Ronald Bye

norsk forfatter og politiker
Ronald Bye
Født23. november 1937[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død24. september 2018[2][1]Rediger på Wikidata (80 år)
Ektefelle Tove Heggen LarsenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, forfatterRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Norges samferdselsminister
8. oktober 1979–14. oktober 1981
ForgjengerAsbjørn Jordahl
EtterfølgerInger Koppernæs
Arbeiderpartiets partisekretær
1969–1975
ForgjengerHaakon Lie
EtterfølgerIvar Leveraas

Ronald Joseph Bye (født 23. november 1937 i Oslo, død 24. september 2018[3][4]) var en norsk forfatter og politiker (Ap).

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bye ble født og vokste opp på Høyenhall og Manglerud i Oslo.[5] Hans far var brannformann, og hans mor var renholder.[6] Som maskinreparatørlærling ble Bye engasjert i faglig-politisk arbeid, før han i 1960 ble faglig sekretær i Arbeidernes ungdomsfylking.

Fagforeningsmann, politikerRediger

Tre år senere ble han ble distriktssekretær for Landsorganisasjonen i Norge (LO) i Finnmark, og i 1967 distriktssekretær i Oppland og deretter ved LOs hovedkontor i Oslo. I 1969 ble han enstemmig valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lie, en stilling han hadde til 1975.[7]

I 1976-1978 var han formann i Forsvarskommisjonen og var i perioden 1979-1981 samferdselsminister i Odvar Nordlis og Gro Harlem Brundtlands regjeringer.[5] Han hadde også andre sentrale verv som styreleder i Svalbard samfunnsdrift og styreleder i NSB og var også direktør i Norsk Folkeferie, i Norges Reiselivsråd og direktør i Statskog Miljø og Anlegg A/S.[6] Mellom 1988 og 2001 hadde han et eget konsulentfirma.[6]

I 1987 ga han ut selvbiografien Sersjanten der han kom med avsløringer om ulovlig overvåkning av kommunister og andre venstreorienterte innen arbeiderbevegelsen. Han skrev også noen skjønnlitterære verk.

ÆresbevisningerRediger

Bye var æresmedlem av Arbeiderpartiet og fikk Heimevernets fortjenstmedalje.[5] I 1959 fikk han UNEF-medaljen.[6]

BibliografiRediger

  • Synspunkter og vurderinger (Tiden Norsk Forlag 1975)
  • Sersjanten (Gyldendal forlag 1987)
  • Oppgjør (Tiden Norsk Forlag 1992)
  • Niende etasje (Tiden Norsk Forlag 1993)
  • De visste alt (sammen med Finn Sjue og Alf R. Jacobsen) (Tiden Norsk Forlag 1993)
  • Spillet (Tiden Norsk Forlag 1995)
  • Norges hemmelige hær (sammen med Finn Sjue) (Tiden Norsk Forlag 1995)
  • Lojalitetens pris (Tiden Norsk Forlag 1997)
  • Post festum Gardermoen (sammen med Finn Sjue) (Høyskoleforlaget 2001)
  • Khanovej: vindenes vind (Aschehoug forlag 2002)
  • Overvåket (sammen med Finn Sjue) (Gyldendal forlag 2008)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Ronald Bye, Ronald_Bye
  2. ^ https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/09/24/195435798/ronald-bye-er-dod
  3. ^ «Ronald Bye er død». Dagbladet.no (norsk). 24. september 2018. Besøkt 24. september 2018. 
  4. ^ «Ronald Bye er død» (norsk). 24. september 2018. Besøkt 24. september 2018. 
  5. ^ a b c «Jubilanter». Aftenposten. 23. november 2017. s. 43. 
  6. ^ a b c d «Bye, Ronald (1937-)». Stortinget. 9. mars 2008. Besøkt 23. november 2017. 
  7. ^ Jonas Gahr Støre: Minneord over Ronald Bye i Aftenposten 27. september 2018