Grensa mellom Litauen og Polen

Grensa mellom Litauen og Polen er statsgrensa mellom Republikken Litauen og Republikken Polen. Lengden på grensa er 104 kilometer (104 000 m).[1] Den går fra Litauen-Polen-Russland (trelandsgrense) sørøstover til et punkt hvor Belarus-Litauen-Polen møtes. Det er da en indre grense for EU og Schengen-området.

Den nåværende grensa mellom Litauen og Polen. Dette var en del av den litauisk–polske grensa siden Suwałkiavtalen.

Dette er den eneste landegrensa som Baltikum (som er medlemmer av EU og NATO) deler med et land som ikke er medlem av Samveldet av uavhengige stater.[2]

Militær betydning rediger

 
NATO tropper under Operasjon "Dragoon Ride" på grensa mellom Litauen Og Polen i 2015

For militære planleggere i NATO er grenseområdet kjent som Suwałki-korridoren (oppkalt etter den nærliggende byen Suwałki) fordi det representerer en militær utfordring. Det er et flatt smalt landskap, en korridor mellom Belarus Og Russlands Kaliningrad oblast eksklave og som forbinder de tre NATO-medlemene i Baltikumog Polen sammen med resten av NATO.[3] I tilfelle et russisk angrep vil Suwałki-korridoren være viktig for Russland - både for å koble Kaliningrad til resten av Russland, og for å hindre militær assistanse fra de andre NATO-landene til å nå de baltiske landene.

I juli 2016, to år etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 og begynnelsen av Krigen i Donbass ble NATOS medlemsland enige på toppmøtet i Warszawa 2016 om det som skulle bli kjent som NATO Enhanced Forward Presence.[4][5][6]

Under en NATO-øvelse i juli 2017 var det for første gang fokusert på forsvar av korridoren fra et mulig russisk angrep,[7] hvor det ble brukt tropper og forsvarsmateriell fra amerikanske, britiske, polske, litauiske og kroatiske kilder.[8]

I september 2017 gjennomførte Russland og Belarus øvelsen Zapad-2017.

Referanser rediger

  1. ^ «Warunki Naturalne I Ochrona Środowiska». Mały Rocznik Statystyczny Polski 2013. Mały Rocznik Statystyczny Polski = Concise Statistical Yearbook of Poland (polsk and engelsk). Główny Urząd Statystyczny. s. 26. ISSN 1640-3630. 
  2. ^ Vladimir Shlapentokh (1. januar 2001). The Legacy of History in Russia and the New States of Eurasia. M.E. Sharpe. s. 100. ISBN 978-0-7656-1398-1. 
  3. ^ Bearak, Max (20. juni 2016). «This tiny stretch of countryside is all that separates Baltic states from Russian envelopment». The Washington Post. Besøkt 20. juni 2016. 
  4. ^ Sytas, Andrius (18. juni 2017). «NATO war game defends Baltic weak spot for first time». Reuters. Besøkt 18. juni 2017. 
  5. ^ «NATO war game defends Baltic weak spot for first time». EURACTIV MEDIA NETWORK BV. 19. juni 2017. 
  6. ^ «Closing the Gap: NATO Moves to Protect Weak Link in Defenses Against Russia». Dow Jones & Company, Inc. 17. juni 2016. 
  7. ^ Sytas, Andrius (18. juni 2017). «NATO war game defends Baltic weak spot for first time». Reuters. Besøkt 18. juni 2017. Sytas, Andrius (18 June 2017). "NATO war game defends Baltic weak spot for first time". Reuters. Retrieved 18 June 2017.
  8. ^ «NATO war game defends Baltic weak spot for first time». EURACTIV MEDIA NETWORK BV. 19. juni 2017. "NATO war game defends Baltic weak spot for first time". EURACTIV MEDIA NETWORK BV. 19 June 2017.