Hamløper

vesen som kan opptre i en annen ham (skikkelse, framtoning, skinn eller kropp) enn sin egen

Hamløper (norrønt hamhleypa[1] og nynorsk hamløypar) er i gammel folketro et vesen eller en person, gjerne trollkyndig, som frivillig eller ufrivillig kan opptre i en annen ham[2] (skikkelse, framtoning, skinn eller kropp) enn sin egen,[3] ofte som et dyr. Forestillinger om overnaturlig hamskifte har vært og er vanlig i folkediktning, myter, sagn og eventyr over hele verden.

Overnaturlig hamskifteRediger

Norrøne og nordiske eksemplerRediger

Betegnelsen hamløper er særlig kjent fra norrøn tid, og forestillinga om hamen er kjent fra norrøn mytologi, sagn og eventyr.[3] Enkelte menn kunne ta dyreham og ble da mannbjørn, varulv[3] eller valravn, eller en kvinne kunne bli mare og annet.[4] En som var hamram (også skrevet ham-ram)[5] kunne gå berserkgang, og ordet hamram ble ofte brukt i betydningen berserk.[3] Et annet norrønt eksempel er hamingja eller fylgja, en kvinnelig skytsånd som ofte opptrådte i dyreham.[6] Hamferd er i norrøn og nyere nordisk folketro det at en person ferdes omkring i en annen skikkelse.[7][8][9]

Andre eksemplerRediger

Forestillinger om magisk hamskifte gjelder også flere historier i gresk og romersk mytologi, for eksempel havguden Protevs som skifter form for å unndra seg oppgaver, og demonen succubus som antar kvinneskikkelse for å forføre og skade. Andre eksempler er den arabiske ørkendemonen ghoul, som kan omskape seg til hyene, og kitsune i japansk mytologi, en kvinnelig lykkebringer i form av en rødrev som kan skifte ham til menneske. Det er dessuten en mengde folkeeventyr der dyr og mennesker opptrer i endret skikkelse. Mens den generelle betegnelsen for slikt hamskifte vanligvis er shapeshifting («formskifting») på engelsk, brukes skin-walker («hudgjenger» eller «hamløper») om tilsvarende tradisjoner blant nordamerikanske indianere. Mytologiske forestillinger om hel eller delvis forvandling fra menneske til dyr kan også kalles teriantropi (zooantropi).

Nyere eksemplerRediger

Personer og vesener som kan forandre skikkelse på en overnaturlig måte, blir også beskrevet i nyere litteratur og populærkultur, særlig fantasy, science fiction, eventyrfilmer og videospill, deriblant i Franz Kafkas novelle Forvandlingen (1915), grøsserfilmene basert på novellen Fluen, superroboten T-1000 i filmen Terminator II – Dommens dag, fenomenet animagus i J.K. Rowlings barnebøker om Harry Potter og hovedpersonene i barnebokserien Animorphs.

Se ogsåRediger

  • Teriantropi (zooantropi), mytologiske forestillinger om hel eller delvis forvandling fra menneske til dyr
  • Ham (hudlag), om hudskifte hos dyr og annet
  • Metamorfose, omdannelser i biologi og geologi
  • Metamorfoser, Ovids episke diktsyklus om menneskers mytiske forvandling til naturgjenstander og dyr
  • Personifikasjon, kroppsliggjøring eller personliggjøring av abstrakte og konkrete fenomener i form av en menneskeliknende figur

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger