Finn Lützow-Holm

Norsk flyger, offiser
Finn Lützow-Holm
Finn Lützow-Holm.jpg
Født28. mai 1890[1]Rediger på Wikidata
NessebyRediger på Wikidata
Død4. juni 1950[1]Rediger på Wikidata (60 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Ole Arntzen Lützow-HolmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, flyger, offiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Haakon VIIs 70-årsmedalje, Æreslegionen, St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby i Finnmark, død 4. mai 1950 i Oslo) var en norsk marineoffiser og flyger som var med blant andre Roald Amundsen på flere pionertokt i Arktis.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Etter oppveksten i Risør tok han examen artium 1907 og Sjøkrigsskolen 1912.

MilitærRediger

Med flysertifikat fra 1916 var han i Marinens flyvåpen, sjef ved lufthavna i Kristiansand sommeren 1918, offiser ved Marinens flyfabrikk i Horten 1919. I 1920 var han patruljerende ved Marinens flystasjon i Haugesund sammen med flyger Hjalmar Riiser-Larsen og to Sopwith Baby (F.112 og F.116). Med tittelen premierløytnant fløy de to 12. juli 1922 på den 47 timer lange ferden Horten-Kirkenes og tilbake med hvert sitt Hansa-Brandenburg W.33 sjøfly (F.56 og F.58). Landets første legeflygning var del av turen.[2]

Lützow-Holm ledet an med to Hansa W.33 (F.18 og F.22 på D/S Ingertre) i leteekspedisjonene etter Roald Amundsen i juni 1925 og førte det første postflyet (flybåten N-25) til England, fra Oslo til Harwich, i mars 1927. Året etter fløy han det første toktet etter at Umberto Nobile ble meldt savnet nordom Svalbard i 1928, og da Roald Amundsen på Latham forsvant var Lützow-Holm også med og fløy Hansa-Brandenburg W.33 (F.36) på den leteaksjonen. Derpå hentet han Lars Christensens nye «Quartssiluni», et Lockheed Vega fra USA, til bruk på den tredje Norvegia-ekspedisjonen i 1929-1930 med Riiser-Larsen, hvor Bouvetøya ble kartlagt med et Hansa-Brandenburger W.33 (F.18), og de to pilotene plantet et norsk flagg på Enderby Land den 22. desember 1929.[3] Innlagt i Cape Town med blindtarmbetennelse kunne han ikke fortsette på den fjerde i 1930.

I tiden 1931-34 var han på nytt ved Marinens flyfabrikk, før han gikk til Marinens flyvåpen og i desember 1935 mistet foten under krasj i Italia med et Breda Ba.28-fly de hadde anskaffet.

Han ble kommandør og sjef for Marinens flyvåpen i 1938, samtidig med at han fortsatte som prøveflyger for flyfabrikken.

Under andre verdenskrig flyktet han til Sverige i 1941 og fløy til Skottland og var i London ut krigen som leder i eksil, sammen med Hjalmar Riiser-Larsen.

Etter krigen gikk han til marinen og var ved Sjøforsvarets overkommando.

Hans sønn Ole Lützow-Holm (1922-42) var cand.jur. drev illegal pengehjelp og nyhetsformidling og var blant 17 som ble henrettet ved Trandumskogen.[4][5]

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Finn Trond Lützow-Holm, Finn_Lützow-Holm
  2. ^ «Fra Horten til Kirkenes i 2 Hansa-Brandenburg W.33». Luftfartshistorie.no. 
  3. ^ «Bouvetøya». Norskpolarhistorie.no. Besøkt 15. desember 2008. 
  4. ^ Våre falne: 1939-1945. Oslo: Grøndahl. 1950. 
  5. ^ Finn Lützow-Holm i Store norske leksikon
  6. ^ a b c d Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 436.