Wikipedia

Grasspinner

sommerfuglart

Grasspinner (Euthrix potatoria) er en sommerfugl som tilhører familien ekte spinnere (Lasiocampidae). Denne arten ser ut til å være i spredning i Norge, men er foreløpig bare funnet noen få steder langs kysten av Sør- og Østlandet. Den kan lett kjennes på at labialpalpene (munnfølerne) er lange og står fram som et "nebb", og at forvingene har markerte framhjørner.

Grasspinner
grasspinner, hann
Nomenklatur
Euthrix potatoria (Philudoria potatoria)
Linnaeus, 1758
Populærnavn
grasspinner
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieEkte spinnere
UnderfamilieLasiocampinae
Økologi
Habitat: heier og gressmarker
Utbredelse: Europa og Asia
Grasspinnerens larve. Legg merke til de oppstående hårtufsene foran og bak
Grasspinner, hann

Utseende rediger

En middelsstor (vingespenn 38 – 66 mm, hunnen større enn hannen) spinner, hannen er rødbrun, hunnen okergul. Begge kjønn kan kjennes fra andre norske arter på at labialpalpene er lange og fremoverettet, som et nebb. Antennene er kraftig fjærformede og rundt halvparten så lange som forvingene hos hannen, hos hunnen spinkle og litt over 1/3 så lange som forvingene. Kroppen er tett hårete. Forvingen har markerte forhjørner, ytterkanten er svakt bølgete. Den har to brune tverrstriper som danner en V-tegning, i tillegg kan man ofte skimte et brunt siksakbånd langs ytterkanten. Litt foran midten er det to sølvhvite til gulaktige flekker, den bakerste større enn den fremre. Bakvingen er av samme farge som forvingene, litt mørkere i den ytre halvdelen. Larven kan kjennes på at den har en tufs av lange, mørke, oppstående hår i hver ende. Ellers er den tett kledt med fine, lyse hår. Den har en uregelmessig, oransje sidestripe og en rekke av hvite hårtufser lenger nede på siden, og på ryggsiden en del vorter dekket med tette, svarte hår.

Levevis rediger

Larvene lever på ulike gress (familien Poaceae) og halvgress (familien Cyperaceae). De lever enkeltvis og tidlig på våren ser man ofte at de sitter på et strå for å sole seg. De er kjent for å drikke vann fra duggdråper, noe som har gitt opphav til artens engelske navn, Drinker Moth. Grasspinneren finnes i forskjellige slags åpne områder med gress som ikke blir for hardt beitet, for eksempel strandenger, fuktenger, lysninger i skogen og sure, gressdominerte heier. De voksne spinnerne flyr i juni – august, mest om kvelden. Som vanlig for ekte spinnere, sitter hunnen mest i ro og sender ut feromoner, inntil den har blitt paret. Hannene flyr rundt i en meget rask, men vinglete flukt, og kan lukte seg fram til hunnene på lang avstand ved hjelp av sine store, fjærformede antenner. Når hunnen er paret, flyr hun litt rundt og legger 200 – 300 egg, mest på undersiden av gresstrå. I motsetning til mange andre ekte spinnere gjør de unna utviklingen på ett år, og overvintrer som halvvoksne larver. Etter overvintringen fullfører de utviklingen på de næringsrike, nyspirte bladene. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en gulaktig, tett, men rufsete utseende, ganske stor kokong av silke som gjerne er festet mellom flere gresstrå. Den voksne spinneren klekker etter ca. 3 uker.

Utbredelse rediger

Arten lever over store deler av Mellom-Europa, men kan også mangle i store områder. Den er for eksempel meget vanlig i Skottland. Østover finnes den like til Stillehavet, i Japan, Sakhalin og Korea. I Norge er den bare funnet noen få steder langs kysten vestover til Vest-Agder, men de fleste funnene er fra de siste årene og arten ser ut til å være i spredning i Norge, men den er likevel regnet som truet fordi strandengene den lever på er truet av tråkk og gjengroing..

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grasspinner&oldid=23007016»