Arne Andreas Bonde (1924–2003) var en norsk journalist, redaktør, reklamemann og sakprosaforfatter. Han ble kjent for sin virksomhet som sjefredaktør i Verdens Gang, hvor han var primus motor i omlegningen til tabloidiseringen av avisen. Han ble senere den første programdirektøren i NRK P2.[1]

Arne Bonde
Født8. okt. 1924Rediger på Wikidata
Ålesund
Død7. juni 2003Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseJournalist, redaktør Rediger på Wikidata
FarJens Gustav Bonde
BarnAslak Bonde
NasjonalitetNorge

Bonde begynte sin journalistiske løpebane som syttenåring i Norsk Telegrambyrå. Under annen verdenskrig bidro han med stoff til den illegale pressen i Norge. Senere dekket han de siste allierte bombeangrepene på Berlin våren 1945.

Han ble ansatt i VG i 1952, da avisen slet med lave opplagstall og sviktende inntjening. Han overtok som avisens nyhetsredaktør i 1962 og som sjefredaktør i 1967. Ved hjelp av Schibsted, som var blitt overbevist om å overta avisen for én krone, ledet han VG frem til 1974, da publikasjonen var blitt Norges nest største avis, takket være en konsekvent tabloidisering av form og innhold.[trenger referanse]

Derefter arbeidet Arne Bonde i perioden 1975–77 i reklamebransjen som medeier og direktør i Thau Reklamebyrå, samtidig som han bidro med kommentarer til magasinet Farmand frem til 1982. Senere var han ansatt som forlagsredaktør i Ernst G. Mortensens Forlag fra 1977 til 1982. I årene 1982–83 var han sjefredaktør i avisen Frisprog, som han også eide. I 1983 ble Arne Bonde ansatt som første programdirektør i NRKs radiokanal P2. Fra 1995 til 2001 var han redaktør i magasinet Kulturelt Perspektiv.[trenger referanse]

I sin tildels selvbiografiske bok Tabloid gir Bonde en innsikt i norsk presses utvikling efter krigen med spesiell vekt på VG og NRK.

Han var far til analytiker og journalist Aslak Bonde og farfar til Venstre-politiker Audun Gotaas Bonde.

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger