Grete Herseth

norsk jurist, embetsmann og kvinnesakskvinne

Margarete («Grete») Susanne Bonnevie (født 9. januar 1914, død 14. august 1991 i Oslo), kjent som Grete (Bonnevie) Høyer (1939–1964) og Grete (Bonnevie) Herseth (1966–1991), var en norsk jurist, embetsmann og kvinnesakskvinne. Hun var en sentral helsebyråkrat fra slutten av 1940-årene og hadde en rekke verv både i offentlige utvalg og i flere organisasjoner.

Grete Herseth
FødtMargarete Susanne Bonnevie
9. jan. 1914Rediger på Wikidata
Død14. aug. 1991Rediger på Wikidata (77 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Advokat, offentlig tjenestemannRediger på Wikidata
Far Thomas BonnevieRediger på Wikidata
Mor Margarete BonnevieRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Hun var datter av høyesterettsdommer Thomas Bonnevie og kvinnesakskvinnen Margarete Bonnevie; hennes morfar var Høyre-leder Ole Larsen Skattebøl. Hun ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1938 og jobbet som utreder ved Norges Høyesterett 1938–1939, ved Norges Sakførerforening 1939–1941, som sekretær hos advokatfirmaet Edvard Løchen 1942–1943, som advokat hos advokatfirmet Per Helweg 1943–1945, som sekretær (saksbehandler) i Helsedirektoratet fra 1945 og som byråsjef i Helsedepartementet fra 1947. Hun var medlem av flere offentlige utvalg, blant annet Jordmorlovkomiteen (1946) og Næringsmiddellovutvalget (1947). Hun var leder for Herseth-utvalget som avgav NOU 1974:42 «Plastikkirurgiske inngrep».[1]

Hun var leder for Juridiske Kandidaters Forening fra 1939, leder for Norske Kvinnelige Juristers Forening fra 1950, styremedlem i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og styremedlem i Stor-Oslo Kvinnesaksforening fra 1946.[2][3]

Hun var gift fra 1939 til 1964 med banksjef Theis Høyer og fra 1966 med bankmann Ole William Beylegaard Herseth.

ReferanserRediger

  1. ^ Plastikkirurgiske inngrep. Oslo: Universitetsforl. 1974. ISBN 8200701646. 
  2. ^ Studentene fra 1931. Oslo. 1956. s. 176. 
  3. ^ Dagbladet. 25. mars 1946. s. 4.