Gompen var kallenavnet på en avlyttingssentral som befant seg i 9. etasje på Folkets Hus i Oslo under den kalde krigen.

Gompen tegnet av Ronald Bye 2014

FunksjonRediger

Målet med avlyttingen Gompen deltok i var å registrere og kontrollere såkalte meningsmotstandere.[trenger referanse] Fra rom 906 på Folkets Hus, LOs hovedkvarter i Oslo, kunne noen få innvidde velge en sal eller et møterom i huset og lytte i høretelefoner til det som ble sagt der. Gompen ble koblet inn når noe skulle taes opp på bånd (se illustrasjon). Båndene som ble tatt opp med hjelp av Gompen ble gitt videre til overvåkingspolitiet på Victoria Terrasse, som skrev dem ut.[trenger referanse] Kopier av avskriftene ble distribuert til utvalgte personer innen Arbeiderpartiet, LO og etterretningstjenestene.[trenger referanse]

En ansatt ved Televerket sto for installasjon, konstruksjon og vedlikehold av Gompen og det øvrige avlyttingsutstyret på Folkets Hus.[trenger referanse] Under dekknavnet «Tor fra Televerket» ble han intervjuet av Einar Lunde i filmen Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989.[1] Han er også en sentral person i Ronald Byes roman Niende etasje.

BakgrunnRediger

Avlyttingen på Folkets Hus var resultatet av et ulovlig samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Landsorganisasjonen og ulike hemmelige tjenester i Norge, først og fremst POT, se Lundkommisjonen.[trenger referanse] Målet med avlyttingen var hovedsakelig å bekjempe kommunistenes innflytelse i Norge,[trenger referanse] særlig innen fagbevegelsen der Norges Kommunistiske Parti (NKP) sto sterkt etter krigen. Det ble også fokusert på grupper som var mot NATO.[trenger referanse] For eksempel var det montert en mikrofon i telefonapparatet i redaksjonslokalet til tidsskriftet Orientering,[trenger referanse] som holdt til på Folkets Hus. Senere ble Sosialistisk Folkepartis (SF) møter i huset avlyttet.[trenger referanse] Under en spesiell operasjon ble det installert mikrofoner på kontoret til Arne KokkvoldArbeiderbevegelsens arkiv fordi Kokkvold etter sigende hadde jevnlig besøk av flere personer som overvåkingspolitiet fant interessante, blant dem ung Arne Treholt.[trenger referanse] Ifølge Ronald Bye, som ledet operasjonen, ga avlyttingen av Kokkvolds kontor ingen resultater.[trenger referanse]

Ronald Bye arvet kontoret i 9. etasje etter Arne Hjelm Nilsen i 1964. Hjelm Nilsen var offisielt faglig journalist i Arbeiderbladet, men beskrives av flere kilder (Calmeyer, Lundkommisjonen, Ronald Bye) som en sentral person i den ulovlige registreringen og overvåkingen av meningsmotstandere i etterkrigs-Norge.[trenger referanse] Han kan være forbildet for D. i Haavard Haavardsholms roman De skjulte tjenester. I Pål Bang-Hansens filmatisering Douglas ble D. spilt av Rolv Wesenlund. Arne Hjelm Nilsen alias Douglas har også en fremtredende rolle i Lene Bergs film Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989[1] der han spilles av Petter Width Kristiansen.

Gompens skjebneRediger

Når den ikke var i bruk lå Gompen innelåst i en jølisafe på det relativt store kontoret i 9. etasje som også inneholdt flere arkivskap med hemmelige registre over suspekte personer.[trenger referanse] Innholdet i disse skapene ble brent en natt i 1969 av Ronald Bye og Erik Næss (POT).[trenger referanse] Ingen vet hva som skjedde med Gompen selv eller teakskapet med resten av den lille avlyttingssentralen. Det råder ingen tvil om at den ikke lenger befinner seg i rom 906 på Oslo Kongressenter. Hverken Ap eller LO har offentlig kommentert den ulovlige avlyttingen på Folkets Hus eller Gompen som sådan.[trenger referanse]

OffentliggjøringRediger

Helt inn på 1980-tallet ble det benektet av norske myndigheter at det foregikk overvåking av norske statsborgere i Norge. Da den konservative redaktøren Christian Christensen, alias CC, publiserte boken Det hemmelige Norge i 1983, ble han mistenkt for brudd på den militære taushetsplikten fordi han i boken hevdet at det foregikk en omfattende overvåking av venstresiden i Norge. Det var først med Lundkommisjonen 1994-1996 at omfanget av etterkrigstidens overvåking i noen grad ble kartlagt og offentliggjort.

