Gro Nystuen

norsk jurist og forsker

Gro Nystuen (født 13. august 1957) er en norsk jurist og forsker som har jobbet mye med folkerett. Per 2019 jobber hun som fagdirektør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)[1]. Hun har tidligere vært førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og senior partner (grunnlegger, sjef, eier og forsker) ved det nå nedlagte International Law and Policy Institute (ILPI). Hun jobbet mellom 1991 og 2000 for Utenriksdepartementet. Hun driver i dag også konsulentvirksomhet i firmaet Lexlata AS.[2]

Gro Nystuen
Født13. aug. 1957Rediger på Wikidata (66 år)
BeskjeftigelseJurist, førsteamanuensis, rådgiver Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avFolkerettsinstituttet

1998–2000: Aktivisme, studier og folkerett rediger

Hun flyttet fra Bærum til Trondheim da hun var 8 år. I ungdommen okkuperte hun et fengsel i Trondheim for å lage et sted å være.[3]

Fra 1981 til 1990 var hun i styret for Antirasistisk Senter (stiftet 1983).[4] Hun tok cand.jur. i 1991 med spesialfagsavhandlingen «Rett mot rett», en avhandling om gjennomføringen av FNs konvensjon mot rasediskriminering i norsk rett.[5] I 1991 startet hun som juridisk konsulent i Utenriksdepartementet (UD) og i 1992-93 tok hun Utenriksdepartementets aspirantkurs. I 1994 ble hun utstasjonert til Norges delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève. I 1995 ble hun fredsmegler Thorvald Stoltenbergs rådgiver ved Jugoslavia-fredsforhandlingene (International Conference for the Former Yugoslavia). Dernest ble hun sekondert til Carl Bildt fra 1995 til 1997 for å delta i forhandlingene om og gjennomføringen av Daytonavtalen.[6] I desember 1996 ble hun byråsjef i UD.[7]

2000–04: Doktorgrad rediger

Fra 2000 til 2004 var Nystuen stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter for å skrive juridisk doktoravhandling om menneskerettigheter, konflikt og fredsavtaler. I sin doktorgrad (høsten 2004) argumenterte hun for bruk at etnisk diskriminering kan være nødrettslig legitimt for å stanse fortsatte krigshandlinger, men kun så lenge krigsfaren er reell.[8] Fra 2005 til 2013 var hun førsteamanuensis ved Juridisk fakultet, senter for menneskerettigheter, og fra 2008 til 2013 ved forsvarets høgskole.[3]

2004–11: Utvalg og råd (Etikkrådet) rediger

Fra 2000 var hun leder av Petroleumfondets Folkerettsråd, samt av Holgersen-utvalget, et lovutvalg som utredet ny lovgivning mot etnisk diskriminering under Kommunal- og regionaldepartementet (KD). I 2003 deltok hun under ledelse av Hans Petter Graver i Graver-utvalget for å lage etiske retningslinjer for samme oljefond, som fremlagt i NOU 2003:22 (iverksatt høsten 2004). Hun var leder for Etikkrådet fra 2004 til 2011 og ble da etterfulgt av Ola Mestad. I april 2014 var hun ifølge Romerikes Blad kritisk til at Etikkrådet ble foreslått nedlagt.[9]

Hun ble i 2010 oppnevnt som leder av Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd.[10]

Nystuen var medlem av «Godal/Afghanistan-utvalget» hvor Norges innsats i Afghanistan fra 2001 til 2014 ble vurdert. Utvalget var ledet av Bjørn Tore Godal.[11]

2011: Eget firma rediger

Fra 2012 til 2017 drev Nystuen det private aksjeselskapet International Law and Policy Institute (ILPI)[12] sammen med Njål Høstmælingen (født 1965) og Kjetil Tronvoll (født 1966), et konsulentfirma som ga råd i utenrikssaker. Avisen VG viste hvordan ILPI fikk store kontrakter uten anbudsprosess fra UD (hvor Nystuen hadde jobbet), til dels fra saksbehandlere som siden fikk jobb i ILPI: De tre entreprenørene hentet ut millioner i utbytte. Firmaet var under sterkt press høsten 2016 på grunn av en artikkelserie i VG med fokus på bruk av konsulenter og bistandsmidler, og ble som følge av skandalen nedlagt i 2017.[13]

I 2017 etablerte Nystuen et nytt firma, Lexlata AS.

Referanser rediger

  1. ^ «Ansatte - NIM | Norges institusjon for menneskerettigheter». NIM. Besøkt 16. april 2019. 
  2. ^ Lexlata AS Arkivert 2018-02-04, hos Wayback Machine.
  3. ^ a b Etisk utkaster i Dagens Næringsliv den 24. juni 2006.
  4. ^ Hilde Harbo, Flere anmelder norsk rasisme i Aftenposten den 3. mai 1988.
  5. ^ Uenige om straff i Aftenposten den 16. mai 1992.
  6. ^ Ole Mathismoen, Skriver lover for nye Bosnia i Aftenposten den 14. september 1996.
  7. ^ Offisielt fra statsråd fra NTB tekst den 6. desember 1996.
  8. ^ Hilde Bjørhovde, Skarpskodd folkejurist i Aftenposten den 29. august 2004.
  9. ^ Skeptisk til å legge ned Etikkrådet i Romerikes blad den 7. april 2014.
  10. ^ Nytt dekorasjonsråd på plass, pressemelding nr. 9/2011, Forsvarsdepartementet, 8. april 2011, besøkt 9. april 2011.
  11. ^ Offisielt fra statsråd den 21. november 2014.
  12. ^ ILPI Research and Outreach Arkivert 9. oktober 2016 hos Wayback Machine. hos proff.no, sist lest den 7. oktober 2016.
  13. ^ «VG-spesial: Får gigantkontrakter uten anbud». VG Nett. Besøkt 25. oktober 2016. 

Eksterne lenker rediger