Høegh

Wikimedia-pekerside
(Omdirigert fra «Høgh»)

Høegh (staves også Høgh og Høeg) er et slektsnavn i Norge.

På Sunnmøre rediger

 
Kristin Krohn Devold (født 1961) ble forsvarsminister
Treliste
  • Et opphav til navnet er Jørgen Hansen Høgh/Høeg (1678–1737) handelsmann og godseier i Vegsund i Borgund og sorenskriver for Sunnmøre.[1] Han var gift med Elisabet Wiig (født 1685, datter av lensmann Knut Nilsen Wiig og Ragnhild/Ranghild Abelseth i Ørsta. Knut, Ragnhild og barna er fremstilt på et epitaf i Ørsta kirke).[2][3])[4][5] Blant deres etterkommere:
    • Hans Høgh (1713–1759), sogneprest i Herøy[6]
      • Jørgen Peter Høegh (1747–1792), sogneprest i Hammer
    • Iver Høeg (1715–1769), handelsmann i Vegsund, gift med Anna Bagge Holtermann (søster av Hans Holtermann)
      • Elisabet Høeg (1747–) gift med Christian F. Meldal, sogneprest i Borgund
      • Maren (Mein) Cathrine Høeg (1748–1827), gift med presten i Nordal og Luster, Ludolph Krohn (1741–1795) av slekten Krohn
        • Iver Høegh Krohn (1770–1839) klokker i Nordal gift 1790 i Luster med Metta Marie Melchiorsdotter Schjelderup (1759–1815)
          • Ivar Høegh (1801–76) bonde, gift Anne Mari Tafjord
            • Ivar Høgh Ivarson Krohn Dahle (1836–1923)
              • Nils Astrup Ivarsson Dahle (1883–1955) drev konfeksjonsforretning, gift Anna Kamilla Paulsen (1879–1925)
                • Sverre Høegh Krohn (1910–86) disponent, gift Nancy Roald (1914–90)
          • Johan Jørgen Krohn (1804–1859) boktrykker og redaktør, gift med Lovise Fredrikke Lilloe (1810–1891)
    • Jørgen Høeg (1720–død før 1767), gift med sin kusine Ragnhild Hougsholm (også kalt Wiig)[4]
      • Jørgen Høeg (1754–1796), handelsmann i Ålesund, eier av Ørstavik med Ørsta kirke og en rekke andre eiendommer, gift med Appolone Katarine Schønning (1760–1835) fra Grøtøy[4]
        • Ar(e)nt Jørgen Schønning Høeg (1783–1862), handelsmann i Ulstein
        • Ole Meldal Høeg (1784–1865), handelsmann i Ulstein

Etter ekteskap mellom Mein Høeg og Ludolph Krohn har kombinasjonen «Høegh Krohn» vært vanlig,[7] blant andre:

Fra Horsens rediger

 
Leif Høegh Petersen (1896–1974) ble skipsreder

En Høegh med opphav i Danmark havnet på Østlandet

  • Jørgen Pedersen Høegh (1683–1751) kjøpmann og bedemann i Horsens
    • Ove Høegh-Guldberg dansk geheimestatsminister, se Høegh-Guldberg for mer om den slekta
    • Niels Høegh (1734–1806) prest i Solum, Hvaler og Skedsmo. Gift tre ganger, tjue barn [1]
      • Dines Guldberg Høegh (1772–1822) fogd i Solør og Odalen [2] som døde under Brannen i Grue kirke. Gift 1801 på Elverum med Susanne Lovise Riis (1777–1808); gift 2. gang med Pauline Louise Juell(1786-1857), datter av sogneprest til Grue, senere prest ved den dansk-norske kirke i London, Nils Juell (Juel) og Maren Dorothea Winsnes.
        • Ole Peter Riis Høegh (1806–1852) arkitekt i Bergen og Trondheim (en av de første utdannede i Norge), gift 1832 med Hanne Jacobine Mathea Selmer (1810–1848), datter av kjøpmann Johan Christian Selmer (1783–1830)
        • Av II: Ove Guldberg Høegh (1814–1863) født på Grue, lege i Trondheim og stortingsrepresentant. Gift med Anne Schjelderup (1810-1848), søster av distriktslegen i Trondenes, og med Ingeborg Dons (1827-1879), datter av Nikolai Dons i Ibestad
          • Nanna Høegh (1854–1921) gift med godseier Albert Collett (1842–1896). Sønnene Johan Collett (1874), Oscar Collett (1877) og Axel Collett (1880) overtok eiendommene, mens Emil Collett (1875–1940) ble gründer. Se Collett for mer om den slekta
        • Hervora Høegh (1816-1892) gift Christian Selmer Petersen (1808-1880)
          • Nils Vogt Selmer Petersen (1852–1927) kontorsjef og konsul, gift med Elise C. Olsen (1864–1952)

Høegh i Brevik rediger

 
Blomsterhandler Hans Chrystie Høegh (1883–1975) var far til president i Norges Røde Kors og senere assisterende generalsekretær i FN Hans Høegh (1920–2006).

