Åpne hovedmenyen
Gustáv Husák
Gustáv Husák - oříznuto.JPG
FødtAugustín Husák
10. januar 1913[1][2][3][4]
Dúbravka[5]
Død18. november 1991[1][6][2][3] (78 år)
Bratislava[7]
Ektefelle Magda Lokvencová (19381960), Viera Husáková (19661977)
Barn Vladimír Husák
Utdannet ved Juridisk fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (1933–)
Nasjonalitet Tsjekkoslovakia, Republikken Slovakia
Utmerkelser
23 oppføringer
José Marti-ordenen, Leninordenen, Helt av Sovjetunionen, Oktoberrevolusjonsordenen, Klement Gottwald-ordenen, Order of the Victorious February, Gold medal of Karl Marx, Karl Marx-ordenen, Helt av Tsjekkoslovakia (1969), Helt av Tsjekkoslovakia (1972), Helt av Tsjekkoslovakia (1982), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Nasjonalflaggets orden, Folkerepublikken Ungarns flaggs orden, Ordenen Playa Girón, Pahlaviordenen, Stara Planina-ordenen, Order of Civil Merit, Den sosialistiske seiers orden, Den rumenske folkerepublikks stjerneorden, Sükhbaatars orden, Georgi Dimitrov-ordenen, æresborger av Praha (–1990)
Signatur
Gustáv Husáks signatur

Gustáv Husák (i midten) i 1971 på et DDR-besøk

Gustáv Husák (født 10. januar 1913 i Dúbravka ved Bratislava i Østerrike-Ungarn, død 18. november 1991 i Bratislava) var en tsjekkoslovakisk politiker, president i Tsjekkoslovakia og en mangeårig kommunistisk leder av Tsjekkoslovakia og av det tsjekkiske kommunistpartiet på 1970- og 1980-tallet. Hans styre er kjent som normaliseringsperioden i tsjekkoslovakisk historie.

Liv og virkeRediger

Utdannelse, tidlig karriereRediger

Husák ble i 1929 medlem av det kommunistiske ungdomsforbund og i 1933 av Det tsjekkoslovakiske kommunistiske parti.[trenger referanse] Etter avslutningen av studier i rettsvitenskap arbeidet han ved et advokatkontor fra 1938 til, og deretter som ansatt ved det slovakiske speditørforbund.

Illegal og legal politikkRediger

Han fortsatte sin politiske virksomhet også etter at partiet ble forbudt og ble i 1943 med i tremannsledelsen av det illegale kommunistpartiet. Han var blant lederne av det slovakiske nasjonale opprør og var blant annet stedfortredende parlamentspresident med ansvar for innenrikssaker.[trenger referanse]

Etter andre verdenskrig overtok han forskjellige ledende verv i partiet og var fra 1946 til 1950 formann for den faktiske slovakiske regjeringen.

I mai 1950 ble han beskyldt for «borgerlig nasjonalisme» og fratatt alle verv, i februar 1951 ble han arrestert, og i august 1954 dømt til livsvarig fengsel, og holdt fengslet blant annet i Leopoldovfengselet. I 1960 fikk han amnesti og i 1963 helt rehabilitert. Til 1968 arbeidet han ved Institutt for stat og rett i det tsjekkoslovakiske vitenskapsakademi.

I 1968 deltok han aktivt under Prahavåren, ble stedfortredende regjeringssjef i april 1968, og mot slutten av august 1968 førstesekretær for sentralkomiteen for Slovakias kommunistiske parti. Etter avsettelsen av Alexander Dubček ble han etter påtrykk fra Sovjetunionen i april 1969 valgt til førstesekretær for sentralkomiteen for det tsjekkoslovakiske kommunistiske parti, og litt etter litt omgjorde han reformene som var sprunget ut av Prahavåren.

PresidentRediger

I 1975 ble han statspresident etter Ludvík Svoboda. Som kommunistpartiets generalsekretær ble han i 1987 avløst av Miloš Jakeš.

Fra den 17. november 1989 kom han under stadig sterkere trykk fra masseprotestene under fløyelsrevolusjonen. Han utnevnte til slutt den 10. desember 1989 en ny regjering under Marián Čalfa, og i den hadde ikke lenger det kommunistiske parti noe flertall lenger (blant medlemmene var blant annet Václav Klaus og Jiří Dienstbier). Samme dag fratrådte han som statspresident. Den 29. desember 1989 ble han etterfulgt av Václav Havel.

DødRediger

Husák skal ha skriftet for en katolsk prest før sin død. Tidligere hadde han vært ateist.[8] På sykeleiet i 1991 skal Husák ha mottatt sykesalvingens sakrament fra den katolske erkebiskopen Ján Sokol.[9][10] Ifølge kapittel 7.2.1 i boken Michal Macháček: Gustáv Husák, Vyšehrad, 2017[11] er hele historien om katolsk skriftemål feil, og ren katolsk propaganda.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Gustav Husak, biography/Gustav-Husak
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Gustáv Husák, husak-gustav
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Gustav Husak, 00000010640
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Gustav Husak, 9968
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Гусак Густав, 28. sep. 2015
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 118554956
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  8. ^ catholicherald.co.uk
  9. ^ journeyonline.com.au
  10. ^ washingtonpost.com
  11. ^ http://www.ivysehrad.cz/kniha/gustav-husak/

LitteraturRediger

  • Michal Macháček: Gustáv Husák. Vyšehrad, Praha 2017, ISBN 978-80-7429-388-7.
  • Michal Macháček: The Strange Unity. Gustáv Husák and Power and Political Fights Inside the Communist Party of Czechoslovakia as Exemplified by Presidency Issue (1969–1975). I: Czech Journal of Contemporary History, årg. 4 (2016), s. 102–126 (online).


Forgjenger:
 Ludvík Svoboda 
Tsjekkoslovakias president
Etterfølger:
 Václav Havel