Johan Jørgen Krohn

Johan Jørgen Krohn
Født12. mai 1804Rediger på Wikidata
Død8. oktober 1859Rediger på Wikidata (55 år)
Barn Johan Fredrik KrohnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse RedaktørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Johan Jørgen Krohn (født 12. mai 1804, død 8. oktober 1859[1]) var en norsk boktrykker, redaktør og avisgründer.[2] Krohn deltok i det tidlige arbeidet med å skape en fri presse i Norge i tiden etter 1814. Han drev blant annet tidsskriftene Statsborgeren og Granskeren i Christiania, før han stifta Ringeriges Ugeblad (nå Ringerikes Blad) på Hønefoss.

Dale i Norddal med kirken.

Krohn ble født på gården Dale i Norddal på Sunnmøre. Foreldrene var klokker Iver Høeg Krohn og Mette Marie (født Schjelderup).[1] Han giftet seg med Lovise Fredrikke Lilloe (1810–1891). Krohn vokste delvis opp på Ringerike hos onkelen[3] med samme navn. Bare 15 år gammel begynte den unge Johan Jørgen i lære hos boktrykker Jacob Lehmann i Christiania. Lehmann hadde på denne tiden enerett på trykking av den ferske Grunnloven.

Forsida av Statsborgeren 3. juli 1831.

I 1827 etablerte Johan Jørgen eget boktrykkeri i Akersgata 30[2] der et av hans første oppdrag var ’Ah!’ farce av Henrik Wergeland. I 1830 trykket han En Odelsmands Tanker om Norges nærværende Forfatning tilligemed en Samtale indeholdende Veiledning for Bønder til en rigtigere Fremgangsmaade ved Udkaarelse af Valgmænd og Repreæsentanter også kjent som «Ola-boka», utgitt anonymt av Jon Neergaard.[4] Lars Andreas Krohn gikk i lære hos fetteren i Christiania og ble senere utgiver av Vestlandske Tidende.[3]

Høsten 1830 ga Krohn ut første nummer av Christianias Aftenblad med Henrik Anker Bjerregaard og H.L. Bernhoft som redaktører, avisen ble lagt ned etter ett år. I desember samme år kom ukebladet Den norske Huusven redigert av Mauritz Hansen, også dette bladet ble lagt ned etter kort tid. I 1831 begynte Krohn å trykke det opposisjonelle tidsskriftet Statsborgeren. Et Tidende for Norges Vel, grunnlagt og redigert av Peder Soelvold.[5] Krohn ga en tid også ut bladet Departements-Tidende.[6]

Henrik Wergeland beskriver møtet med boktrykkeren slik:.[7]

SitatJeg sad just og morede mig med at blæse Tobaksrøg ind i et Dødningehoved saaledes at den siden langsomt trak ut av Aabningerne, da det bankede ængstligt på Døren. Ind treen en Bogtrykker, bleg med sorte Næsevinger og Fortvivlelse i de slappe Træk. Det var Forelæggeren av Bondeoppositionsbladet Statsborgeren, en Slags Alligator, som i sex Dage laae skjult i sit Slam, men gabede baade hørligt og synligt den syvende, slugende da et halv Dusin Embedsmænds god Navn og Rygte i sig. Fanden var i den Tid meget mindre frygtet i Norge end Statsborgeren.Sitat
– Henrik Wergeland: Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk (1845).

Wergeland tok senere over som redaktør for tidsskriftet og skrev så sent som i mars 1837 (bladet gikk inn samme år) ut følgende garanti til Krohn «Jeg indestaaer Hr. Krohn for at han ikke skal mangle Manuskript til Statsborgeren».

I 1839 gikk Krohn i kompaniskap med boktrykker Christian Schibsted, under navnet «Krohn & Schibsted», og flyttet trykkeriet til Dronningens gate 10. Sammen med Schibsted ga Krohn ut nok et kontroversielt tidsskrift: Granskeren ble redigert av Wergelands venn, politikeren og professoren Ludvig Kristensen Daa. Kompaniskapet med Schibsted ble oppløst i 1843[8] og Krohn satt igjen med vel 500 spesidaler etter at gjelden til Schibsted var betalt. Johan Jørgen Krohn flyttet til Ringerike (som han kjente fra oppveksten hos onkelen) der han åpnet bokhandel og trykkeri på Hønefoss.[9][2] Allerede 17. januar 1845 kom første nummer av Ringeriges Ugeblad ut. Sønnen Johan Fredrik Krohn tok over avisen da Johan Jørgen Krohn døde. Johan Fredrik Krohn var ordfører i Hønefoss 1879-1885.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune.
  2. ^ a b c Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.
  3. ^ a b Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  4. ^ En Odelsmands Tanker om Norges nærværende Forfatning tilligemed en Samtale indeholdende Veiledning for Bønder til en rigtigere Fremgangsmaade ved Udkaarelse af Valgmænd og Repreæsentanter (av John Neergaard). Utgitt i Christiania, 1830.
  5. ^ Fiskaa, Haakon (1985): Den norske presse før 1850. Ny utgave ved Helge Giverholt. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.
  6. ^ Jacobsen, Gunnar (1983). Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer 1640-1940. Oslo: [Den norske boktrykkerforening]. ISBN 8290219016. 
  7. ^ Wergeland, Henrik: Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk. Christiania : Chr. Tønsbergs forl., 1845
  8. ^ Jor, Finn (1989): Blikket på samtiden. 1839-1989 Chr. Schibsteds Forlag 150 år. Oslo: Schibsted.
  9. ^ Arnesen, Arne (1943). Våre provinstrykkerier 1814-1875: deres grunnleggelse og første trykk. Oslo: Damm. 
  10. ^ Borgen, Per Otto (2000). Ringerike: by- og bygdeleksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 8291649065.