Thomas Bonnevie

norsk høyesterettsdommer

Thomas Bonnevie (født 12. september 1879 i Trondheim, død 19. mai 1960 i Oslo) var en norsk høyesterettsdommer. Han var sønn av skoledirektør og stortingsrepresentant Jacob Aall Bonnevie og Susanne Bryn og gift med kvinnesakskvinnen Margarete Bonnevie (født Skattebøl).[2]

Thomas Bonnevie
Thomas Bonnevie L 1654Fo30141704030015 97.jpg
Født12. sep. 1879[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død19. mai 1960[1]Rediger på Wikidata (80 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, advokatRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Det Kongelige Frederiks Universitet
Ektefelle Margarete Bonnevie (1913–)[1]Rediger på Wikidata
Far Jacob Aall BonnevieRediger på Wikidata
Søsken Carl Emil Christian Bonnevie, Kristine BonnevieRediger på Wikidata
Barn Grete HersethRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Han ble cand. jur. i 1902 og høyesterettsadvokat fra 1910 og var høyesterettsdommer fra 1922 til 1950. Han engasjerte seg i livssynsspørsmål og stiftelsen av Human-Etisk Forbund (1956)[3] og skrev blant annet boken Av den fri tankes ABC (Fram forlag 1932). Erling Sandmo beskriver Bonnevie som fritenkter, og mens Bonnevie var høyesterettsdommer engasjerte han seg (sammen med blant andre Johan Scharffenberg) i offentlig debatt om spiritismen.[4]

Bonnevie ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening etter at ektefellen Margarete Bonnevie hadde blitt ny leder i 1936.[5]

Han engasjerte seg også i Gustav Vigelands kunst og byggingen av Vigelandsanlegget. Som sekretær i «fontenekomitéen» arbeidet han aktivt for å få Vigelands fontene og skulpturpark lagt til Frognerparken.[6]

Han utga i 1947 boken Høyesterett og riksråds-forhandlingene om Høyesteretts stilling og holdning under riksråds-forhandlingene i 1940.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lønnå, Elisabeth (28. september 2014). «Margarete Bonnevie». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 8. april 2018. 
  3. ^ Ormestad, Solveig Bonde (1981). Human-etisk forbund 1956-1981. [Oslo]: Human-etisk forbund i Norge. ISBN 8290425007. 
  4. ^ Sandmo, Erling (1998). Mordernes forventninger: kriminalitetshistoriske essay. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200228428. 
  5. ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936. 
  6. ^ Lødrup, Hans P. (1885-1955) (1945). Gustav Vigeland. Oslo: Nasjonalforlaget.