George Floyds død

politivoldshendelse og drap i USA i 2020
George Floyds død
George Floyd Memorial 2020-05-27.jpg
Dato25. mai 2020; 3 måneder siden (2020-05-25)
StedMinneapolis, Minnesota, USA
DeltakereDerek Chauvin
Tou Thao
Thomas K. Lane
J. Alexander Kueng
ÅrsakKvelning eller hjertestans[1]
Antall døde1 (George Floyd)
Antall skadde0
Posisjon

George Floyds død
44°56′03″N 93°15′45″V

George Floyds død var resultatet av metoden som ble brukt for å pågripe en afroamerikansk innbygger i Minneapolis den 25. mai 2020. Floyd ble ilagt håndjern og lå med ansiktet presset ned mot bakken, mens Derek Chauvin, en politibetjent fra Minneapolis Police Department, hadde kneet sitt plassert over halsen hans i 8 minutter og 46 sekunder, hvorav han virket bevisstløs i 2 minutter og 53 sekunder.[2][3][4][5][6] Tre andre politibetjenter, Thomas K. Lane, Tou Thao og J. Alexander Kueng, var også til stede. Kueng holdt Floyds rygg og Lane holdt beina hans,[7] mens Thao sto passivt til siden og så på.[8] Hendelsen fant sted midt på dagen med mange tilskuere som vitne, og førte til store demonstrasjoner og opptøyer som etterhvert spredte seg over hele USA og flere andre land. Det er de mest omfattende demonstrasjonene og urolighetene siden slutten av 1960-tallet.[9] Emneknaggen #georgefloyd hadde i løpet av to uker etter dødsfallet blitt brukt 2,3 millioner på det sosiale nettverket Instagram, sammenlignet med 2,5 millioner for #metoo siden 2017. På Twitter og Instagram har emneknaggen særlig blitt brukt i USA og Vest-Europa.[10]

Arrestasjonen fant sted Powderhorn, et nabolag sør for sentrum av Minneapolis i delstaten Minnesota, og ble filmet av tilskuere med mobiltelefoner.[11] Den ble utført etter at Floyd angivelig forsøkte å bruke en 20-dollarseddel, som en av de ansatte påsto var forfalsket, i en butikk. Politiet hevdet at Floyd gjorde motstand etter å ha blitt beordret til å forlate kjøretøyet sitt før videoen ble filmet.[12][13][14] Overvåkingsopptak fra en restaurant i nærheten støtter kun denne påstanden i det han blir fjernet fra sin bil, og kanskje i det han blir ført inn i politibilen. Floyd falt to ganger mens han ble fulgt av politibetjentene.[15][16] Videoopptak filmet av tilskuere, som viser den pågrepne Floyd gjentatte ganger si «jeg kan ikke puste» («I can't breathe»), ble spredt på sosiale medier og også gjengitt i tradisjonelle medier.[11]

De fire involverte betjentene ble avskjediget dagen etter.[17] Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i MinneapolisSaint Paul-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere andre ble plyndret og ødelagt.[18] Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler.[19][20] Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for drap på George Floyd.[21][22] De tre øvrige politibetjentene ble den 3. juni siktet for medvirking til drap.[23] En foreløpig obduksjon fra rettsmedisineren i Hennepin County fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død.[24][25] En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie og en ny rapport fra rettsmedisineren i Hennepin County den 1. juni konkluderte begge med at Floyds død var et drap.[26][27]

BakgrunnRediger

I 2019 ble 1 099 personer drept av politiet i USA,[28] noe som tilsvarer 30 per 10 millioner innbyggere. I Norge er dette tallet nær 2, i Storbritannia 0,5 og Brasil nær 300. Fra 1990 til 2015 ble til sammen 55 personer drept i politiaksjoner i Storbritannia. Blant amerikanske byer har St. Louis relativt flest drepte med 180 per 10 millioner innbyggere, mens Minneapolis har 30 drepte per 10 millioner. Blant storbyen har New York færrest med 13 per 10 millioner.[29][30] Regnet som andel av alle drap (homicide) i landet er andelen drept av politiet i USA 8 %, Storbritannia 0,2 %, Tyskland 1 % og Brasil 4 %.[31] Fra 2013 til 2019 ble 7 663 personer drept av politiet i USA. I samme periode ble 95 politimenn tiltalt i forbindelse med disse sakene, av disse ble 48 dømt.[32]

For én av 1 000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak; dette er 2,5 ganger høyere enn tallet for hvite menn.[33] For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20–24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall, og det er den sjette vanligste dødsårsaken i denne aldersgruppen.[34] Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.[35] I 1978 var halvparten av personer drept av politiet svarte noe som tilsvarer 8 per 1 million innbyggere, mot 1 per 1 million innbyggere. I 1998 var tallene 4,8 per 1 million svarte innbyggere, og 1,2 per 1 million innbyggere.[36]

Statistikken viser at afroamerikanske borgere per 2020 fortsatt utgjorde en uforholdsmessig høy andel av dødsofre i væpenede politiaksjoner. Mens de utgjorde 31 per én million innbyggere, ble 13 hvite borgere drept per million.[37]

Svarte i USA blir også klart hyppigere utsatt for politivold enn hvite.[38][39] En analyse viser at ubevæpnede svarte har 3,5 ganger så stor sannsynlighet som hvite å bli drept av politiet.[40] Svarte og «hispanics» blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.[41][42] Sett i forhold til folketallet blir langt flere i USA drept av politiet enn i andre vestlige land.[43] Ordensforstyrrelser («disturbances») var den vanligste situasjonen der politiets maktbruk førte til dødsfall (23 % av tilfellene i The Guardians opptelling). I 44 % av tilfellene med dødelig resultat var personen ubevæpnet.[44] Politiet i Minneapolis har brukt fysisk makt mot svarte innbyggere syv ganger så hyppig som mot hvite siden år 2000. Omkring 20 % av byens innbyggere er svarte, mens 60 % av tilfellene der politiet bruker fysisk (spark, kvelertak, slag, tasers og lignende) er mot svarte ifølge politiets egne tall. For hele USA har 3,5 % av de svarte innbyggerne opplevd fysisk maktbruk fra politiet, mot 1,4 % av hvite, ifølge justisdepartementets egen undersøkelse publisert i 2015.[45]

I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av Rodney King i Los Angeles endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse (politimennene mistenkte Garner for ulovlig salg av sigaretter). Hendelsen ble filmet av tilskuere Politimennene ble ikke tiltalt, noe som også ble fulgt av store demonstrasjoner. Politimannen Daniel Pantaleo som hindret Garner i puste hadde fra før minst 10 klager mot seg og beholdt jobben etter hendelsen.[46] [47] Spørsmålet om politiets voldsbruk mot svarte personer ble særlig satt på dagsorden etter at 18 år gamle Michael Brown ble skutt av en politimann i Ferguson, Missouri i 2014. Browns død ble fulgt av store demonstrasjoner i Ferguson og andre deler av USA.[31][48][49][50]

Siden 2015 har Minneapolis-politiets bruk av voldelige metoder mot afroamerikanere ved konfrontasjoner vært syv ganger så utbredt som mot hvite borgere.[51] Siden 2012 har politiet i Minneapolis brukt kvelertak («neck restraint») ved pågripelser 428 ganger, hvorav 14 % av disse tilfellene førte til at personen mistet bevisstheten. Av de som ble utsatt for kvelertak var to tredeler svarte personer selv om disse kun utgjør 19 % av byens innbyggere. Metoden ble ofte brukt i situasjoner som begynte med noe bagatellmessig («minor provocation»). Politiets instruks i Minneapolis tillater kvelertak «på en eller begge sider av en persons hals med en arm eller et ben, uten at det blir satt direkte press på luftveier eller luftrør» («one or both sides of a person's neck with an arm or leg, without applying direct pressure to the trachea or airway»). Denne metoden er tatt ut av bruk i mange andre deler av USA fordi metoden er farlig og fordi politifolk ofte misforstår offerets oppførsel. Plasseres kneet eller armen feil kan metoden være dødelig, ifølge Shawn Williams ved St. Cloud State University in Minnesota. I Minneapolis har det siden 2012 vært en nedgang i bruk av metoden.[52][53][54] I Norge har ikke politiet hatt tillatelse til å bruke halsgrep etter at Tonny Askevold døde under en pågripelse i 1990.[55]

USA har ikke en felles standardisert politiutdanning, og kravene for å bli politibetjent varierer mellom byer og delstater. Den korteste utdanningen er på tre måneder og den lengste er på to år. I Minneapolis er utdanningen på 16 uker etter generell utdanning eller fem års militærtjeneste.[56] Til forskjell fra det som er vanlig i Europa, er politiet i USA hovedsakelig en del de lokale myndighetene. Det er i alt 18 000 politietater eller politi-lignende etater («law enforcement agencies»); av disse er 65 føderale. Borgermesteren i byene utpeker den tilhørende politimesteren, mens sheriffer som leder politietater i landdistriktene stort sett blir valgt. Politiet i USA har blitt stadig tyngre bevæpnet, blant annet i form av gratis overskuddsutstyr fra den amerikanske hæren. Blant annet har politiet fått overført mer grovkalibrede automatvåpen, panserede beltevogner og granatkastere. President Obama strammet inn praksisen og tillot ikke at vanlig politi fikk bajonetter og granatkastere, en beslutning president Trump reverserte. Politiet har satset på oppbygging av «SWAT»-styrker. Ifølge American Civil Liberties Union er opp til 71 % av SWAT-utrykningene rettet mørkhudete innbyggere (people of color) og lite mindretall av operasjonen gjelder hvite personer.[57][58][59][60] Jonathan Mummolo ved Princeton University påviste ikke redusert vold eller mer sikkerhet for politimenn ved denne militariseringen av politiet. Politi med militær utrustning brukes oftere i deler av byen med overveiende svart befolkning. Ifølge Mummolo fikk befolkningen mindre tillit til politiet som følge av militarisering.[61]

