Haile Selassie I av Etiopia

etiopisk politiker
(Omdirigert fra «Haile Selassie I»)

Haile Selassie I (født 23. juli 1892 i Ejersa Goro i Harar, død 27. august 1975 i Addis Abeba) var Etiopias keiser fra 2. april 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk statskupp 12. september 1974. I perioden fra 1936 til 1941 var han i eksil på grunn av den italiensk-abessinske krig. Han ble opprinnelig døpt[trenger referanse] med navnet Lij Tafari Makonnen, og senere fikk han navnet Ras Tafari Makonnen da han ble kronet til konge i 1928. Han antok tittelen negus nagest («kongenes konge») og navnet Haile Selassie I i 1930.

Haile Selassie I
Keiser av Etiopia
FødtTäfäri Mäkonnän
23. juli 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ejersa Goro (Keiserriket Etiopia)
Død27. aug. 1975[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Addis Abeba (Derg)[6]
BeskjeftigelsePolitiker, monark Rediger på Wikidata
Embete
  • Organisasjonen for afrikansk enhets formann (1963–1964)
  • Organisasjonen for afrikansk enhets formann (1966–1967)
  • Etiopias keiser (1930–1974)
  • Etiopias utenriksminister Rediger på Wikidata
EktefelleMenen Asfaw (19111962)
FarMakonnen Woldemikael Gudessa
MorYeshimebet Ali
Barn
7 oppføringer
Tenagnework
Amha Selassie
Romanework
Zenebework
Tsehai
Prins Makonnen, Hertug av Harar
Sahle Selassie
NasjonalitetKeiserriket Etiopia
GravlagtTreenighetskatedralen
Utmerkelser
32 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Den hvite ørns orden
Finlands hvite roses orden
1. klasse av Suvorovordenen (1959)
Storkorset av Andeskondorordenen
Hilal-e-Pakistan (1958)
Nilens orden
Jugoslavias store stjernes orden
Stjerneordenen
FNs fredsmedalje (1972)
Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1954)
Piusordenens kjede
Storkors av Solordenen
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1954)
Kjede av Krysantemumsordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Storkors av de tre ordeners ordensbånd[7]
Storkorset av Tårn- og sverdordenen[7]
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Zambias ørneorden
De gunstige skyers orden
Æresdoktor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn
Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1924)[8]
Frelserens orden
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1971)[9]
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation
Knight Grand Cross of the Colonial Order of the Star of Italy
Annet navnTafari Makonnen
Regjeringstid2. april 193012. september 1974

Biografi rediger

 
Keiser Haile Selassie I ca. 1923.

Lij Tafari Makonnen var av kongelig ætt. Hans far, Makonnen Woldemikael Gudessa, bar tittelen guvernør og hertug og var fetter av keiser Menelik II av Etiopia. Lij Tarari ble som 14-åring guvernør over Salali, og to år senere over Sidamo. Atten år gammel ble han konge over Harar. Han ble kronet til konge i 1928 av keiserinne Zewditu, for å tilfredsstille politiske krefter. Utnevnelsen var svært kontroversiell, fordi han i realiteten ble gitt den samme makten som keiserinnen hadde. Da keiserinne Zewditu døde 2. april 1930, fikk han keisertittel under navnet Haile Selassie.

Under abessinerkrigen ble han tvunget til å søke landflyktighet i Storbritannia. Han hadde kjempet mot Benito Mussolini og de italienske fascistene. Men i 1941 kunne han vende tilbake og gjenoppta styret.

I etterkrigstiden gjorde Haile Selassie flere ting for å modernisere landet. Han gjennomførte en rekke økonomiske reformer. Det ble gjort mye for industrien. Et parlament ble dannet, men føydalismen ble oprettholdt. I 1957 ble det første valget holdt, men noen egentlig maktfordeling ble ikke en realitet. I 1961 ble landets første universitet åpnet, men det ble stengt i 1969 på grunn av studentopprør.

Haile Selassie ble utsatt for et kuppforsøk 14. desember 1960, hvor hans sønn og arving Asfa Wossen ble tatt som gissel. Men opprøret ble slått ned 17. desember.

Sammen med Kwame Nkrumah grunnla han OAU i 1963, og ble den første ordstyreren.

Tidlig på 1970-tallet mottok etiopiske kommunister støtte fra Sovjetunionen. Marxistene gjennomførte et statskupp ledet av Mengistu Haile Mariam i september 1974. Det førte til at keiseren ble avsatt. Han ble holdt i husarrest, hvor han døde i 1975. Offisielt døde han under en legebehandling, men ifølge flere påstander var dødsfallet mistenkelig og mange antar at han ble myrdet.

