Gunnar Arnfelt Knudsen
Gunnar Arnfelt Knudsen (født 4. desember 1912 i Kristiania, død 16. juli 2002 i Oslo) var en norsk sabotør og motstandsmann, under krigen sentral i Osvald-gruppen og en av Asbjørn Sundes mest betrodde menn.
| Gunnar Arnfelt Knudsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. des. 1912[1] | ||
| Død | 16. juli 2002[1] (89 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Osvald-gruppen | ||
Knudsen dro til sjøs 16 år gammel, og seilte utenriks til han ble 22 år. Da fikk han jobb som elektrisk sveiser, før han begynte å jobbe på brygga. Der ble han tillitsvalgt i fagforeningen. Han var en tid med i AUF, inntil han i 1938 gikk inn i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og Norges Kommunistiske Parti. I NKP var han spesielt engasjert i støttearbeidet for den spanske republikken i kampen mot Franco-fascistene.
Da krigen kom til Norge var Knudsen vervet i marinen, og befant seg ombord i KNM «Torgenskiold» i Horten.[2]
I 1941 jobbet han som bas på brygga på Sørenga i Oslo, og kom i politiets søkelys etter at arbeidsgjengen hans hadde forsøkt å sabotere et tysk fryseskip. Senere hadde han kontakt med den militære organisasjonen NKP prøvde å etablere, Nasjonalgarden.
Hans virke som sabotør skjøt imidlertid først fart høsten 1942, da han fikk kontakt med Osvald-gruppen og deltok på sabotasjekurs i Rukkedalen. I 1942 - 1943 ble han sentral i gruppens aktivitet på Østlandet. I en periode fungerte han som nestleder. Han organiserte sprengning av jernbaner, broer og likvidasjoner. I det illegale arbeidet gikk han under dekknavnene «Andersen», «Charles», «Karl» og «Helga».[3]
Da Osvald-gruppen en periode hadde ansvar for vaktmannskapene i NKPs krigshovedkvarter i Hemsedal inngikk Knudsen i vaktstyrken. Knudsen drev også instruksjon for Milorg og den såkalte Politigruppen.
I mars 1944 ble det brudd mellom NKP og Osvald-gruppen. Da sluttet NKP å støtte sabotasjeorganisasjonen økonomisk. Etter dette gjennomførte gruppen bankran for å finansiere motstandskampen.
To ganger var Knudsen kurer for Asbjørn Sunde og besøkte Stockholm. I juni 1944 kom han tilbake fra den siste turen med ordre fra Sovjet, der Sunde fikk beskjed om å oppløse motstandsorganisasjonen og la mannskapene slutte seg til de norske politistyrkene i Sverige.
Etter krigen var Knudsen blant dem som fikk merke den kalde krigen på kroppen. Kommunistene og sabotørene fra Osvald-gruppen ble i datidens politiske klima levnet liten ære. De ble isteden overvåket av både POT og militære etterretningsorganisasjoner. Knudsen jobbet på Oslo havnelager, og opplevde i mange år å bli svartelistet. De siste årene før han ble pensjonist var han ansatt på Ringnes bryggeri som arbeidsformann.
Referanser rediger
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Gunnar Arnfelt Knudsen, (04.desember 1912 - 16.juli 2002).», besøkt 12. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Side 260. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
- ^ Side 241. Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Spartacus (2011)
Kilder rediger
- Nekrolog i Aftenposten 22. juli 2002, signert Lars Borgersrud.