Sommeren 1967 og 1968 oppsto en rekke opptøyer og protester mot politivold og rasediskriminering. Ved presidentvalget i 1968 gikk Richard Nixon og Spiro Agnew til valg på et lov-og-orden-program og lovet å slå ned på opprøret. Hvite velgeres bekymring ga trolig republikanerne en økt oppslutning på 1,5 til 7,5 %, noe som avgjorde valget.[62][63] President Donald Trump hintet til sommeren 1968 i sin kommentar til opptøyene etter Floyds død.[64]

BBC News påpeker flere grunner som har medvirket til sinnet og demonstrasjonene etter Floyds død; blant annet flere kjente saker de siste årene der svarte amerikanere har blitt drept av politiet, blant annet Eric Garner i juli 2014 som også døde etter kvelertak, samt at svarte oftere blir arrestert enn hvite i blant annet narkotikasaker selv om narkotikabruk er like utbredt blant begge de to. Floyd døde etter at flere profilerte saker de forestående ukene hadde satt rasisme på dagsordenen i USA. I gjennomsnitt er svarte sosialt og økonomisk sett mer vanskeligstilte enn hvite; for eksempel har hvite familier i gjennomsnitt ti ganger så høy formue som svarte. Svarte arbeider oftere i dårlig betalte servicejobber, og de var derfor de første som mistet jobben under koronavirusepidemien i landet. Floyd mistet selv jobben under nedstengingen. President Trump har provosert demonstrantene ytterligere.[65][66]

InvolverteRediger

George FloydRediger

 
Et portrett av George Floyd framstilt av en gatekunstner i Berlin i Tyskland.

George Perry Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann[4] født i Fayetteville i Nord-Carolina, og oppvokst i Houston i Texas. Han gikk på Yates High School hvor han spilte på basketball- og fotballaget.[67] Han gikk på South Florida Community College fra 1993 til 1995 og spilte på skolens basketballag.[68][69] Floyd flyttet tilbake til Houston hvor han begynte i hiphop-gruppen Screwed Up Click og rappet under artistnavnet Big Floyd.[70][71][72] The Atlanta Journal-Constitution rapporterte at Floyd ble siktet for væpnet ran i 2007, som han i 2009 ble i dømt til fem års fengsel for.[73] Floyd flyttet til Minnesota i 2014 og arbeidet som lastebilsjåfør og som sikkerhetsvakt for restauranten Conga Latin Bistro i Minneapolis.[74] Han jobbet på restauranten i fem år,[75] men mistet jobben på grunn av de lokale myndighetenes ordre til befolkningen om å holde seg hjemme under COVID-19-pandemien.[76] Floyd var far til fem barn, inkludert to døtre, 6 og 22 år gamle, som ble igjen i Houston, og en voksen sønn i Bryan i Texas.[77][78][79][80]

PolitibetjenteneRediger

Det var fire polititjenestemenn som deltok i pågripelsen av George Floyd: Derek Michael Chauvin, Tou Thao, Thomas Lane og J. Alexander Kueng.[81][82]

Derek Michael Chauvin, en 44 år gammel hvit mann, hadde vært ansatt i politidepartementet i Minneapolis siden rundt 2001.[8] Chauvin hadde tidligere fått 18 klager.[83] Han hadde vært involvert i tre politiskytinger, hvorav én fikk dødelig utfall.[8][84][85] Ifølge den tidligere klubbeieren Maya Santamaria arbeidet Floyd og Chauvin begge som sikkerhetsvakter og hadde overlappende skift på den latinske nattklubben El Nuevo Rodeo. Hun sa at Chauvin hadde jobbet der i 17 år og Floyd hadde jobbet på rundt tolv arrangementer. Hun sa at det ikke var klart om de kjente hverandre, men at hun ikke trodde det.[86][87]

Betjenten Tou Thao begynte på politiakademiet i 2009 og fikk heltidsstilling hos Minneapolis-politiet i 2012 etter å ha vært permittert i to år.[8][88] Thao hadde tidligere mottatt seks klager.[89][90] I 2014 ble Thao anklaget for vold under pågripelsen av en afroamerikansk mann som resulterte i at mannens tenner ble knust og at han ble innlagt på sykehus. Offeret sa at han hadde blitt lagt i håndjern uten grunn, og at han deretter ble kastet i bakken, «slått og sparket» og ydmyket.[8][91]

Lane er hvit, Thao er hmong-amerikaner og Kueng afro-amerikaner.[92][93][94]

HendelsenRediger

 
Krysset mellom Chicago Avenue og E. 38th Street i Minneapolis. George Floyd døde like ved Cup Foods-butikken.

Like etter klokken 20.00 den 25. mai rykket betjenter fra Minneapolis Police Department ut, etter at politiet hadde mottatt melding fra en butikk på Chicago Avenue South i Powderhorn-området i Minneapolis. Det var en butikkansatt som varslet om at en mann hadde forsøkt å betale med en falsk 20-dollarseddel.[95] Ifølge politiet befant Floyd seg i en bil i nærheten av butikken da politiet ankom; politiet opplyste at han «så ut til å være beruset». En talsperson for politiavdelingen sa at betjentene hadde beordret Floyd til å gå ut av kjøretøyet, og at han da «gjorde fysisk motstand».[13][14]

Ifølge politiet i Minneapolis satte betjentene «håndjern på den mistenkte og merket at han så ut til å være i medisinsk nød». Betjentene skal derfor ha tilkalt ambulanse. Ingen våpen ble brukt under pågripelsen, ifølge en uttalelse fra politiet i Minneapolis.[13] Ifølge alarmsentralen i Minneapolis (ved Minneapolis Fire Department) tok ambulansarbeidere med seg Floyd fra stedet og utførte hjertemassasje og andre livreddende tiltak på en «bevisstløs mann uten puls».[96][97] Floyd ble fraktet til Hennepin County Medical Center, hvor han ble erklært død klokken 21.25.[98][99]

VideoopptakRediger

Deler av pågripelsen ble filmet av forbipasserende og sanntidsstrømmet på Facebook Live,[13][100][101] samt via et overvåkningskamera fra en restaurant like ved. Materialet fra overvåkningskameraet ble noen dager senere gitt til nyhetsmediene. En tilskuervideo tatt fra innsiden av et kjøretøy viser at Floyd blir fjernet fra kjøretøyet sitt. Vice beskriver, muligens feilaktig, at Floyd «ikke ser ut til å gjøre motstand – bare stå ved siden av bilen sin».[102] The Independent skriver, også muligens feilaktig, at «videoen viser to politimenn som drar Floyd ut av bilen hans uten noen åpenbar motstand.»[103] Den seks minutter lange videoen fra restauranten viser også de to betjentene som tar Floyd ut av kjøretøyet; han ble deretter ilagt håndjern og ført til et fortau, hvor han satte seg. En tredje politibetjent ankom. Senere hjalp en betjent Floyd å reise seg igjen, og to betjenter førte ham til en politibil, hvor han falt på bakken.[104]

Et håndholdt videoopptak av hendelsen fra en annen vinkel viser at «tre politibetjenter holder Floyd nede på bakken, mens en annen står over ham», ifølge CBS Evening News.[105] Den lengste videoen, en ti minutter lang video filmet av en forbipasserende, viser at Floyd ligger på bakken med Chauvin over seg, og at Chauvin presser kneet sitt på Floyds hals. Floyd uttrykker at han ikke får puste flere ganger i løpet av arrestasjonen.[106] Flere av de forbipasserende reagerer på behandlingen av Floyd, og påpeker blant annet at han ikke gjør motstand og at han ikke har det bra.[4][107][108] Etter omtrent seks minutter ble Floyd stille og sluttet å bevege seg;[2][106] Chauvin fortsatte å holde kneet sitt mot halsen hans.[11][107] Tilskuerne protesterte og påpekte at Floyd ikke er ved bevissthet, og ba politiet gjentatte ganger om å sjekke pulsen hans.[4][13] Etter hvert ankom den tidligere tilkalte ambulansen. Chauvin fjernet ikke kneet sitt før ambulansearbeiderne legger Floyd på en båre og tar ham med seg i ambulansen.[13][109] På dette tidspunktet har han vært bevisstløs i 2 minutter og 53 sekunder.[2]

Et av videoopptakene viser at Chauvin holdte kneet sitt på Floyds hals i minst syv minutter,[109][110] mens en annen og mer presis rekonstruksjon gjort av The New York Times viser at Chauvin presset kneet sitt på Floyds hals i 8 minutter og 46 sekunder.[106]

EtterspillRediger

Avskjedigelse og etterforskning av politimenneneRediger

Alle de fire involverte politibetjentene fikk sparken den 26. mai,[17] og samme dag uttalte FBI at de etterforsket saken.[11] Opptak fra politibetjentenes kroppskameraer ble overført til Minnesota Bureau of Criminal Apprehension.[111] Advokat Benjamin Crump representerer Floyds familie.[81] Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for det som i USA er tredjegrads drapsforsøk på George Floyd.[112] Delstaten Minnesota har anmeldt politiet i Minneapolis for brudd på menneskerettene.[113] Den 3. juni ble de tre øvrige betjentene som deltok i Floyds pågripelse siktet for medvirkning til drap, mens Chauvins siktelse ble skjerpet til forsettlig drap («second degree murder»).[23][114][115]

Obduksjoner av FloydRediger

En foreløpig obduksjon foretatt av rettsmedisinere i Hennepin County fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død.[24]

En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie ble foretatt av Michael Baden og Allecia Wilson. Baden hadde i 2014 stått for den andre obduksjonen av Eric Garner, en annen afroamerikaner drept i forbindelse med en politiaksjon.[24] Obduksjonsrapporten konkluderte med at Floyds død var «et drap forårsaket av kvelning på grunn av press på nakke og rygg som førte til mangel på blodstrøm til hjernen».[26]

Den 1. juni kom rettsmedisinerne i Hennepin County med en ny offisiell obduksjonsrapport som konkluderte med at Floyds død var et drap, og at Floyd fikk hjertestans under pågripelsen mens han ble presset mot bakken med politibetjentens kne. Rapporten konkluderte også med at Floyd hadde underliggende hjerteproblemer, og at han hadde spor av rusmidler i kroppen.[27][116]

I følge rettsmedisiner Andrew Baker ved Hennepin County Medical Examiner's Office testet Floyd positivt for koronavirus den 3. april, og en ny test i sammenheng med obduksjonen viste også et positivt resultat. I den 20 siders obduksjonsrapporten skriver Baker at testen kan gi positive resultater i flere uker etter sykdommen er borte, og at Floyd sannsynlig vis var symptomfri etter en tidligere infeksjon da han døde 25. mai. Smitten var dermed ikke en medvirkende faktor i Floyds død.[117][118]

I et rettsdokument fra 17. august argumenterte en advokat for politibetjentene med at Floyds død skyldtes en kombinasjon av motstand mot pågripelsen overdose fentanyl, og ikke selve bruken av kvelergrep, hva tiltalemyndighetene avviste.[119]

Demonstrasjoner og opptøyerRediger

 
Demonstranter i Minneapolis den 26. mai etter Floyds død.
 
