Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum

Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum («Gjerningene til erkebiskopene i Hamburgs bispedømme») er en historisk avhandling som ble skrevet av Adam von Bremen mellom år 1073 og 1076. Den dekker perioden fra år 788 frem til tiden da den ble skrevet. Avhandlingen består av fem deler:

  • Liber I(Del 1, bestående av 65 kapitler)
  • Liber II/Liber secundus (Del 2, bestående av 78 kapitler)
  • Liber III/Liber tertius (Del 3, bestående av 70 kapitler)
  • Descriptio insularum aquilonis (En beskivelse av de nordlige øyen)
  • M. Adami epilogus ad Liemarum episcopum (Adams epilog til biskop Liemar, erkebiskop av Bremen 1072-1101)
Håndskrevet uttdrag av Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum


Teksten er en av de viktigste kildene til nordtysk og skandinavisk historie og geografi i vikingtiden og i begynnelsen av høymiddelalderen. Den dekker relasjonene mellom saksere, vendere, og daner. Den tredje boken fokuserer på erkebiskop Adalbert av Bremen. Adam baserte sitt arbeid på Einhard, Cassiodorus og andre tidligere historikere, og brukte biblioteket i Bremens kirke. Teksten ble presentert for biskop Liemar ved ferdigstillelsen i 1075/1076.

Den historiske konteksten er Bremens posisjon som en stor handelsby og sentrum for skipstraffik. Etter biskop Leuderichs død (en gang mellom 838 og 845) ble stiftet gitt til Ansgar og det mistet sin selvstendighet, da det permanent ble en del av erkebispedømmet i Hamburg.

Erkebispedømmet Bremen var utpekt til å "misjonere i Norden" og hadde ansvar for all misjonering i Skandinavia og hele området hvor vikingene hadde ekspandert i nord (Rusland, Island og Grønland) i løpet av vikingtiden. Helt frem til erkebiskopene fra Hamburg-Bremen fikk uoverensstemmelser med paven og erkebispesetet for Norden ble oprettet i Lund i 1105.

Adam er også en viktig kilde til vikingtidens religion inklusive praktiseringen av menneskeofring:

Beskrivelsen av templetet Uppsala er en av de mest berømte utdrag fra Bøkene:

"I dette tempel, fullstendigt dekket av gull, tilber disse menneskene statuene av tre guder, således at den mektigste av dem, Thor sitter på tronen i midten av rommet; Wotan og Freia har plasser på hver side. (...) de sier at Thor hersker over luften, som regulerer lyn og torden, vind og regn, godt vær og avlinger. Den andre, Wotan - dette er den rasende - styrer krig og gir mennesker styrke mot deres fiender. Den tredje er Freja, som skjenker fred og glæde til dødelige. Hans lignelse viser de som en enorm fallos."

Wotan er her et annet navn for Odin.

Den fjerde boken beskriver geografien i Skandinavia og Baltikum. Den nevner adskillige bispeseter og kirker. Etter dette gis en beskrivelse av Skandinavias kyst og de "nordlige øyene" inklusive Island, Grønland og Vinland (Nordamerika, nevnt med det navnet i kapitel 38). Dette er den eldste bevarede skriftlige kilde om den norrøne opdagelsen av Nordamerika. Adam af Bremen besøkte Svend Estridsens hof, hvor han ble informeret om vikingernes opdagelser i Nordatlanten. Han nevner også et Terra feminarum ("land av kvinner"), et sted i Fennoskandinavia, muligvis en feiloversettelse av Kvenland.


Verkets eksistens var glemt i den senere delen av middelalderen, frem til det ble gjenopdaget på 1500-tallet på biblioteket i Sorø Kloster.

LitteraturRediger

  • Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum. English translation in History of the Archbishops of Bremen, translated with an introduction and notes by Francis J. Tschan. Columbia University Press. New York (1959).

Eksterne lenkerRediger

 Denne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.