Død og begavelse rediger

Den 28. august 1975 ble det rapportert at «eks-monarken» Haile Selassie hadde dødd den 27. august som en følge av «respirasjonssvikt» etter komplikasjoner fra en prostataoperasjon. Hans lege Asrat Woldeyes nektet for at komplikasjoner hadde oppstått og han avviste regimets offentlige versjon av keiserens død. Flere tilhengere av keiseren mente at keiseren faktisk hadde blitt myrdet, og denne troen er fortsatt ganske utbredt i dag. En vestlig korrespondent i Etiopia på den tiden kommenterte: «Selv om det ikke er kjent hva som faktisk skjedde, så er det sterke indikasjoner på at ingen innsats ble gjort for å redde ham. Det er usannsynlig at han faktisk ble drept. Slike rykter dukker opp uansett hva som egentlig skjedde, mye på grunn av den atmosfæren av mistenksomhet og mistro som rådet i Addis Abeba på det tidspunktet.»[trenger referanse] Vitnesbyrd som ble gitt i retten av keiserens tjenere forteller imidlertid at de ble beordret å forlate hans rom for natten og at de vendte tilbake dagen etter for så å finne ham død i sin seng, med en sterk kjemisk lukt i rommet. De fortalte også at keiseren hadde vært i god form natten før, da de hadde forlatt ham. Legen Asrat Woldeyes bekreftet også at hans pasient hadde blitt rehabilitert fra ettervirkningene av operasjonen og at det ikke hadde oppstått noen komplikasjoner.

I 1992, etter Sovjetunionens fall, ble keiserens bein funnet på palassområdet. Flere rapporter tyder på at hans levninger ble oppdaget under en latrine. I nesten ti år etter dette funnet forsøkte den etiopiske domstol å få klarhet i omstendighetene rundt keiserens død. I disse årene hvilte keiserens kiste i Bhata-kirken, i nærheten av hans onkel, den store Menelik II. Den 5. november 2000 ble Haile Selassie gitt en kongelig begravelse av den etiopisk-ortodokse kirken. Den nye regjeringen nektet imidlertid å erklære seremonien som en offisiell keiserbegravelse.

Selv om kjente personer fra rastafaribevegelsen, som Rita Marley og flere andre deltok i begravelsen, avviste mange fra bevegelsen denne begravelsen. De nektet også å akseptere at beinrestene tilhørte Haile Selassie. Dette blir fortsatt debattert innad rastafaribevegelsen og det foregår også en debatt om keiser Haile Selassie virkelig døde i 1975.

Familie rediger

Han giftet seg den 31. juli 1911 med Woizero Menen Asfaw (1889–1962).

Selassie hadde seks barn: prinsesse Tenagne Worq (1913–2003), kronprins Asfa Wossen (1916–1997), prinsesse Zenabe Worq (1918–1933), prinsesse Tsehai Worq (1920–1942), prins Mekonnen (1923–1957) og prins Sahle Selassie (1931–1963).

Zera Yacob Amha Selassie, sønnesønn av Haile Selassie, er den nålevende aktuelle kandidat som keiser av Etiopia – under navnet Zera Yacob I – dersom keiserdømmet ble gjenopprettet.

Rastafari rediger

I rastafaribevegelsen blir Haile Selassie sett på som Jah, det vil si Gud. Ordet rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr «hertug», og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.

Han spilte en betydelig indirekte rolle for utviklingen av svart nasjonalisme i USA. En tale av ham er gjengitt i antologien Svart Messias fra 2011.

I Norge rediger

 
Oslos ordfører Brynjulf Bull viser Haile Selassie Oslo rådhus under den etiopiske keiserens statsbesøk i Norge i november 1954.

I november 1954 var Haile Selassie på statsbesøk i Norge.[10]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Haile Selassie I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Haile-Selassie-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Haile Selassie, Munzinger IBA 00000001590, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 134750, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Haile Selassie I. (Tafari Makonnen Woldemikael), Proleksis enciklopedija ID 25140[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Haile Selassie I., Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haile-selassie-i, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Хайле Селассие I», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1971-37670[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bilde hos kongehuset.no

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Zewditu I 
Keiser av Etiopia
Etterfølger:
 Keiserdømmet avskaffet