Demonstranter i Minneapolis morgenen den 28. mai følgende nattens opptøyer.
 
En skadet bygning i Minneapolis etter de voldsome demonstrasjonene i byen som en reaksjon på George Floyds død.

Bussholdeplassen ved stedet hvor Floyd døde ble benyttet som minnested.[120] Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i MinneapolisSaint Paul-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere butikker ble plyndret og ødelagt.[18] Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler.[19] Protestene ble senere voldelige, og fortsatte i flere dager.[121][122] Per 31. mai anslo Star Tribune at 255 virksomheter over hele Twin Cities-regionen hadde blitt vandalisert eller fullstendig ødelagt.[123] I etterkant av protestene ble et nattlig portforbud innført i Minneapolis–Saint Paul og Dakota County den 29. mai. 500 soldater fra Minnesotas nasjonalgarde ble senere sendt til området for å håndheve portforbudet,[124] men med liten effekt, ettersom rundt 1 000 demonstranter kunne marsjere fredelig på Interstate 35 godt inn i portforbudet.[125] Den 30. mai kalte 12 delstater – inkludert Minnesota – inn Nasjonalgarden,[126] og minst 12 større byer innførte portforbud samme dag.[127]

I dagene som fulgte oppsto demonstrasjoner mot politivold, samt opptøyer, plyndring og brannstiftelse i forbindelse med George Floyds død i mer enn 350 byer over hele USA,[128][129] inkludert i New York,[130] Los Angeles,[131] Columbus,[132] Denver,[133] Des Moines,[134] Houston,[135] Louisville,[136] Memphis,[137] Charlotte,[138] Oakland,[139] Portland,[140] San Jose,[141] Seattle,[142] utenfor Det hvite hus i Washington, D.C.[143] og utenfor Chauvins sommerhus i Windermere i Florida[144]. Vedvarende sosiale og økonomiske forskjeller mellom svarte og hvite har medvirket til sinne over behandlingen av Floyd og til demonstrasjonene, ifølge The Economist,[145] og politimannen Derek Chauvins tilsynelatende nonchalante eller arrogante holdning mens han holdt Floyd nede medvirket trolig til protestene.[146] Mange av demonstrantene satte George Floyds død i sammenheng med Ahmaud Arbery, en svart mann som i februar 2020 ble drept av to hvite menn, og Breonna Taylor som ble drept da politiet stormet leiligheten hennes uten forvarsel den 13. mars samme år.[147][148][149][150]

Under demonstrasjonene ble en rekke journalister angrepet av politiet, både med batonger, gummikuler og pepperspray, flere av gangene på direktesendt TV. Politiet ble anklaget for å handle i strid med den grunnlovsfestede pressefriheten, og journalister fra både CNN, BBC, Reuters og MSNBC, samt en rekke andre nasjonale og internasjonale nyhetskanaler, ble utsatt for vold i det de rapporterte fra opptøyene.[151][152] Flere journalister har også blitt angrepet av demonstranter, men ifølge The Intercept sto politiet for et overveldende flertall – over 80% – av angrepene.[153][154] Mange har påpekt misforholdet mellom politiets voldelige tiltak mot de stort sett ubevæpnede demonstrantene og de nærmest ikke-eksisterende tiltakene mot de bevæpnede, hvite amerikanere som demonstrerte mot portforbudet i sammenheng med koronaviruspandemien bare halvannen uke tidligere.[155]

Utenfor USA var det også en rekke demonstrasjoner og støttedemonstrasjoner mot politivold i mer enn 80 byer på alle verdens kontinenter, blant annet i Argentina, Australia, Belgia, Bermuda, Brasil, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Iran, Island, Israel, Italia, Jamaica, Japan, Kenya, Litauen, Mexico, Nederland, New Zealand, Nigeria, Portugal, Storbritannia, Sør-Afrika, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike.[156][157][158] Mange av disse støtteprotestene ble også satt i sammenheng med mer lokale tilfeller av etnisk profilering og politivold. I Norge foregikk det demonstrasjoner både i Bergen, Kristiansand, Oslo og Tromsø den 5. juni, og i Trondheim den 9. juni.[159][160] I Oslo marsjerte et demonstrasjonstog bestående av noen tusen mennesker fra USAs ambassade til Stortinget der en enda større ansamling av mennesker allerede befant seg. På det meste er det anslått at mellom 12 000 og 15 000 mennesker var samlet på Eidsvolls plass, i Karl Johans gate og på området rundt, ifølge politiet i Oslo.[161] I de følgende dagene fikk demonstrasjonen kritikk fra flere politiske hold på grunn av den økte smitterisikoen for koronavirus, men ifølge jurist Anine Kierulf hadde ikke politiet hjemmel til å gripe inn på bakgrunn av smittevernshensyn. Politiet uttalte også selv at det ikke kom til å være smittevernspoliti, men kun ville sørge for ro og orden.[159][162]

Tirsdag 2. juni uttalte Donald Trump at han ville mobilisere alle sine tilgjengelige militære og sivile ressurser for å ende demonstrasjonene i de amerikanske byene.[163] The Insurrection Act («opprørsloven»), som Trump refererer til, gir USAs president rett til å bruke militære styrker og tropper fra Nasjonalgarden for å undertrykke sivil ulydighet og opprør. Mark Esper, landets forsvarsminister, opponerte Trumps planer om å bruke militærmakt for å få en slutt på protestene og påpekte at loven kun kan påberopes som et siste alternativ.[164] Videre la han til at alle de fire politimennene tilstede under arrestasjonen av og drapet på George Floyd burde holdes ansvarlige og bli stilt for retten.[165] Joe Biden kritiserte Trumps reaksjoner og den militære innblandingen i demonstrasjonene, og viste til den amerikanske grunnlovens første avsnitt som blant annet gir det amerikanske folk ytringsfrihet og retten til fredelig demonstrering.[163]

Demonstrasjonene er mer bredt sammensatt enn demonstrasjonene på slutten av 1960-tallet blant annet etter drapet på Martin Luther King. I New York har ikke demonstrasjonene vært dominert av svarte. Eldre personer og velstående personer med gode karrierer har også medvirket.[166]

I Atlanta ble det opptøyer etter at Rayshared Brooks ble skutt av politiet 12. juni 2020. Brooks var beruset, han fikk i et basketak med politimenn tak i politiets elektrosjokkvåpen og løp fra politiet da han ble skutt. Brooks skutt i ryggen og døde av skadene. Politibetjenten ble straks sagt opp og politisjefen i byen gikk av da hendelsen ble kjent. Dette skjedde samtidig med omfattende protester over hele USA etter Floyds død.[167][168] Demonstranter utenfor Georgias delstatsforsamling satte Brooks' død i forbindelse med Floyds død.[169]

Nye gatenavnRediger

 
Øverste del av Black Lives Matter Plaza, med deler av de gule bokstavene som staver det nye gatenavnet, utenfor Det hvite hus i Washington, D.C.

Muriel Bowser, borgermester i Washington, D.C., døpte fredag 5. juni om de to øverste blokkene av 16th Street til «Black Lives Matter Plaza». 16th Street er avenyen som leder direkte opp til Det hvite hus. Navneskiftet ble innført som en motreaksjon mot at Trump sendte føderale styrker med tåregass for å rydde plassen for fredelige demonstranter uken før. Et gatemaleri med teksten «BLACK LIVES MATTER» og District of Columbias flagg som strekker seg langs lengden av de to kvartalene ble malt av demonstranter natt til 6. juni etter tillatelse fra borgermesteren. Bowser forlangte også at Trump skulle sende soldatene fra Nasjonalgarden ut av Washington.[170][171][172] Demonstranter malte senere over de tre stjernene i flagget, og teksten «DEFUND THE POLICE» ble lagt til, slik at maleriet leste «BLACK LIVES MATTER = DEFUND THE POLICE».[173]

Borgermester Bill de Blasio uttalte at en gate i hver bydel av New York også skal få navnet «Black Lives Matter», her òg med gatenavnet malt på asfalten.[174]

Fjerning av statuerRediger

Flere steder, også utenfor USA, ble offentlige monumenter over personer involvert i blant annet slavehandel problematisert etter Floyds død. I Bristol ble en skulptur som fremstiller slavhandleren Edward Colston revet ned og kastet på sjøen av demonstranter.[175][176] I Philadelphia ble statuen av byens kontroversielle tidligere borgermester Frank Rizzo fjernet etter protestene, da statuen ble oppfattet som et symbol på rasisme.[177] I Richmond, Virginia, var det protester ved det store monumentet over sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Borgermesteren lovet å fjerne monumentet i løpet av måneden.[178] I Antwerpen i Belgia ble en statue av Leopold II fjernet etter å gjentatte ganger ha blitt vandalisert.[179] Det er særlig de såkalte sørstatsmonumentene som er omstridte i USA. I juli 2020 mente et flertall (51 %) av befolkningen at monumenter til minne om Sørstatsregjeringen burde fjernes fra offentlige steder, mens andre (47 %) ønsket å beholde dem.[180][181] Noen delstater har vedtatt egne lover som verner monumentene. I noen tilfeller har hvite nasjonalister og nynazister beskyttet monumentene fysisk ved å stille seg opp rundt. Statuen av sørstatspresidenten Jefferson Davis i Richmond ble revet ned av demonstranter 11. juni. Omkring 20 statuer i flere amerikanske byer ble fjernet av myndighetene i de to ukene etter Floyds død.[182][183] Spørsmålet om fjerning av statuer fra offentlige plasser kom i følge Time særlig på dagsorden etter at ni svarte ble skutt i en kirke i Sør-Carolina i 2015. I 2017 var monumentet over Robert E. Lee fokus for Unite the Right rally i Charlottesville i 2017.[184][185]

ReaksjonerRediger

 
Den tomme sokkelen i Bristol etter at statuen av Edward Colston var revet ned i juni 2020.

