NATO Enhanced Forward Presence

NATO Enhanced Forward Presence (eFP) er NATOs konsept for den økte tilstedeværelsen i Baltikum og Polen siden 2016. Formålet er å styrke alliansens kollektive nærvær i regionen og bidra til avskrekking.[1] Konseptet innebærer at multinasjonale NATO-styrker er tilstede på rotasjon i Estland, Latvia, Litauen og Polen. Det er første gang i alliansens historie at NATO-styrker er permanent utstasjonert disse landene.[2]

Avdelingsmerke for bataljonsstridsgruppene i eFP

Bakgrunn rediger

Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 var det ønsker fra flere østlige NATO-land om et større nærvær fra alliansen i området.[2] På toppmøtet i Warszawa i 2016 vedtok NATO å sende fire bataljonsstridsgrupper til de fire medlemslandene som var mest utsatt for en tenkt russisk aggresjon. De fire gruppene er ledet av Storbritannia, Canada, Tyskland og USA.[3]

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte at den økte tilstedeværelsen Polen og Baltikum understreket lojaliteten til Atlanterhavspaktens artikkel fem og sendte et signal om alliansens vilje til å forsvare de allierte.[4]

Bidrag rediger

Norge rediger

Siden 2017 har Norge bidratt med styrker i den tyskledede gruppen i Litauen. Fra mai til desember i 2017 bidro den norske hæren med et mekanisert kompani på 200, majoriteten fra Telemark bataljon. Styrken var blant annet utstyrt med stridsvogner og CV90 kampvogner.[5]

I 2018 besto det norske bidraget av i overkant av 30 soldater i en oppklaringsenhet fra hæren som bidro med informasjonshenting. Fra juli 2018 til juli 2019 bidro Norge også med soldater fra Artilleribataljonen.

Fra juli 2019 og til høsten 2021 var bidraget en en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–140 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Panserbataljonen. I oktober 2021 kunngjorde regjeringen at bidraget skulle videreføres i 2022.[6]

I begynnelsen av februar 2022 overtok en mekanisert kompanistridsgruppe med stamme fra 2. bataljon oppdraget[7] 15. februar opplyste Regjeringen at bidraget styrkes med om lag 50-60 soldater med bakgrunn i Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022[8].

Referanser rediger

  1. ^ Leraand, Dag (10. desember 2020). «Enhanced Forward Presence». Store norske leksikon. Besøkt 13. januar 2022. 
  2. ^ a b «Norske styrker sendes til Øst-Europa. Skal lage «snubletråd» mot Russland.». www.aftenposten.no. Besøkt 13. januar 2022. 
  3. ^ «NATO Forward Presence». shape.nato.int (engelsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  4. ^ NTB (8. juli 2016). «Norge sender soldater til Øst-Europa». Nettavisen (norsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  5. ^ «Litauen». Forsvaret. Besøkt 13. januar 2022. 
  6. ^ Forsvarsdepartementet (12. oktober 2021). «Norske militære bidrag internasjonalt i 2022». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  7. ^ https://www.facebook.com/2bataljon/posts/4830523823681944?__cft__[0]=AZWggKJ0ueJUyzgaGW445GDlNsL-cP8C8_R4fd11V-k6ygFPuQMIG11pPHfbgjm9trFhYZHQv2xOQcE7DfR_AEHVRv5HxJqNsUyjym8SN9vn1HssiKZ9iQoxi-kAK9Yqru4&__tn__=%2CO%2CP-R
  8. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-oker-bidraget-til-nato-styrke-i-litauen/id2901021/

Eksterne lenker rediger