Hallgrímur Pétursson

Hallgrímur Pétursson (født 1614 i HólarIsland, død 27. oktober 1674) var en islandsk luthersk prest og dikter.

Hallgrímur Pétursson
Hallgrimur petursson.png
Født1614[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
GröfRediger på Wikidata
Død27. okt. 1674[1][5][6]Rediger på Wikidata
IslandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forkynner, lyriker, skribent[7][8][9]Rediger på Wikidata
Ektefelle Guðríður SímonardóttirRediger på Wikidata
Nasjonalitet IslandRediger på Wikidata
Gravlagt HvalfjarðarsveitRediger på Wikidata

Hallgrímskirkja i Saurbær.

Hallgrímur var født i Hólar nord på Island, hvor onkelen var biskop og hans far var klokker. Som ung rømte han hjemmefra og til Fastlands-Europa, hvor han ble smedlærling. Den omreisende islandske presten Brynjólfur Sveinsson kom over Hallgrímur i Glückstadt, da en del av Danmark, og hjalp ham til å komme inn ved Vor Frue skole i København.

PrestegjerningRediger

I det siste skoleåret fikk Hallgrímur Pétursson i oppgave å gi kristendomsundervisning til en gruppe islendinger som var hentet hjem fra et niårig fangenskap ved Barbareskkysten etter at de var blitt røvet av tyrkjaránið (egentlig algirske pirater).[10] En av disse var den gifte kvinnen Guðríður Símonardóttir, som han gjorde gravid. Hallgrímur ble med de løskjøpte fangene tilbake til Island, hvor Guðríður fikk vite at mannen var død, og de to giftet seg straks med hverandre. Det uvanlige forholdet deres, medregnet at Guðríður var 16 år eldre enn ham, vakte oppsikt. Siden Guðríður viste seg å være enke og ikke gift kone da hun ble gravid, ble paret dømt for leiermål og ikke hor da deres sønn Eyolf ble født i 1637. Like fullt måtte det betales bot, og den hadde ikke paret råd til. Dermed ble Hallgrímur idømt offentlig pisking som straff, men en venn av ham fikk samlet inn penger til boten i stedet. Tormod Torfæus' far, sysselmannen Torfi Erlendsson (15981665), ergret seg over dette og reiste sak mot prestens venn. Torfi skal også ha godtet seg i den perioden Hallgrímur var suspendert fordi det hadde vært hull i nattverdsbegeret, slik at vin ble sølt utover nattverdsgjestene. Torfi kalte presten «en trellaktig slubbert», og Hallgrímur hevnet seg med en nidvise om Torfi. Dette var vanskelig for Torfis sønn Torfæus, som var prestens venn (ett år eldre enn hans sønn Eyolf) og lærte mye av Hallgrímur levende interesse for historie.[11]

Kopist og dikterRediger

Inspirert av Arngrímur Jónssons Crymogæa[12] (= Island) fra 1609 var de lærde på Island på 1630-tallet i full gang med å kopiere gamle skinnbøker. Hallgrímur var blant dem, og hans håndskrift menes å kunne ses i margen på Ciodex regius av den eldre Edda, et 1200-talls håndskrift som Hallgrímur kopierte, slik at originalen kunne skjenkes biskop Brynjólfur Sveinsson for å blidgjøre ham i anledning Guðríðurs graviditet. Biskopen ga skriftet videre til Torfæus som tok det med til Fredrik III i København, der det havnet i Det Kongelige Bibliotek.[13] Med biskop Brynjólfur som mellommann fikk Torfæus senere hjelp av Hallgrímur til å forstå kvadene i Flatøybok da han oversatte denne.[14] 

Hallgrímur arbeidet som fisker og arbeider, men ble etter syv år på Island i 1644 utnevnt til prest av Brynjólfur Sveinsson, som nå var blitt biskop ved Skálholt. Også dette var noe uvanlig, ettersom Hallgrímur ikke hadde fullført utdannelsen sin i København. Han skikket seg likevel godt som prest, først ved Hvalsnes og deretter ved den ettertraktede Saurbær i Hvalfjörður fra 1651 til 1669.

Hallgrímur Pétursson skrev en rekke dikt, som Aldarháttur, Rímur af Lykla-Pétri og Magellónu, Króka-Refs rímur og en samling moralske barnerim. Han var knust da hans datter Steinunn Hallgrímsdóttir døde i 1649, tre et halvt år gammel. Hallgrímur bar inn en stein på 110 kilo og risset inn datterens navn og dødsår før han diktet en salme:

Halvt fjerde [tre et halvt] år du levde 
og ikke fullkomne dager...
men søte Herren bevarer
sjelen din, god og fager.[15]

Denne minnesteinen ble gjenfunnet i 1964 og står nå inne i Hvalsnes kirke.[16]

Da Hallgrímur ble spedalsk, skrev han et verk på 50 Passíusálmar, salmer hvor Jesu lidelse og hans egen gled sammen. Samlingen ble svært populær på Island, og han regnes blant de største islandske salmedikterne.[10] I Norsk salmebok 2013 er han representert med 2 salmer, nr. 133: Guds Son dei tok til fange og nr. 368: Ja, du er konge, Jesus Krist, som er utdrag av to av pasjonssalmene. Derimot er hans salme Allt eins og blómstrið eina (Som fagre blomen ydder - oversatt til norsk av Anders Hovden) fjernet.[17] Den er blitt sunget i de fleste islandske begravelser siden den ble skrevet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hallgrimur Petursson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hallgrimur-Petursson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118761587, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810648844205606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ KANTO, KANTO ID 000154060[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id petursson-hallgrimur, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Pétursson,_Hallgrímur, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.heimaslod.is[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.worldharmonyrun.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.virtualtourist.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «Hallgrímur Pétursson | Icelandic poet». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  11. ^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 25), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8
  12. ^ Jonsson, Arngrimur (1614). Crymogæa, sive Rrerum Islandicarum libri tres. Per Arngrimum Jonam .... (latin). Hamburg. OCLC 819292788. 
  13. ^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 27)
  14. ^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 28)
  15. ^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 51)
  16. ^ Iceland, Visit Reykjanes. «The Church at Hvalsnes». Visit Reykjanes Iceland (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. [død lenke]
  17. ^ «Ugens bønner». For Bibel og Bekjennelse (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 

Eksterne lenkerRediger