Floyds kusine og to brødre ble intervjuet av CNN. Kusinen hans, Tera Brown, kritiserte politiet og sa: «De skulle være der for å tjene og for å beskytte, og jeg så ikke en eneste av dem løfte en finger for å gjøre noe for å hjelpe mens han ba om livet sitt.» En av brødrene hans sa: «De kunne ha brukt elektrosjokkvåpen på ham, de kunne brukt pepperspray på ham. I stedet satte de kneet på halsen hans og bare satt på ham og fortsatte. De behandlet han verre enn de behandler dyr.»[186] Floyds bror, Philonese, ba om fred og sa: «Alle har veldig vondt akkurat nå, det er derfor dette skjer. Jeg er lei av å se svarte mennesker dø.»[187]

Floyds kjæreste, Courtney Ross, ba samfunnet om å reagere på hans død på en måte som hedrer ham. Hun sa: «Du kan ikke bekjempe ild med ild. Alt bare brenner, og jeg har sett det hele dagen – folk hater, de hater, de hater, de er gale. Og han ville ikke ønsket det.»[188]

Kona til Derek Chauvin, betjenten som satt på Floyds hals, søkte om skilsmisse og kondolerte til Floyds familie.[189]

Minneapolis-borgermester Jacob Frey sa: «Å være svart i Amerika burde ikke være en dødsdom. I fem minutter så vi en hvit betjent presse kneet inn i en svart manns hals … Når du hører noen be om hjelp, er du ment å hjelpe. Denne politibetjenten mislyktes i den mest grunnleggende menneskelige forstand.»[11][4] Han uttalte også at han ønsket at Chauvin skulle bli siktet.[190]

President Donald Trump sendte sine kondolanser på Twitter og sa at han ba FBI om å gjennomføre en grundig etterforskning. Han la også til at hans «tanker går ut til Georges familie og venner», og lovet dem rettferdighet. Han beskrev også Floyds død som «trist og tragisk».[191] Den 29. mai publiserte han en annen tvitring om demonstrantene som plyndret og utførte hærverk og brannstiftelse under opptøyene i Minneapolis,[192] hvor det sto: «Disse KJELTRINGENE ødelegger minnet om George Floyd og jeg vil ikke la det skje. Jeg snakket nettopp med guvernør Tim Walz og fortalte ham at militæret står med ham hele veien. Blir det vanskelig tar vi kontroll, men når plyndringen starter, starter skytingen. Takk!»[193] Frasen «når plyndringen starter, starter skytingen» («when the looting starts, the shooting starts») ble hentet fra en uttalelse gitt av Miamis politimester Walter Headley under en høring om kriminalitet i den amerikanske byen i 1967. Ifølge professor Clarence Lusane ved Howard University hadde politimesteren en lang forhistorie med fordommer mot den afroamerikanske befolkningen i byen, og politiet i Miami hadde fått en lang rekke klager for behandlingen av sine minioritetsinnbyggere. Ifølge Lusane kan Headley igjen ha fått sitatet fra kommisjonær for offentlig sikkerhet i Birmingham, Alabama, Eugene Connor. Connor var segregasjonist og brukte politihunder og brannslanger for å bekjempe afroamerikanske demonstranter. Presidentkandidat og Alabamas guvernør fra 1963 til 1967, George Wallace, kjent for å også være forkjemper for å beholde segregeringen i USA, brukte frasen under presidentkampanjen sin i 1968.[194][195]

Etter Floyds død bestemte politiet i New York å åpne sine register over klager mot den enkelte politimann (misconduct complaints). Offentligheten og påtalemakten har tidligere ikke hatt tilgang til slik informasjon og har basert seg på lekkasjer.[196]

