Gravevepser (Crabronidae)

familie av veps
(Omdirigert fra Gravevepser)
Gravevepser (Crabronidae)
Tachysphex sp. (Crabroninae)
Tachysphex sp. (Crabroninae)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crabronidae
Norsk(e) navn: gravevepser[1]
(rovvepser) (del av)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Vepser
Overfamilie: Apoidea
Antall arter: 8732 i verden, 675 i Europa, 130 i Norge[1]
Habitat:
Utbredelse: kosmopolitter
Delgrupper:

Gravevepsene Crabronidae er en familie av solitære vepser, og den største del av alle gravevepsene. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser. Gravevepsene i familien Crabronidae ble tidligere slått sammen med graveveps-familiene Sphecidae og Ampulicidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Disse vepsene er parasitoider, larvene utvikler seg på ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er kjent 8732 arter fordelt på ca. 200 slekter, 675 av dem forekommer i Europa og 130 i Norge.[1]

UtseendeRediger

Middelsstore til ganske store, langstrakte vepser, svarte eller metallisk glinsende, ofte med lyse flekker på bakkroppen. Mange etterligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er gjerne påfallende stort og bredt, mer eller mindre firkantet sett ovenfra, med store fasettøyne og korte antenner som ofte er langt tilspisset. Kroppen er langstrakt, parallellsidig og oftest noe flattrykt. Beina er nokså korte, bakkroppen langstrakt, festet til forkroppen med en markert "stilk" (petiolus).

LevevisRediger

Disse vepsene utvikler seg på dyr som moren har fanget, lammet med et stikk fra giftbrodden og slept ned i et hull hun har gravd ut i marken. Hun legger et egg på byttet før hun forsegler åpningen og flyr vekk. Noen arter kan fore larven med flere byttedyr. Byttedyr kan være for eksempel edderkopper, knelere, bladlus, sikader, teger, fluer, sommerfugler, bier, gresshopper og sirisser. De voksne vepsene besøker gjerne blomster.

Stereotyp atferdRediger

Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv (Philanthus triangulum) i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret.

UtbredelseRediger

Gravevepsene i Crabronidae forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.

Systematisk inndeling / europeiske slekterRediger

 
Biulv på tistel
 
Bembix rostrata (Bembicinae)

Denne oversikten har med de europeiske slekter.[2]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020. 
  2. ^ Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.

LitteraturRediger

  • Lomholdt, O. 1984. The Sphecidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 4. Second edition. E.J. Brill/Scandinavian Science Press, Leiden. Copenhagen. 452 s.
  • Wojciech Pulawskis katalog over graveveps: Catalog of Sphecidae

Eksterne lenkerRediger