Christian Christensen

norsk offiser, forfatter og sjefredaktør i Morgenbladet

Christian Christensen (født 15. mars 1922 i Bærum, død 5. november 1994 i Oslo) var en norsk offiser og senere forfatter og sjefredaktør i Morgenbladet, kjent under signaturen «C.C.».

Christian Christensen
Født15. mars 1922Rediger på Wikidata
Bærum
Død5. nov. 1994Rediger på Wikidata (72 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, redaktør, skribent, offiser Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen
Kong Christian Xs frihetsmedalje

Han tok artium i 1942 og handelsskole i 1943, og gikk militære skoler. Han tjenestegjorde ved Norges legasjon i Stockholm 1944–1945, og hadde fenriks grad fra 1945, løytnant fra 1947, kaptein fra 1947 og major fra 1955.[1]

Christensen gikk i 1955 over til sivilt arbeid som direktør i Studieselskapet Samfunn og Næringsliv, som ble opprettet dette året av Libertas. I 1956 ble han ansatt som organisasjonssjef i Libertas, hvor han i 1960 også ble administrativ leder for den omfattende kurs- og opplysningsvirksomheten på Elingaard. I 1963 ble han ansatt som sjefredaktør i Morgenbladet, til protester fra både avismedarbeidere, tre styremedlemmer og Rolf Stranger, som trakk seg som ordfører i representantskapet. Håpet var at Christensen skulle forbedre avisens vanskelige økonomi, noe han ikke klarte.[2]

Som sjefredaktør ble Christensen kjent under signaturen «C.C.», og fikk også fast plass i Dagbladets spalte «Kjendistoppen». Her var han gjerne oppført på «venteliste B» som «Han De vet i Morgenbladet». Han ble også kalt «majoren i Morgenbladet».

Han markerte seg som en «allsidig, engasjert og ofte omstridt deltager på høyresiden i den norske samfunnsdebatten i andre halvdel av 1900-tallet,» ifølge Arne Bonde.[2] Han hadde verv i Høyre og Riksmålsforbundet. Han var også en tid formann i Oslo Redaktørforening.[1]

I 1982 gav Christensen seg som sjefredaktør, og ble forfatter på heltid.

Han ble tildelt Deltagermedaljen og Kong Christian Xs frihetsmedalje.[1]

Bibliografi (utvalg)

rediger
  • 1980: Mitt hode på et fat (selvbiografi)[3]
  • 1983: Det hemmelige Norge. Dokumentarroman[4] – med forord av Alf Nordhus
  • 1984: Politisak[5]
  • 1986: De som heiste flagget[6]
  • 1987: Advokaten : et portrett av Alf Nordhus[7]
  • 1988: Den andre siden[8]
  • 1988: Vår hemmelige beredskap : historien om MM[9]
  • 1990: "Av hensyn til rikets sikkerhet -"[10]
  • 1992: Frihet for Ukraina : historien om Mykola Radejko[11] – om en ukrainsk flyktning som ankom Haugesund 15. juli 1948
  • 1995: Tobakk – Gleder & Kultur[12]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 105. 
  2. ^ a b Bonde, Arne (2000). «Christian Christensen». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 25. november 2019. 
  3. ^ Christensen, Christian (1980). Mitt hode på et fat. Aschehoug. ISBN 8203103960. 
  4. ^ Christensen, Christian (1983). Det hemmelige Norge : dokumentarroman. Atheneum. ISBN 8273340023. 
  5. ^ Christensen, Christian (1984). Politisak. Atheneum. ISBN 8273340104. 
  6. ^ Christensen, Christian (1986). De som heiste flagget. Cappelen. ISBN 8202093198. 
  7. ^ Christensen, Christian (1987). Advokaten : et portrett av Alf Nordhus. xx: Cappelen. ISBN 8202107180. 
  8. ^ Christensen, Christian (1988). Den andre siden. Cappelen. ISBN 8202112281. 
  9. ^ Christensen, Christian (1988). Vår hemmelige beredskap. Cappelen. ISBN 8202119537. 
  10. ^ Christensen, Christian (1990). "Av hensyn til rikets sikkerhet -". Cappelen. ISBN 8202124476. 
  11. ^ Christensen, Christian (1992). Frihet for Ukraina. Cappelen. ISBN 8202133491. 
  12. ^ Christensen, Christian (1995). Tobakk - Gleder & Kultur. Leseselskapet. ISBN 8274430344.