ReferanserRediger

  1. ^ «Medical examiner and family-commissioned autopsy agree: George Floyd's death was a homicide». USA TODAY (engelsk). Besøkt 4. juni 2020. 
  2. ^ a b c Silverman, Hollie (29. mai 2020). «Floyd was "non-responsive" for nearly 3 minutes before officer took knee off his neck, complaint says». CNN (engelsk). Besøkt 31. mai 2020. «Chauvin had his knee on Floyd's neck for 8 minutes and 46 seconds in total, and 2 minutes and 53 seconds after Floyd was unresponsive, the complaint said.» 
  3. ^ Rumpf, Sarah (29. mai 2020). «Officials Say Derek Chauvin Had Knee on George Floyd’s Neck for Almost 3 Minutes AFTER Floyd Was Unresponsive». Mediaite. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 31. mai 2020. «The defendant had his knee on Mr. Floyd’s neck for 8 minutes and 46 seconds in total. Two minutes and 53 seconds of this was after Mr. Floyd was non-responsive, concludes the complaint.» 
  4. ^ a b c d e Murphy, Esme (26. mai 2020). «Can't Breathe!': Video Of Fatal Arrest Shows Minneapolis Officer Kneeling On George Floyd's Neck For Several Minutes». KSTP-TV. Arkivert fra originalen 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. «While lying facedown on the road, Floyd repeatedly groans and says he can't breathe.» 
  5. ^ Varn, Kathryn (28. mai 2020). «Death of George Floyd draws quick condemnation from Tampa Bay's top cops». Tampa Bay Times. «The video, recorded by a bystander, shows 46-year-old Floyd, who is black, face-down on the ground as a white officer kneeled on his neck.» 
  6. ^ Brooks, Jennifer (28. mai 2020). «George Floyd and the city that killed him». Star Tribune. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 30. mai 2020. «Down the road, people were marching and mourning Floyd, whose irreplaceable life ended after an arrest face-down on the asphalt of E. 38th Street.» 
  7. ^ The Associated Press (29. mai 2020). «Officer Charged With George Floyd's Death as Protests Flare». The New York Times. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  8. ^ a b c d e Mannix, Andy (26. mai 2020). «What we know about Derek Chauvin and Tou Thao, two of the officers caught on tape in the death of George Floyd». Star Tribune. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  9. ^ «How to fix American policing». The Economist. 4. juni 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. «AMERICA IS engulfed in its most widespread, sustained unrest since the late 1960s. It was sparked by an act of police brutality caught on camera. George Floyd, an African-American, allegedly used a counterfeit $20 at a convenience store on May 25th.» 
  10. ^ «George Floyd is remembered around the world». The Economist. 9. juni 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 11. juni 2020. 
  11. ^ a b c d e Hauser, Christine (26. mai 2020). «F.B.I. to Investigate Arrest of Black Man Who Died After Being Pinned by Officer». The New York Times. Arkivert fra originalen 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  12. ^ Furber, Matt; Burch, Audra D. S.; Robles, Frances (29. mai 2020). «George Floyd Worked With Officer Charged in His Death». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  13. ^ a b c d e f Dakss, Brian (26. mai 2020). «Video shows Minneapolis cop with knee on neck of motionless, moaning man who later died». CBS News. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  14. ^ a b «Being Black in America Should Not Be A Death Sentence': Officials Respond To George Floyd's Death». CBS Minnesota. 26. mai 2020. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  15. ^ Quinlivan, Mark (29. mai 2020). «George Floyd death: Newly emerged surveillance footage shows no evidence of resistance». Newshub. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  16. ^ Andone, Dakine (29. mai 2020). «Surveillance video does not support police claims that George Floyd resisted arrest». CNN. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  17. ^ a b «4 Minneapolis police officers fired following death of George Floyd in police custody». FOX 9. 26. mai 2020. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  18. ^ a b AP (28. mai 2020). «Violent protests rock Minneapolis for 2nd straight night over in-custody death». ABC7 Los Angeles. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  19. ^ a b Jimenez, Omar; Chavez, Nicole; Hanna, Jason (28. mai 2020). «As heated protests over George Floyd's death continue, Minnesota governor warns of 'extremely dangerous situation». CNN. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  20. ^ DeMarche, Edmund (28. mai 2020). «Deadly shooting near George Floyd protest as looting, arson grip Minneapolis». Fox News. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 30. mai 2020. «Some protesters skirmished with officers, who fired rubber bullets and tear gas in a repeat of Tuesday night's confrontation.» 
  21. ^ «Former MPD Officer Derek Chauvin In Custody, Charged With Murder In George Floyd’s Death». WCCO News 4 Minnesota. 29. mai 2020. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  22. ^ The AP (29. mai 2020). «Fired Minneapolis police officer Derek Chauvin, who knelt on George Floyd's neck, arrested». Boston.com. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  23. ^ a b Montemayor, Stephen; Xiong, Chao (3. juni 2020). «Attorney General Keith Ellison to elevate charges against officer who knelt on George Floyd's neck; also charging other 3 involved». Minnesota Star-Tribune (engelsk). Besøkt 3. juni 2020. 
  24. ^ a b c Chamberlain, Samuel (29. mai 2020). «George Floyd family enlists Dr. Michael Baden to perform second autopsy». Fox News. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  25. ^ Silverman, Hollie (29. mai 2020). «Floyd was "non-responsive" for nearly 3 minutes before officer took knee off his neck, complaint says». CNN. Besøkt 31. mai 2020. 
  26. ^ a b Pereira, Ivan (1. juni 2020). «Independent autopsy finds George Floyd died of asphyxia». ABC News. Arkivert fra originalen 1. juni 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  27. ^ a b «Hennepin County Medical Examiner declares George Floyd death homicide». FOX 9 (engelsk). 2. juni 2020. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  28. ^ «Protests sparked by George Floyd’s death are still raging». The Economist. 31. mai 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 31. mai 2020. Besøkt 3. juni 2020. «In Louisville, Kentucky, protesters marched in memory of Breonna Taylor, a 26-year-old African-American emergency-room technician whom police officers killed while executing a “no-knock” warrant at her apartment (police claim they identified themselves; the family disputes this). Crowds across America have chanted “Hands up, don’t shoot”, a slogan used to draw attention to the abnormally high number of police killings in America—1,099 people last year—particularly of African-Americans, who are three times more likely than white people to be killed by police.» 
  29. ^ Schoen, Tucker Higgins,John W. (1. juni 2020). «These 4 charts describe police violence in America». CNBC (engelsk). Besøkt 25. juni 2020. 
  30. ^ Dagens Perspektiv, 5. juni 2020.
  31. ^ a b Bonnet, F. (2019). The Upper Limit: How Low-Wage Work Defines Punishment and Welfare. University of California Press, s. 65.
  32. ^ «America, race and the police». The Economist. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  33. ^ Mohammed Haddad (31. mai 2020). «Mapping US police killings of Black Americans» (engelsk). Al-Jazeera. Arkivert fra originalen 8. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  34. ^ Edwards, Frank; Lee, Hedwig; Esposito, Michael (2019). «Risk of being killed by police use of force in the United States by age, race–ethnicity, and sex». Proceedings of the National Academy of Sciences. 34 (engelsk). 116: 16793–16798. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.1821204116. Arkivert fra originalen 22. april 2020. Besøkt 2. juni 2020. «Police use of force accounts for 0.05 % of all male deaths in the United States and 0.003 % of all female deaths, a low overall share. However, this ratio is strongly correlated with age and race and is starkly unequal across racial groups. Police use of force is responsible for 1.6 % of all deaths involving black men between the ages of 20 y and 24 y. At this age range, police are responsible for 1.2 % of American Indian/Alaska Native male deaths, 0.5 % of Asian/Pacific Islander male deaths, 1.2 % of Latino male deaths, and 0.5 % of white male deaths.» 
  35. ^ Bor, Jacob; Venkataramani, Atheendar S; Williams, David R; Tsai, Alexander C (28. juli 2018). «Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study». The Lancet. 10144 (engelsk). 392: 302–310. ISSN 0140-6736. doi:10.1016/S0140-6736(18)31130-9. Besøkt 2. juni 2020. «Black Americans are nearly three times more likely than are white Americans to be killed by police—accounting for more than 40 % of victims of all police killings nationwide—and five times more likely than are white Americans to be killed unarmed.» 
  36. ^ Brown, J. M. (2001). Policing and homicide, 1976-98: Justifiable homicide by police, police officers murdered by felons. US Department of Justice, Office of Justice Programs, Bureau of Justice Statistics.
  37. ^ «Rate of fatal police shootings in the United States from 2015 to June 2020, by ethnicity» (engelsk). Statista. Juni 2020. Arkivert fra originalen 28. juli 2020. Besøkt 30. juli 2020. 
  38. ^ Kahn, Kimberly Barsamian; Goff, Phillip Atiba; Lee, J. Katherine; Motamed, Diane (1. juli 2016). «Protecting Whiteness: White Phenotypic Racial Stereotypicality Reduces Police Use of Force». Social Psychological and Personality Science. 5 (engelsk). 7: 403–411. ISSN 1948-5506. doi:10.1177/1948550616633505. Besøkt 2. juni 2020. «It is hypothesized that the Whiter one appears, the more the suspect will be protected from police force. Internal use of force case files from a large police department were coded for severity of police force, and suspects’ booking photographs were scored for phenotypic racial stereotypicality. Regression analyses confirmed that police used less force with highly stereotypical Whites, and this protective effect was stronger than the effect for non-Whites.» 
  39. ^ Alang, Sirry; McAlpine, Donna; McCreedy, Ellen; Hardeman, Rachel. «Police Brutality and Black Health: Setting the Agenda for Public Health Scholars». American Journal of Public Health. 5. 107: 662–665. ISSN 0090-0036. PMC 5388955 . PMID 28323470. doi:10.2105/AJPH.2017.303691. Arkivert fra originalen 16. januar 2020. Besøkt 2. juni 2020. «Blacks are significantly more likely to experience police brutality than are Whites, and whiteness affords protection against police use of force.» 
  40. ^ Ross, Cody T. (5. november 2015). «A Multi-Level Bayesian Analysis of Racial Bias in Police Shootings at the County-Level in the United States, 2011–2014». PLOS ONE. 11 (engelsk). 10: e0141854. ISSN 1932-6203. PMC 4634878 . PMID 26540108. doi:10.1371/journal.pone.0141854. Besøkt 7. juni 2020. «The results provide evidence of a significant bias in the killing of unarmed black Americans relative to unarmed white Americans, in that the probability of being {black, unarmed, and shot by police} is about 3.49 times the probability of being {white, unarmed, and shot by police} on average.» 
  41. ^ Gelman, Andrew; Fagan, Jeffrey; Kiss, Alex (1. september 2007). «An Analysis of the New York City Police Department's “Stop-and-Frisk” Policy in the Context of Claims of Racial Bias». Journal of the American Statistical Association. 479. 102: 813–823. ISSN 0162-1459. doi:10.1198/016214506000001040. Besøkt 2. juni 2020. «We find that persons of African and Hispanic descent were stopped more frequently than whites, even after controlling for precinct variability and race-specific estimates of crime participation.» 
  42. ^ Legewie, Joscha; Fagan, Jeffrey (1. april 2019). «Aggressive Policing and the Educational Performance of Minority Youth». American Sociological Review. 2 (engelsk). 84: 220–247. ISSN 0003-1224. doi:10.1177/0003122419826020. Besøkt 2. juni 2020. 
