Gudolf av Blakstad

Norsk bagler
Gudolf av Blakstad
Født12. århundre
Blakstad
Død1226
Beskjeftigelse Sysselmann
Nasjonalitet Norge

Gudolf av Blakstad (død sommeren 1226Blakstad) var i siste del av borgerkrigstiden en stormann med sete på gården Blakstad i Asker. Han var sentral i motstanden mot birkebeinernes herredømme i Viken, først som en av baglerhøvdingene og siden som initiativtaker og leder for ribbungopprøret.

Under baglerne ble Gudolf sysselmann i Lier, og en viktig mann i Viken.[1] Gudolf nevnes i Håkon Håkonssons saga som en av de ni baglerhøvdingene som sluttet fred med birkebeinernes nye konge Håkon III Sverresson etter kong Sverre Sigurdssons død i 1202.[2] Men freden ble kortvarig. Gudolf deltok ifølge Håkon Sverresøns, Guttorm Sigurdsøns og Inge Bårdsøns saga i baglernes plyndring av Trondheim i 1206, og var en av seks baglerledere som fikk med seg skip som krigsbytte sørover.

I 1219 tok Gudolf ifølge sagaen initiativet til å fremme den da 15 år gamle Sigurd Ribbung som konge, og etablerte med det «ribbungene».[3] Gjennom hele ribbungopprøret sto Gudolf som leder for Ribbungene. Han klarte aldri å mobilisere så bred støtte på Østlandet som baglerne hadde hatt, og ble etterhvert nedkjempet av birkebeinerne under ledelse av kong Håkons svigerfar Skule Jarl. I 1226 ble Sigurd drept i Oslo, og ribbungene gikk etterhvert i oppløsning. Gudolf ble ifølge sagaen drept senere samme år av sønnene til en lokal bonde han var i konflikt med. Håkon Håkonssons saga forteller:

«Om Sommeren efter Sigurd Ribbungs Død, skilte Gudolf fra Blakkestad sig fra Ribbungernes Parti, og drog hjem til sin Gaard; han søgte sin Tilflugt i Kirken ved Gaarden, som var et fast Sted; han havde øvet mange Voldsomheder der i Bygderne, imedens han var hos Ribbungerne. Der var en Bonde, ved Navn Otryg, som han havde slaaet meget og frataget en god Hest; denne Bonde havde to Sønner, Asolf og Gudleif, som fik sig en Flok samlet, og droge imod Gudolf. De toge og satte Stiger til Kirken, hug Taget itu over ham, og kom saaledes ind og dræbte ham; hans død blev kun lidet beklaget.»[4]

Etter Gudolfs død sommeren 1226 ble Blakstad gård konfiskert av kong Håkon, og få år senere overdratt til Nonneseter kloster. Gården forble i klosterets eie frem til reformasjonen i 1537.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 17
  2. ^ Håkon Håkonssons saga, s. 64
  3. ^ Håkon Håkonssons saga, s. 69-70
  4. ^ Håkon Håkonssons saga, s. 158-159/kap. 75
  5. ^ Engelstad: s. 11

KilderRediger