Virksomheten i 9. etasje ble først beskrevet i Ronald Byes selvbiografi Sersjanten (1987) og deretter i bøkene De visste alt (1993) og Niende etasje (1993). Den ble senere bekreftet av Lundkommisjonen (se Lund-rapporten).

ReferanserRediger

  • Douglas, Pål Bang-Hansen, spillefilm 1970
  • Det hemmelige Norge[1], (no) Christian Christensen i Store norske leksikon, 1983]
  • Politisak, Christian Christensen, 1984 [2]
  • Sersjanten, Ronald Bye,1987 [3]
  • Forsinket Oppgjør, Bengt Calmeyer, 1993 [4]
  • Niende etasje, Ronald Bye, 1993 [5]
  • De visste alt, Ronald Bye, Finn Sjue og Alf R. Jacobsen, 1993 [6]
  • Lundkommisjonen, 1996
  • Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989’’, Lene Berg, spillefilm 2014 [7]
  • NRK:Kulturhuset, Erik Jacobsen besøkte rom 906 på Folkets hus i et innslag på Kulturhuset NRK radio 17. september 2014.

KilderRediger

  • Cella på Herøya, Haakon Lie, 1952
  • De kommunistiske dekkorganisasjonene og Dagbladet, Haakon Lie, 1954
  • Fra Embetsmannsstat til Ettpartistat og andre essays, Jens Arup Seip, 1963
  • Dager med Douglas, Pål Bang-Hansen, 1970
  • Overvåkning i Norge, Bae, Eckhoff, Johansen, 1979
  • Politisk Overvåkning, Magnus Hole Jacobsen, 1979
  • Kronprinsen, Pål Bang-Hansen, spillefilm 1979
  • Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land’’, Dag Solstad, 1982
  • Spionfamilien, Kjell Fjørtoft, 1986
  • Spaneren, Ørnulf Tofte, 1987
  • Bak fasaden, Kari Enholm, 1987
  • Youngstorgets hemmelige hverdag, Kell Vesje, 1988
  • Klar tale, Thorbjørn Berntsen, 1988
  • Edderkoppen: historien om en møbelhandler, Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen, 1989
  • Vi som styrer Norge. Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenestene, Viggo Johansen, Pål T. Jørgensen og Finn Sjue, 1992
  • Et vennskap, Jan Jakob Tønseth, 1997
  • Lojalitetens Pris, Ronald Bye, 1997
  • Den Hemmelige Krigen, Trond Bergh og Knut Einar Eriksen, 1998
  • De var Furre vâr…, Hans Henrik Ramm og Johan M. Setsaas, 1999
  • Ingeborgs Tid, Jan Gjerde, 2005
  • Vi skal kle fjellet med menneske og våpen, Tor Obrestad 2006
  • Mappene, Thor E. Thorsen, 2006
  • Jens Christian Hauge – fullt og helt, Olav Njølstad, 2008
  • Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, 2008
  • Einar og Haakon, Rolf og jeg: fra Arbeiderpartiets indre liv, Tron Gerhardsen, 2009
  • LOs historie, red. Terje Halvorsen, Finn Olstad, Inger Bjørnhaug, Trond Bergh, 2009
  • Oppgjørets time: om landssvikoppgjørets skyggesider, Ingerid Hagen, 2009
  • Catch 99, Tormod Bakke, 2011
  • Mappa mi, Jon Michelet, 2011
  • Skammens historie, Sigmund Aas og Thomas Vestgården, 2014
  • Den store ml-boka, Jon Rognlien og Nikolai Brandal, 2009