  43. ^ Lartey, Jamiles (9. juni 2015). «By the numbers: US police kill more in days than other countries do in years». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Arkivert fra originalen 22. april 2020. Besøkt 2. juni 2020. «Still, looking at our data for the US against admittedly less reliable information on police killings elsewhere paints a dramatic portrait, and one that resonates with protests that have gone global since a killing last year in Ferguson, Missouri: the US is not just some outlier in terms of police violence when compared with countries of similar economic and political standing. America is the outlier – and this is what a crisis looks like.» 
  44. ^ Sherman, Lawrence W. (13. januar 2018). «Reducing Fatal Police Shootings as System Crashes: Research, Theory, and Practice». Annual Review of Criminology. 1 (engelsk). 1: 421–449. ISSN 2572-4568. doi:10.1146/annurev-criminol-032317-092409. Arkivert fra originalen 29. oktober 2019. Besøkt 2. juni 2020. 
  45. ^ Jr, Richard A. Oppel; Gamio, Lazaro (3. juni 2020). «Minneapolis Police Use Force Against Black People at 7 Times the Rate of Whites». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  46. ^ Elster, Kristian (31. mai 2020). «Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA». NRK. Arkivert fra originalen 2. juni 2020. Besøkt 2. juni 2020. 
  47. ^ «Following George Floyd’s death, New York opens police records». The Economist. 10. juni 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. juni 2020. «Both killings—of George Floyd last month and Eric Garner in 2014, respectively—were caught on video and ignited bitter protests. Both officers’ conduct had been the subject of more than a dozen previous complaints. But there the similarities end. Mr Chauvin, promptly sacked, faces murder charges in a Minnesota jail. Mr Pantaleo was never charged with a crime and kept his job for five more years, only to be fired last year.» 
  48. ^ Halpern, Jake. «The Man Who Shot Michael Brown». The New Yorker (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  49. ^ «How one shooting sparked national protests». BBC News (engelsk). 10. august 2015. Besøkt 26. juni 2020. «The city of Ferguson, Missouri, has been a flashpoint for nationwide protests since the killing of an unarmed black teenager by a white police officer last year.» 
  50. ^ «Police violence in America: six years after Ferguson, George Floyd's killing shows little has changed». The Observer (engelsk). 30. mai 2020. ISSN 0029-7712. Besøkt 26. juni 2020. «After the African American teenager Michael Brown was shot dead by a white police officer in Ferguson, Missouri in August 2014, the epidemic of police violence against people of color in the US captured national and global attention, for a time.» 
  51. ^ By Richard A. Oppel Jr. og Lazaro Gamio (3. juni 2020). «Minneapolis Police Use Force Against Black People at 7 Times the Rate of Whites» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  52. ^ Elster, Kristian (3. juni 2020). «Politiet i Minneapolis har åtte ganger så ofte brukt kvelertak på svarte». NRK. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  53. ^ CNN, Casey Tolan (2. juni 2020). «Two-thirds of people put in neck restraints by Minneapolis police were black, department data shows». CNN. Arkivert fra originalen 2. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. «But the Minneapolis department does allow officers to compress "one or both sides of a person's neck with an arm or leg, without applying direct pressure to the trachea or airway," according to a section of the manual that is marked as last being updated in 2012. It calls the method a "non-deadly force option."» 
  54. ^ «Minneapolis police made 44 people unconscious with neck restraints». NBC News (engelsk). 1. juni 2020. Arkivert fra originalen 2. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. «If it's not used correctly, and the arm is placed in the wrong place, you're talking about damage to one's trachea and you're talking about taking someone's life.» 
  55. ^ Hansen, Kåre M.; Politiet nektes å ta halsgrep, Aftenposten Morgen 6. juli 1991, side 9
  56. ^ «Politiutdanningen i USA og Norge: – Kan vanskelig sammenlignes». www.vg.no. 2. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. «– Politiutdanningen i USA og Norge er svært forskjellig og kan vanskelig sammenlignes, forteller avdelingsleder ved Politihøgskolen i Oslo, Geir Valaker.» 
  57. ^ «Family of elderly Black man killed during SWAT raid sues, and the officer’s defense will turn your stomach». ACLU Massachusetts (engelsk). 29. september 2015. Besøkt 20. juni 2020. «An ACLU survey of departments throughout the nation found that 71% of the targets of these militarized raids are people of color. Moreover, as my colleagues argue in their brief, Black and Latino people are subjected to more police stops than whites, even when controlling for crime and other factors. Studies show that “race can [] influence the probability that the police will erroneously harm an innocent person during an encounter.”» 
  58. ^ «SWAT Teams Treat U.S. Neighborhoods 'Like a War Zone'». Time. Besøkt 20. juni 2020. «50% people impacted by SWAT deployments from 2011 to 2012 are black or Latino. Whites account for 20%.» 
  59. ^ «How to fix American policing». The Economist. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  60. ^ Dag og Tid, 5. juni 2020, oppgir 70 % SWAT-operasjoner mot svarte personer.
  61. ^ Mummolo, Jonathan (20. august 2018). «Militarization fails to enhance police safety or reduce crime but may harm police reputation». Proceedings of the National Academy of Sciences. 37 (engelsk). 115: 9181–9186. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.1805161115. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. «Using an array of administrative data sources and original experiments I show that militarized “special weapons and tactics” (SWAT) teams are more often deployed in communities of color, and—contrary to claims by police administrators—provide no detectable benefits in terms of officer safety or violent crime reduction, on average.» 
  62. ^ «The violence in American cities reflects the fury of polarisation». The Economist. 2. juni 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. «The turmoil of 1968 is the most obvious parallel to today’s. Then, the Republican Party’s Richard Nixon and Spiro Agnew were the candidates of “law and order,” pledging to crack down on the violence and extend sentences for rioters. That year’s election was also a major catalyst for the marriage of race and political party in America.» 
  63. ^ Wasow, Omar (2020). «Agenda Seeding: How 1960s Black Protests Moved Elites, Public Opinion and Voting». American Political Science Review (engelsk): 1–22. ISSN 0003-0554. doi:10.1017/S000305542000009X. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. «I find violent protests likely caused a 1.5–7.9 % shift among whites toward Republicans and tipped the election.» 
  64. ^ «Far worse than Nixon». The Economist. 4. juni 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. «As the demonstrations against George Floyd’s asphyxiation began to boil in Minneapolis, the president warned that any looters would be shot, using a phrase synonymous with the violence of half a century ago. Emerging from his White House bunker he declared, “I am your president of law and order,” an echo of Richard Nixon campaigning for election that year. “SILENT MAJORITY!” Mr Trump tweeted in a reference to Nixon’s success—and his hopes of emulating it in November.» 
  65. ^ Cuddy, Alice (5. juni 2020). «Five pieces of context to understand the US protests». BBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  66. ^ «The power of protest and the legacy of George Floyd». The Economist. 11. juni 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. juni 2020. «The scale of the protests has something to do with Mr Trump, too. When Mr Garner was killed, America had a president who could bring together the nation at moments of racial tension, and a Justice Department that baby-sat recalcitrant police departments. Today they have a man who sets out to sow division.» 
  67. ^ Gill, Julian (27. mai 2020). «In Houston, friends and family mourn 'gentle giant' George Floyd amid calls for murder charges for cops». Houston Chronicle. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  68. ^ Ebrahimji, Alisha (29. mai 2020). «This is how loved ones want us to remember George Floyd». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  69. ^ Holton, Jennifer (29. mai 2020). «'A good guy:' College classmate, coach remember George Floyd». WTVT (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  70. ^ Julian, Gill (27. mai 2020). «Before dying in Minneapolis police custody, George Floyd grew up in Houston's Third Ward». Houston Chronicle. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  71. ^ Burney, Lawrence (29. mai 2020). «The Rap Report: To George Floyd a.k.a. Big Floyd of the legendary Screwed Up Click». FADER (engelsk). Arkivert fra originalen 1. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  72. ^ Walker, Lance Scott (2019). Houston Rap Tapes: An Oral History of Bayou City Hip-Hop. University of Texas Press. s. 83. ISBN 9781477317938. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  73. ^ Toone, Stephanie (3. juni 2020). «George Floyd, man killed in Minneapolis police encounter, had started new life in Minnesota». The Atlanta Journal-Constitution (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  74. ^ Richmond, Todd (28. mai 2020). «Who was George Floyd? Unemployed due to coronavirus, he’d moved to Minneapolis for a fresh start». Chicago Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  75. ^ Walsh, Paul (26. mai 2020). «Man who died in police incident was good friend and like family to his boss, others». Star Tribune. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  76. ^ Richmond, Todd (28. mai 2020). «George Floyd had started a new life in Minnesota before he was killed by police». Boston Globe. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  77. ^ Palladino, Christina (29. mai 2020). «Who was George Floyd? Family, friends, coworkers remember 'loving spirit'». FOX 9. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  78. ^ Ellis, Nicquel Terry; Davis, Tyler J. «George Floyd remembered as 'gentle giant' as family calls his death 'murder'». USA Today. Besøkt 31. mai 2020. 
  79. ^ «George Floyd's son joins Texas protesters in peaceful demonstration». ABC 7 Eyewitness News (engelsk). 1. juni 2020. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  80. ^ Ortiz, Jorge L.; Hertel, Nora G.; Emmert, Mark (4. juni 2020). «'He was like the general': Mourners grieve George Floyd at Minneapolis memorial service». USA Today. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. «He had five children, according to Sharpton, including 6-year-old daughter Gianna.» 