I Brevik finnes Høeghgaarden, der den første Høegh var Anders Morthensen (Høegh) fra Danmark, han brukte en høkejeger som bomerke:[10]

  • Anders Morthensen (død 1757) gift med Mette Jensdatter (1676–1741)
    • Jens Andersen (1718–1764) skipskaptein, skipsreder. Hans barn tok familienavnet Høegh. Gift med Ingeborg Olsdatter (død 1792), datter av Ole Johnsen, som var sønn av den rike Skienskjøpmann John Arnesen
      • Anders Jensen Høegh (1763) oppvokst hos stefaren Anders Erichsen Scheebs. Gift med Cathrine Cudrio Wesseltoft (1781–) av slektene Christie og Wesseltoft
        • Simon Karenius Høegh[11] (1810–1893) bankkasserer og ordfører i Porsgrunn. Gift med Karen Sofie Wiborg (1815–1905) fra Brevik
          • Anders Jensen Høegh (1844 ) apoteker på Steinkjer, gift 1872 med Mathilde Plesner (1850–1928).[12]
            • Hans Chrystie Høegh (1883–1975) gartner, overtok i 1917 Harald Eitzens blomsterforretning i Kristiania, og Høeghs blomsterforretning ble landets største. Gift 1918 med Ingrid Aanesen (1895–1970)
        • Hans Olaus Høegh (1823–1888) skipsfører og baker i Brevik, gift med Christine Christiane Paus (1836), datter av jordeier Christian Paus i Gjerpen

Drammen rediger

 
Ove Arbo Høeg (1898–1993) ble professor i botanikk
se også artikkel Høeg (slekt fra Drammen)
  • Niels Pedersen Høegh (1722– fra Sengeløse på Sjælland. Ble skolemester i Drammen (Strømsø) i 1767.
    • Peder Nielsen Høegh (1767–1818) seilmaker/høker i Drammen, oppvokst hos en Ole Abrahamsen Dahle, og overtok denne pleiefarens seilmakeri, kalte det Peter Høeghs seilmakeri. Gift med Anne Cathrine (Nancy) Arbo (1773–1853)
      • Ole Alsing Høeg (1804–1876)
        • Peter Hannibal Høeg (1842–1926) overtok seilmakeriet, gift med Grethe Marie Nielsen (1859—1940)
          • Peter Høeg (1899), gift 1931 med Rønnaug Steenseth (1907)[9]
        • Johan Fredrik Arnt Høeg (1846–1909) sogneprest i Oslo, gift Severine Andersen (1856–1935)
        • Thomas Arbo Høeg (1852–1930) skipsreder, etablerte Ths. Høeg & Co (nå Arbo Høeg) i Larvik, russisk konsul. Gift med Sigrid Bugge (1862-1945)
          • Sigurd Arbo Høeg (1889) skipsmegler i Larvik
          • Ove Arbo Høeg (1898–1993) professor i botanikk

Andre rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tidskrift for Sunnmør Historiske lag, 1911, 2dre aargang, trykt hos Sunnmørsposten i Ålesund.
  2. ^ Bjørge, Magnar Kruse (1960): Familien Abelseth. Trykt i Ålesund.
  3. ^ Dale, Bjørn Jonsson (1995): Ørstingar: ættebok for Ørsta. Utgitt av Ørsta kommune.
  4. ^ a b c Karl Velle: Litt om Ørstens kirke, kirkeeiere og gaarden Ørstenvik. Tidssrkrift for Sunnmør historiske lag, 2dre årgang, Aalesund, 1911.
  5. ^ https://nbl.snl.no/Ragnhild_Abelset
  6. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  7. ^ Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. Utgitt av Norddal kommune.
  8. ^ Høegh, Carl i Store norske leksikon
  9. ^ a b Høegh, Carl Johan Tybring i Hvem er Hvem, 1948
  10. ^ Nicolay W. Coch (1929). Fra Brevik i gamle dager : slekter, samfundsforhold og bygningsskikker. Brevig historielag. 
  11. ^ Knudsen, Finn C. f. 1868 (1. januar 1932). Eidanger-Porsgrund. S.l.: s.n. 
  12. ^ Martha Wiborg Fleischer (1925). Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh. Kristiania.