Grønnor
| Grønnor | |
|---|---|
 Blad og frukt | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Alnus alnobetula (Chaix) DC. |
| Norsk(e) navn: | grønnor, bjørkeor |
| Hører til: | oreslekta, bjørkefamilien, Fagales |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Grønnor (Alnus viridis) er en løvfellende busk i bjørkefamilien.
Den er som regel en opprett, rikt forgreinet busk på 2–5 m eller lavere, men kan en sjelden gang bli et lite tre på opptil 10 m. Bladene er elliptiske eller ovale, dobbelt sagtannede og med hårete nerver på undersiden. Grønnor blomstrer i motsetning til andre orearter etter løvsprett. Hannraklene er 5–12 cm lange. Hunnraklene sitter i knipper på 5–8 og er rødgrønne, men blir grønne om sommeren før de til slutt blir lyst rødbrune.[1][2][3]
Grønnor vokser på fuktige steder i fjellet og langt mot nord. Den spretter raskt på nytt om greinene knekkes av snøras og er vanlig i rasmarker. Arten er nesten sirkumpolart utbredt i kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er et gap i utbredelsen mellom Grønland og den nordøstlige delen av europeiske Russland. Arten mangler i nordvestlige Europa selv om klimaet burde være riktig i Norden, De britiske øyer, Vogesene, Jurafjellene, Massif Central og Pyreneene.[4]
UnderarterRediger
Grønnor er svært variabel med ulike former som til dels vokser på samme sted. Noen botanikere mener at det vitenskapelige navnet Alnus viridis kun skal brukes om de to europeiske formene, og at de andre skal kalles Alnus crispa. En mulig inndeling i underarter er vist nedenfor.[5][3][6][4]
- Alnus viridis subsp. viridis – Alpene, Schwarzwald, Karpatene, De dinariske alper
- Alnus viridis subsp. suaveolens – Korsika
- Alnus viridis subsp. fruticosa – nordlige Russland fra den sørlige delen av Kaninhalvøya til Beringstredet, Alaska, nordvestlige Canada
- Alnus viridis subsp. maximowiczii – Japan
- Alnus viridis subsp. crispa — Canada, Appalachene i østlige USA, Grønland
- Alnus viridis subsp. sinuata – lengst øst i Russland, vestlige Nord-Amerika sørover til California og Wyoming
GalleriRediger
Vekstform i Karpatene
Hunnrakler
Hannrakler
Blad
Grønnorkratt i Alpene
.jpg)
ReferanserRediger
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 54–55. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 207. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ a b «Alnus viridis». Flora of North America. Besøkt 12. april 2015.
- ^ a b L. Richard (1967). «L'aire de répartition de l'Aune vert (Alnus viridis Chaix)» (PDF). Documents pour la carte de la végétation des Alpes. 5: 81–113.
- ^ R. Elven m.fl. (red.) Alnus viridis i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. april 2016.
- ^ «Alnus viridis». Flora Europaea. Besøkt 12. april 2015.
Eksterne lenkerRediger
- (sv) grønnor hos Dyntaxa
- (en) grønnor i Global Biodiversity Information Facility
- (en) grønnor hos NCBI
- (en) grønnor hos ITIS
- (en) grønnor hos Tropicos
- (en) grønnor hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Alnus alnobetula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Alnus alnobetula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Alnus alnobetula – detaljert informasjon på Wikispecies