  81. ^ a b «'This is the right call': Officers involved in fatal Minneapolis incident fired, mayor says». KSTP-TV. 26. mai 2020. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  82. ^ Chiu, Allyson; Shammas, Brittany (27. mai 2020). «George Floyd death: Minneapolis Mayor Jacob Frey says officer should be charged». The Washington Post. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  83. ^ Ailworth, Erin; Gurman, Sadie; Kesling, Ben (28. mai 2020). «Justice Department Says George Floyd's Death a Priority». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  84. ^ Scher, Isaac (27. mai 2020). «The police officer who knelt on George Floyd's neck has been involved in shootings and was the subject of 10 different complaints». Insider. Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  85. ^ Melendez, Pilar (28. mai 2020). «Minneapolis Man: Cop Who Kneeled on George Floyd 'Tried to Kill Me' in 2008». The Daily Beast. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  86. ^ Lastra, Ana; Rasmussen, Eric (28. mai 2020). «George Floyd, fired officer overlapped security shifts at south Minneapolis club». KSTP.com/ABC 5 Eyewitness News. Minneapolis, MN. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  87. ^ «The Latest: Attorneys seek outside probe of Floyd's death». AP NEWS. 29. mai 2020. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  88. ^ Hirsi, Ibrahim (29. mai 2020). «As Asian Minnesotans call for justice for George Floyd, some feel targeted for officer Thao's role in death». Sahan Journal. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  89. ^ Minneapolis Star Tribune (28. mai 2020). «What we know about two of the officers caught on tape in the death of George Floyd». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 2. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  90. ^ Kim, Catherine (31. mai 2020). «What we know about the officers involved in George Floyd’s death». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  91. ^ Evelyn, Kenya (28. mai 2020). «George Floyd killing: two officers involved previously reviewed for use of force». The Guardian (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  92. ^ News, A. B. C. «Charges against former Minneapolis police officers involved in George Floyd's death». ABC News (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  93. ^ Jr, Ruben Navarrette (15. juni 2020). «Haunting question after George Floyd killing: Should good cops have stopped a bad cop?». USA TODAY (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  94. ^ «Black police officers torn between their race and their badge». KXAN Austin (engelsk). 3. juni 2020. Besøkt 2. september 2020. 
  95. ^ «Minneapolis store owner explains why police were called on George Floyd». CNN. Arkivert fra originalen 1. juni 2020. Besøkt 31. mai 2020. «Cup Foods co-owner Mahmoud Abumayyaleh describes the moments that led to one of his employee's calling the police on George Floyd for alleged fraud.» 
  96. ^ French, Laura. «FD report: George Floyd was 'pulseless, unresponsive' in ambulance». EMS1. Besøkt 31. mai 2020. 
  97. ^ Forliti, Amy; Long, Colleen (27. mai 2020). «Mayor: Officer who put knee on man's neck should be charged». Associated Press. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  98. ^ «4 Minneapolis police officers terminated for involvement of George Floyd death». KBJR. 26. mai 2020. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  99. ^ Sawyer, Lizz (28. mai 2020). «George Floyd showed no signs of life from time EMS arrived, fire department report says». Minneapolis Star-Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 3. juni 2020. «Floyd’s official time of death was recorded at 9:25 p.m.» 
  100. ^ Jany, Libor (26. mai 2020). «Minneapolis police, protesters clash almost 24 hours after George Floyd's death in custody». Star Tribune. Arkivert fra originalen 31. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  101. ^ «Video tatt av Darnella Frazier». Facebook. Arkivert fra originalen 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  102. ^ Owen, Tess (28. mai 2020). «New Videos Appear to Undermine Police Account That George Floyd 'Resisted' Officers». Vice. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. «But he doesn’t appear to be resisting — just standing next to his car.» 
  103. ^ «New video shows George Floyd being dragged out of his car without resisting arrest». The Independent. 27. mai 2020. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. «The video, obtained by Fox9, shows two policemen pulling Mr Floyd from his car without any apparent resistance.» 
  104. ^ «George Floyd's family calls for Minneapolis police officers to be charged: 'This was clearly murder'». CBS News. 27. mai 2020. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  105. ^ O'Donnell, Norah; Pegues, Jeff (27. mai 2020). «New video shows Minneapolis police arrest of George Floyd before death (video)». CBS Evening News. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. «In this newly circulated video, three officers have Floyd pinned on the ground, while another stands over him ... the other officers involved have been identified as Thomas Lane, J. Alexander Kueng, and Tou Thao.» 
  106. ^ a b c Hill, Evan; Tiefenthäler, Ainara; Triebert, Christiaan; Jordan, Drew; Willis, Haley; Stein, Robin. «8 Minutes and 46 Seconds: How George Floyd Was Killed in Police Custody». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  107. ^ a b Weill, Kelly; Gustavo, Solomon (27. mai 2020). «'I Can't Breathe': Minneapolis Erupts in Protest After Black Man Dies in Police Custody». The Daily Beast. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  108. ^ Ockerman, Emma (27. mai 2020). «A Cop Kneeled on a Black Man's Neck Until He Said He Couldn't Breathe. He Died at the Hospital». Vice. Arkivert fra originalen 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  109. ^ a b Culver, Jordan (27. mai 2020). «What we know about the death of George Floyd: 4 Minneapolis police officers fired after 'horrifying' video hits social media». USA Today. Besøkt 31. mai 2020. 
  110. ^ Montgomery, Blake (27. mai 2020). «Black Lives Matter Protests Over George Floyd's Death Spread Across the Country». The Daily Beast. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. «Floyd, 46, died after a white Minneapolis police officer, Derek Chauvin, kneeled on his neck for at least seven minutes while handcuffing him.» 
  111. ^ «Video shows officer kneeling on neck of black man who died». Associated Press. 26. mai 2020. Arkivert fra originalen 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  112. ^ Torres, Ella; Mansell, William; Pereira, Ivan (29. mai 2020). «Minnesota protest live updates: Derek Chauvin charged with murder in connection with George Floyd's death». ABC News. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  113. ^ Kristian Elster. «Politiet i Minneapolis har åtte ganger så ofte brukt kvelertak på svarte». NRK. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  114. ^ «George Floyd Death: Derek Chauvin's Now Faces 2nd-Degree Unintentional Murder; 3 Other Officers Charged». CBS Minnesota (engelsk). 3. juni 2020. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  115. ^ Amended Complaint – State of Minnesota v. Derek Michael Chauvin Arkivert 4. juni 2020 hos Wayback Machine., Minnesota District Court, Fourth Judicial District, File No: 27-CR-20-12646.
  116. ^ Vera, Amir (2. juni 2020). «Independent autopsy and Minnesota officials say George Floyd's death was homicide». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  117. ^ «George Floyd had coronavirus, autopsy says». NBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  118. ^ «Obduksjonsrapport: George Floyd var coronasmittet da han døde». www.vg.no. Besøkt 4. juni 2020. 
  119. ^ Khaleda Rahman (19. august 2020). «George Floyd Died After Fentanyl Overdose, Lawyer for Fired Officer Claims» (engelsk). Newsweek. Arkivert fra originalen 20. august 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  120. ^ «In pictures: Protesting the death of George Floyd». CNN. 27. mai 2020. Arkivert fra originalen 31. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  121. ^ «Minneapolis Mayor Jacob Frey Addresses City In The Middle Of Night Of Violence». CBS Minnesota. 29. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  122. ^ Bailey, Holly; Shammas, Brittany; Bellware, Kim. «Chaotic scene in Minneapolis after second night of protests over death of George Floyd». Washington Post. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  123. ^ «Businesses damaged in Minneapolis, St. Paul after riots». Star Tribune. 31. mai 2020. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  124. ^ «Over 500 National Guard soldiers activated to amid protests regarding George Floyd's death; Frey declares state of emergency in Minneapolis». KSTP. 28. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  125. ^ Almasy, Steve; Andone, Dakin; Karimi, Faith; Sidner, Sara. «Unrest mounts across multiple US cities over the death of George Floyd». CNN. Arkivert fra originalen 1. juni 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  126. ^ Kesslen, Ben (31. mai 2020). «12 states and D.C. have activated National Guard». NBC News. Besøkt 1. juni 2020. 
  127. ^ Kesslen, Ben (31. mai 2020). «Curfews go into effect in cities around the country». NBC News. Arkivert fra originalen 31. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  128. ^ «Police violence, race and protest in America». The Economist. 4. juni 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. «In 1968 the virus was flu and the space mission Apollo 8. But the injustice had the same corrosive effect. As James Baldwin wrote in the early 1960s, racism “compromises, where it does not corrupt, all the American efforts to build a better world—here, there or anywhere.” Today more than 350 cities nationwide erupted after George Floyd, an unarmed African-American man, was killed by a white police officer (see article). For nearly nine agonising minutes, deaf to Mr Floyd’s pleas and the growing alarm of the crowd, the officer choked the life out of him.» 
  129. ^ Chavez, Nicole; Hanna, Jason; Andone, Dakin; Holcombe, Madeline. «Protesters break curfew on another night of fury and frustrations over George Floyd's killing». CNN. Besøkt 1. juni 2020. 
  130. ^ Keogh, Elizabeth; Elsen-Ronney, Michael; Parascandola, Rocco; Sanders, Anna; Moynihan, Ellen (29. mai 2020). «Violent protesters charge Brooklyn police precinct in day of demonstrations over police killing of black man in Minneapolis». Daily News. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  131. ^ Ormseth, Matthew (29. mai 2020). «Protesters return to downtown Los Angeles to decry police killing in Minneapolis». Los Angeles Times. Besøkt 31. mai 2020. 
  132. ^ Clay, Jarrod (28. mai 2020). «Downtown Columbus protests turn destructive». ABC 6. Besøkt 31. mai 2020. 
  133. ^ «Police Accountability Protest At State Capitol Turns Violent With Shots Fired, Property Damage». 4 CBS Denver. 28. mai 2020. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  134. ^ Sahouri, Andrea May. «Des Moines police clash with protestors, spray tear gas after bricks hit cars». Des Moines Register. Besøkt 31. mai 2020. 
  135. ^ Willey, Jessica (30. mai 2020). «Several officers hurt, nearly 200 arrested during George Floyd protest». ABC13 Houston. Besøkt 31. mai 2020. 
  136. ^ Baker, Mike (29. mai 2020). «7 People Shot at Louisville Protest Over the Death of Breonna Taylor». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 29. mai 2020. 
  137. ^ Kiggins, Steve; Culver, Jordan. «'Stop killing black people': George Floyd's death sparks protests in Minneapolis, Memphis, LA». USA TODAY. Besøkt 31. mai 2020. 
  138. ^ Gordon, Michael; Off, Gavin; Weinstein, Austin (31. mai 2020). «Hundreds peacefully march in Charlotte. Earlier violence sparks call for National Guard». The Charlotte Observer. Besøkt 1. juni 2020. 
  139. ^ Koran, Mario (30. mai 2020). «Deadly shooting outside Oakland courthouse as protests rage». The Guardian. Besøkt 31. mai 2020. 
  140. ^ Mesh, Aaron (29. mai 2020). «Portland Protesters Set Justice Center on Fire; Police Deploy Flash Bangs, Tear Gas». Willamette Week. Besøkt 31. mai 2020. 
  141. ^ «Demonstrators Protesting George Floyd's Death Block Hwy. 101, March in San Jose». NBC Bay Area. Besøkt 31. mai 2020. 
  142. ^ «Seattle protesters break windows, clash with police in rallies sparked by death of George Floyd». The Seattle Times. 29. mai 2020. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. 
  143. ^ Behrmann, Savannah (29. mai 2020). «White House was locked down as protests over Floyd's death reach nation's capital». USA TODAY. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  144. ^ Toohey, Grace; Weiner, Jeff (29. mai 2020). «As ex-Minneapolis officer arrested on murder charge, protesters at his Orlando-area home demand justice for George Floyd». Orlando Sentinel. Besøkt 31. mai 2020. 
  145. ^ «The grim racial inequalities behind America’s protests». The Economist. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  146. ^ Financial Times, 6. juni. 2020
