Hilde Harbo (født 8. september 1959 i Oslo) er en norsk statsviter, journalist og forfatter.[1]

Hilde Harbo
Født8. sep. 1959Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo
BeskjeftigelseJournalist, statsviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Oppvekst rediger

Harbo ble født i Oslo og bodde der sine første to leveår, men hadde senere en geografisk skiftende oppvekst hvor hun bodde mesteparten av tiden i Stavanger, Sandnes og Sola i Rogaland fylke.

Utdannelse rediger

Hun er utdannet cand polit fra Universitetet i Oslo i 1985, med hovedfag i statsvitenskap samt mellomfag i historie og grunnfag i offentlig rett.

Journalist rediger

Etter fullførte studier begynte Harbo straks som journalist i avisen Aftenposten, hvor hun har arbeidet i ulike stillinger hele tiden siden. Fra avisens nyhetsredaksjon gikk hun i 1989 til politisk avdeling, hvor hun i en årrekke arbeidet som politisk journalist med Stortinget som et viktig ansvarsområde. Fra 1992 til 1994, det vil si i to perioder, var hun visepresident i Stortingets presselosje.[2] Hun satt en årrekke i konsernstyret til Schibsted, som valgt representant for de ansatte.

I perioden 2005–2009 var Harbo Aftenpostens korrespondent i London.[3][4] Våren 2009 var hun tilbake i Oslo igjen som journalist, med olje og gass som spesialområde.

Forfatter rediger

Harbo skrev i 2008 et norsk etterord til den britiske journalisten Ben Macintyres biografi om dobbeltagenten Eddie Chapman. Dette etterordet omhandlet Chapmans krigskjæreste, den norske dobbeltagenten Dagmar Lahlum, som Harbo fra London tidligere hadde skrevet om i to førstesideartikler i Aftenposten.[5]

Som forfatter er Harbo imidlertid mest kjent for å ha gitt ut Slik jeg ser det nå, en intervjubok med Haakon Lie som hun skrev sammen med Hans Olav Lahlum.[6] Boken ble lansert under stor medieoppmerksomhet på hovedpersonens 103-årsdag den 22. september 2008.[7]

I 2016 ga hun ut boken Min 9. april : Øyenvitnene forteller. Boken ble til etter at Aftenposten hadde bedt leserne om å dele sine minner fra 9. april 1940, dagen da Norge ble okkupert.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Min 9. april (Øyenvitnene forteller) | Hilde HarboVigmostadBjorke.no». vigmostadbjorke.no. Besøkt 12. april 2021. «Boken baserer seg på øyenvitneberetninger og dagbokopptegnelser, illustrert med både lesernes egne bilder og arkivbilder. Hilde Harbo (født 1959 i Oslo) er en norsk statsviter, journalist (i Aftenposten) og forfatter.» 
  2. ^ Lars Nehru Sand (30. desember 2018). «Tidligere styrer». Stortingets presselosje. Besøkt 12. april 2021. 
  3. ^ «‎Forklart: Madeleine McCann: Forsvinningen som ble en global besettelse su Apple Podcasts». Apple Podcasts (italiensk). Aftenposten. Besøkt 12. april 2021. «Nå er enda en ny person mistenkt i saken om Madeleine McCann. Hvorfor er akkurat denne forsvinningen blitt så kjent?Vi snakker med Aftenpostens tidligere London-korrespondent Hilde Harbo og tidligere kommentator Per Anders Madsen.» 
  4. ^ Hilde Harbo (7. desember 2008). «Goodbye, Piccadilly». www.aftenposten.no. Besøkt 12. april 2021. «I tre og et halvt år har jeg hatt det privilegium å arbeide som korrespondent i London, og dermed kunnet rapportere om et land de aller fleste nordmenn har et forhold til gjennom egne feriereiser, studier eller arbeidsopphold. Leserreaksjonene tyder på at hele bredden av det journalistiske arbeidsfeltet engasjerer: politikk, kultur, økonomi, sport og allmennyheter.» 
  5. ^ «Hvorfor fortalte de ikke? | Helgeland Museum». 15. februar 2021. Arkivert fra originalen 12. april 2021. Besøkt 12. april 2021. «Dagmar fortalte aldri om sine krigsopplevelser, heller ikke Eddie fortalte om henne i biografiene sine. Dagmar døde i 1999 uten å ha blitt renvasket for beskyldningene for landssvik. Det skulle ta enda 8 år før sannheten kom frem. I 2007 kom blant annet Hilde Harbo i Aftenposten med artikkelen «Døde som tyskertøs, var britisk spion». Dagmar er også omtalt i Tore Prysers bok «Kvinner i hemmelige tjenester». | (Sammendrag fra Kristin Hatledal, Kvinnekamp 2011. Om Dagmar Lahlum)» 
  6. ^ «Lettlest om tungvekter på Ulvøya». frifagbevegelse.no. 30. september 2008. Besøkt 12. april 2021. «Hilde Harbo og Hans Olav Lahlum har klart å få til lettlest samtalebok om brennaktuelle politiske saker med Haakon Lie som enhver som er interessert i politikk bør lese før stortingsvalget 2009.» 
  7. ^ «Hva er det Haakon ikke vet?». frifagbevegelse.no. 22. september 2008. Besøkt 12. april 2021. «– Hva i helvete vet nå Haakon om fly? spurte Haakon Lie selv da han feiret sin 103 års dag med bløtkake og boka ”Slik jeg ser det nå”. Han forventet spørsmål fra pressen om kjøp av enten amerikansk eller svensk jagerfly og var forberedt.»