Svart nasjonalisme
Svart nasjonalisme er en politisk, religiøs og kulturell idéretning som hadde sin gullalder mellom 1850 og 1925 blant afroamerikanere i USA, og som fremdeles lever i organisasjoner som den islamske Nation of Islam, den jødiske The African Hebrew Israelites of Jerusalem, i rastafarianismen og i ulike kristne menigheter. Marcus Garvey og hans organisasjon Universal Negro Improvement Association 1914 er sentral i historien om svart nasjonalisme.
Da den svarte nasjonalismen vokste fram var det for å skape stolthet blant afroamerikanerne over sin egen opprinnelse, og en vilje til å skape og definere sine egne liv og sin egen historie. Synspunkt som at «Gud er svart», «Jesus var en farget mann» og «Moses ble reddet av en negerkvinne» var blant erklæringene som ble fremsatt for å gjenvinne historien. Et vanlig synspunkt er at afroamerikanernes slavekår i Nord-Amerika kan sammenlignes med det gammeltestamentlige israelsfolkets trelldom i Egypt.
- «Svart nasjonalisme har ikke noe klart definert fellesprogram, men er en idéhistorisk strømning der ulike grupper til ulike tider har hatt ulike målsettinger. Noen har fokusert på tanken om å utgjøre en ideologisk og kulturell nasjon. Hos andre har ideen om geografisk, økonomisk og/eller politisk separasjon fra det amerikanske storsamfunnet vært viktigere. Det finnes både politiske, sosiale og religiøse bevegelser som har sprunget ut av ideene. De fleste religionsformene er varianter av kristendom, jødedom og islam.»[1]
Interessen for keiser Haile Selassie og det etiopiske kongeriket er en hovedsak i rastafari-bevegelsen, men også andre afroamerikanske bevegelser var opptatt av kroningen i 1930, og av den eneste staten i Afrika som aldri hadde bli kolonialisert.
Noen retninger innenfor svart nasjonalisme var separatistiske, og kravet om en selvstendig stat for afroamerikanere ble fremmet av mange.[2] Andre arbeidet dels for utvandring til Liberia, Etiopia eller Israel.
Svart nasjonalisme har aldri fått bred oppslutning blant USAs svarte, noe som både kan forklares med at bevegelsene rendyrker medlemmenes identitet utfra hudfargen som viktigste identitetsmarkør, og med det ekstreme potensialet i de religiøse doktrinene[1].
Selv om det er betydelig forskjell mellom det hvite middelklassens ønske om å bevare status quo, og den svarte nasjonalismens ønske om en gjennomgripende samfunnsreform, er det også pekt på[3] at det kan være relevant å se på svart nasjonalisme som en analogi og respons til USAs civil religion. Det er flere paralleller mellom den hvite protestantiske samfunnsreligionen og svarte nasjonalistiske religioner: begge fokuserer på at man er et klart definert folk, som står i en særstilling overfor Gud, og både den første innvandringen med skipet Mayflower og slavetransporten tolkes som analogier til det gammeltestamentlige israelsfolkets historie.[1]
Tekster på norsk rediger
- Et bredt utvalgt tekster fra mange retninger er utgitt på norsk i antologien Svart Messias, 2011.
Referanser rediger
- ^ a b c d Kilde for sitat og vurderinger er Marius Liens innledning til Svart Messias, 2011
- ^ Blant annet av Elijah Muhammad i boken Message to the Blackman in America (1965). Fulltekst hos archive.org.; utdrag på norsk i boken Svart Messias.
- ^ Av Marius Lien i innledning til Svart Messias; med utgangspunkt i Robert Ballahs definisjon av civil religion; jfr Robert Bellah The broken covenant, American civil religion in time of trial. The University of Chicago Press, 1992 ISBN 0-226-04199-9.
Bibliografi rediger
- Svart Messias, svart nasjonalistisk religion i Amerika. Utvalg og innledende essay ved Marius Lien ; oversatt av Bård Kranstad mfl. Bokklubben, 2011. LXIV, 300 s. (Verdens hellige skrifter; 66) ISBN 978-82-525-75293