  147. ^ «One face in the crowd: A protester haunted by the dead». SFChronicle.com (engelsk). 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. «The unrest has engulfed cities across America in honor of George Floyd, who died after an officer pressed his knee into in his neck while he pleaded for air in Minnesota; Breonna Taylor, a 26-year-old EMT who was shot in Louisville by detectives knocking down her door in the middle of the night; and other African Americans.» 
  148. ^ «Protests sparked by George Floyd’s death are still raging». The Economist. 31. mai 2020. ISSN 0013-0613. Arkivert fra originalen 31. mai 2020. Besøkt 3. juni 2020. «That is in part because the current outcry is about more than just Mr Floyd. Protesters in Georgia commemorated Ahmaud Arbery, a 25-year-old black man killed while jogging by two white men who chased him in a truck and shot him to death, claiming they believed, without evidence, that he was a burglar. It took weeks before local officials charged the father and son who chased and killed Mr Arbury.» 
  149. ^ Sabur, Rozina; Sawer, Patrick; Millward, David (3. juni 2020). «America riots: why are there protests over the death of George Floyd?». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. «Floyd's death comes just weeks after the killing of Ahmaud Arbery, a black jogger in Georgia, at the hands of two white men, was captured on camera, and a couple of months after Breonna Taylor, an emergency medical technician, was shot and killed by police officers who raided her Kentucky apartment.» 
  150. ^ Raymond, Adam K. (1. juni 2020). «Louisville Is Still Demanding Justice for Breonna Taylor». New York Magazine Intelligencer (engelsk). Besøkt 3. juni 2020. «Two and a half months before Minneapolis police killed George Floyd in broad daylight, Louisville police killed Breonna Taylor in the middle of the night. Unlike Floyd’s case, which ignited immediate protests in the Twin Cities and across the country, it took months for people to take to the streets on behalf of the 26-year-old ER technician and former EMT who was shot dead in her own home. By this weekend, that had changed.» 
  151. ^ «'Unacceptable' attacks on reporters at Floyd protests». BBC News (engelsk). 2. juni 2020. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  152. ^ «Watchdogs Say Assaults on Journalists Covering Protests Is on a 'Scale That We Have Not Seen Before'». Time (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  153. ^ Business, Brian Stelter, CNN. «Journalists covering protests face assault and arrest». CNN. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 5. juni 2020. 
  154. ^ Timm, Trevor (4. juni 2020). «We Crunched the Numbers: Police — Not Protesters — Are Overwhelmingly Responsible for Attacking Journalists». The Intercept (engelsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 5. juni 2020. 
  155. ^ Zhou, Li (27. mai 2020). «Photos capture the stark contrast in police response to George Floyd protests vs. anti-lockdown protests». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  156. ^ Porterfield, Carlie. «Photos: Thousands March In Wake Of George Floyd’s Death, From Amsterdam To Tokyo». Forbes (engelsk). Besøkt 3. juni 2020. 
  157. ^ «Mapping anti-racism solidarity protests around the world». www.aljazeera.com. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  158. ^ «Thousands attend Black Lives Matter rallies keeping physical distance». NL Times (engelsk). 2. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  159. ^ a b Olsson, Svein Vestrum (5. juni 2020). «Demonstrasjoner flere steder – tusenvis samlet i Oslo». NRK. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 5. juni 2020. 
  160. ^ NTB, (NTB) (9. juni 2020). «Stille og rolig antirasistisk demonstrasjon i Trondheim». adressa.no. Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  161. ^ Andersen, Øystein; Fjeld, Johannes; Sæthre, Øystein; Langsem, Bjørn; Jor, Brage Lie; Monsen, Øistein Norum; Sletten, Jostein; Janssen, Mina Ridder-Nielsen; Rønning, Mats (5. juni 2020). «Tusenvis demonstrerer i Oslo». Dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  162. ^ AS, TV 2. «Langer ut mot regjeringen: - Hvorfor grep ikke politiet inn?». TV 2 (norsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  163. ^ a b «Trump threatens to send in army to end unrest». BBC News (engelsk). 2. juni 2020. Arkivert fra originalen 2. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  164. ^ Olsson, Svein Vestrum (3. juni 2020). «Forsvarsministeren trosser Trump – vil ikke bruke hæren mot demonstranter». NRK. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  165. ^ Miller, Zeke; Lemire, Jonathan; Balsamo, Michael; Laporta, James (3. juni 2020). «Mark Esper opposes using Insurrection Act for law enforcement amid George Floyd protests». 6abc Philadelphia (engelsk). Besøkt 3. juni 2020. 
  166. ^ Financial Times, 8. juni 2020, s 3.
  167. ^ Darrud, Aud (14. juni 2020). «Opptøyer i Atlanta etter at mann ble skutt av politiet». NRK. Besøkt 14. juni 2020. «Det var store opptøyer i Atlanta etter at Rayshard Brooks (27) ble drept av politiet fredag. Video viser hvordan han ble drept.» 
  168. ^ «Atlanta Police killing of Rayshard Brooks leads to officer's firing and chief's resignation». CNN. Besøkt 14. juni 2020. «A white Atlanta Police officer shot and killed a black man after an altercation on Friday night, sparking renewed protests in the city, the officer's firing and the police chief's resignation.» 
  169. ^ «Protesters demand change at the Georgia capitol after police kill another black man, Rayshard Brooks». CNN. Besøkt 15. juni 2020. «Protesters spanning many ages and races demand change outside the Georgia state capitol Monday.» 
  170. ^ «Defiant DC mayor names plaza 'Black Lives Matter'». BBC News (engelsk). 5. juni 2020. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  171. ^ NTB. «Plassen utenfor Det hvite hus døpes om til Black Lives Matter Plaza». Aftenposten. Besøkt 6. juni 2020. 
  172. ^ «The church that Donald Trump visited is now officially on Black Lives Matter Plaza». www.abc.net.au (engelsk). 6. juni 2020. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  173. ^ «Activists Painted 'Defund The Police' Next To The New Black Lives Matter Mural». NPR.org (engelsk). Besøkt 16. juni 2020. 
  174. ^ CNN, Kristina Sgueglia. «New York City will name a street 'Black Lives Matter' in each borough». CNN. Besøkt 12. juni 2020. 
  175. ^ «The power of protest and the legacy of George Floyd». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. juni 2020. 
  176. ^ «How to handle racists’ statues». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. juni 2020. 
  177. ^ Pineda, Khrysgiana (3. juni 2020). «Controversial statue of former Philadelphia mayor Frank Rizzo removed after George Floyd protests». USA TODAY (engelsk). Besøkt 11. juni 2020. «Police stand near a vandalized statue of controversial former Philadelphia Mayor Frank Rizzo in Philadelphia, during protests over the death of George Floyd, who died May 25 after he was restrained by Minneapolis police. Workers early Wednesday, June 3 removed the statue which was recently defaced during the weekend protest.» 
  178. ^ Sayej, Nadja (9. juni 2020). «'It's a big turning point': is this the end of racist monuments in America?». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juni 2020. «Protesters around the Robert E Lee statue on Monument Avenue in Richmond, Virginia. Richmond’s mayor has said the statue will be removed this month.» 
  179. ^ «Belgians demand removal of King Leopold II statues». newseu.cgtn.com (engelsk). Besøkt 11. juni 2020. 
  180. ^ Carrie Dann (21. juli 2020). «Poll: More voters acknowledge symptoms of racism but disagree about its causes» (engelsk). NBC. Arkivert fra originalen 23. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020. 
  181. ^ «Study #200356 NBC News/Wall Street Journal Survey» (PDF) (engelsk). Hart Research Associates. 12. juli 2020. Arkivert (PDF) fra originalen 27. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020. 
  182. ^ «Amerikansk historieprofessor: Derfor faller de omstridte statuene». www.vg.no. 11. juni 2020. Besøkt 12. juni 2020. 
  183. ^ Cox, Karen L. (5. juni 2020). «With these racist markers in place, there can be no peace». CNN. Besøkt 12. juni 2020. «As many of America's cities burn and our democracy feels like it's unraveling, attacks on Confederate monuments in response to the death of George Floyd in Minneapolis may seem incongruous to those who believe that these protests are only about what happened there. Yet the uprisings in American cities since Floyd's death, and the vandalizing and tearing-down of statues dedicated to men who fought for the perpetuation of human slavery share a common foe: white supremacy.» 
  184. ^ «Confederate Statues are Being Removed Amid Protests Over George Floyd's Death. Here's What to Know». Time (engelsk). 10. juni 2020. Besøkt 12. juni 2020. «In the last few years, amid the rise of the Black Lives Matter movement and the 2015 mass shooting of nine African Americans at the Mother Emanuel church in Charleston, S.C., a debate was sparked about whether the statues should remain in public spaces. The statues became the centerpiece of protests, most infamously the “Unite the Right” rally in Charlottesville, Va., in 2017, during which white nationalists gathered to protest the city’s plan to remove a statue commemorating Confederate General Robert E. Lee, a protest that ended with one person killed and dozens injured.» 
  185. ^ NRK (23. august 2017). «Dekker til omstridte generalstatuer i Charlottesville». NRK. Besøkt 12. juni 2020. «En delstatslov fra 1998 forbyr lokale myndigheter i Virginia å flytte, fjerne eller ødelegge krigsmonumenter, men det har vært uklart om dette gjelder monumenter som var satt opp før loven kom.» 
  186. ^ Maxouris, Christina. «George Floyd's family says four officers involved in his death should be charged with murder». CNN. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  187. ^ Walters, Joanna (28. mai 2020). «George Floyd killing: justice department says inquiry is a 'top priority'». The Guardian. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  188. ^ Chapman, Reg (26. mai 2020). «'He Was Kind, He Was Helpful': Friends, Family Say George Floyd Was A Gentle Giant». WCCO CBS 4. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  189. ^ «Wife of Minneapolis Police officer charged in George Floyd's death files for divorce». KSTP. 29. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  190. ^ Donaghue, Erin (27. mai 2020). «Minneapolis Mayo calls for officer to be charged in George Floyd's death». CBS News. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  191. ^ Trump, Donald (@realDonaldTrump) (28. mai 2020). «....I have asked for this investigation to be expedited and greatly appreciate all of the work done by local law enforcement. My heart goes out to George’s family and friends. Justice will be served!». Twitter. Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  192. ^ Romm, Tony; Chiu, Allyson (30. mai 2020). «Twitter flags Trump, White House for ‘glorifying violence’ after tweeting Minneapolis looting will lead to ‘shooting’». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  193. ^ Trump, Donald (@realDonaldTrump) (29. mai 2020). «....These THUGS are dishonoring the memory of George Floyd, and I won't let that happen. Just spoke to Governor Tim Walz and told him that the Military is with him all the way. Any difficulty and we will assume control but, when the looting starts, the shooting starts. Thank you!». Twitter. Arkivert fra originalen 31. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  194. ^ «The History Behind 'When The Looting Starts, The Shooting Starts'». NPR.org (engelsk). Arkivert fra originalen 30. mai 2020. Besøkt 5. juni 2020. 
  195. ^ history, Michael S. Rosenwald closeMichael S. RosenwaldEnterprise reporter focusing on; Sciences, The Social; culture.EmailEmailBioBioFollowFollow. «‘When the looting starts, the shooting starts’: Trump quotes Miami police chief’s notorious 1967 warning». Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2020. Besøkt 5. juni 2020. 
  196. ^ «Following George Floyd’s death, New York opens police records». The Economist. 10. juni 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. juni 2020. 

Eksterne lenkerRediger