av 1920-tallet var flyene blitt umoderne, og de ble etter hvert utfaset etter at M.F.11 kom i produksjon.
Litteratur rediger
- Colin A. Owens; Hansa-Brandenburg Aircraft of WWI Volume 3 - Monoplane Seaplanes, utgitt av Aeronaut Books 2015 ISBN 978-1-935881-33-9