Wikipedia

George Dantzig

amerikansk informatiker og matematiker

George Bernard Dantzig (født 8. november 1914, død 13. mai 2005) var en amerikansk matematiker som var professor i transportvitenskap og professor i operasjonsanalyse og i informatikk ved Stanford.

George Dantzig
FødtGeorge Bernard Dantzig
8. nov. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Portland
Død13. mai 2005[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (90 år)
Stanford[6]
BeskjeftigelseMatematiker, informatiker, statistiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Michigan (1936–1937)[7]
University of California, Berkeley (1939–1941)[7]
Cardozo Education Campus (–1932)
University of Maryland (–1936)[7]
Doktorgrads-
veileder		Jerzy Spława-Neyman
FarTobias Dantzig
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtLos Gatos Memorial Park[9][10]
Medlem avNational Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
Institute of Mathematical Statistics (1959–) (Fellow of the Institute of Mathematical Statistics)[3]
Econometric Society (1953–) (Fellow of the Econometric Society)[11]
Utmerkelser
7 oppføringer
John von Neumann Theory Prize (1975)[7]
Harold Pender Award (1995)[12]
Harveyprisen (1985)[7][13]
National Medal of Science (1975)[7]
Josiah Willard Gibbs Lectureship (1990)[7]
Fellow of the Econometric Society (1953)[11]
Fellow of the Institute of Mathematical Statistics (1959)[3]
Arbeidssted
6 oppføringer
University of California, Berkeley (1960–1966)[7]
Stanford University (1966–1998)[14][7]
Bureau of Labor Statistics (1937–1939)[7]
United States Air Force (1941–1946)[7]
USAs forsvarsdepartement (1946–1952)[7]
RAND Corporation (1952–1960)[7]
FagfeltComputasjonsteori, lineær programmering[15]
Doktorgrads-
studenter
53 oppføringer
Roger J-B Wets (1965)[16]
S. Thomas McCormick (1983)[16][17]
Thomas L. Magnanti (1972)
Ellis L. Johnson[16]
Richard W. Cottle[16]
Alfredo Noel Iusem[16]
Alan Tucker[16]
Yinyu Ye[16]
Eric Horvitz[16]
Ilan Adler[16]
John Roberts Birge[16]
Craig Tovey[16]
Richard Maurice Van Slyke[16]
David Paul Morton[16]
Samirendra Mohan Sinha[16]
B. Curtis Eaves[16]
Chang Yu[16]
Stephanie Ann Leichner[16]
Saul Irving Gass[16]
Ronald Edward Davis[16]
Irvin Lustig[16]
Kurt M. Anstreicher[16]
Muhamed Aganagic[16]
Philip Gager Abrahamson[16]
Jeffrey Minoru Adachi[16]
Earl Jennings Bell, Jr.[16]
James Harold Bigelow[16]
Pierre F. De Mazancourt[16]
Gregory Chase Dobson[16]
Mostafa Mohamed Nabih El Agizy[16]
Robert Entriken[16]
Robert Harold Fourer[16]
Hui Hu[16]
Peter Lawrence Jackson[16]
Stepan Karamardian[16]
Edward Seymour Klotz[16]
Hiroshi Konno[16]
Alamuru Syamagopala Krishna[16]
Robert Hemstreet Leary[16]
Steven F. Maier[16]
Vincent John Nicholson[16]
André François Perold[16]
John Charles Pisa[16]
Mark Q. Prindiville[16]
Paul Rech[16]
Dan Martin Scott[16]
John Charles Stone[16]
Mukund Narain Thapa[16]
Carlos Winkler-Piwenka[16]
Robert James Wittrock[16]
Richard Dietrich Wollmer[16]
Michel Sakarovitch[16]
Romesh Saigal[16]
Kjent forSimplex-algoritmen
Dantzig–Wolfe decomposition
Dantzig selector
Dantzigalgoritmen
George Dantzig på Commons

Dantzig introduserte simplex-algoritmen og oppdaget lineærprogrammering uavhengig av den sovjetiske økonomen og matematikeren Leonid Kantorovitsj som fant den opp noen år tidligere. Han mottok mange titler, inkludert National Medal of Science i 1975 og John von Neumanns teoripris i 1974.

Biografi rediger

Dantzig ble født den 8. november 1914 i Portland i Oregon. Han ble gitt mellomnavnet «Bernard» som et uttrykk for foreldrenes håp om at han skulle bli forfatter.[trenger referanse] Faren hans, Tobias Dantzig, var en russisk matematiker som hadde studert med Henri Poincaré i Paris. Tobias giftet seg med Anja Ourisson, en medstudent ved Sorbonne, og de innvandret til USA.

Dantzig tok en bachelor i matematikk og fysikk ved University of Maryland i 1936 og en mastergrad i matematikk ved University of Michigan i 1938. Etter en toårsperiode ved Bureau of Labor Statistics meldte han seg på doktorgradsprogrammet ved University of California, Berkeley. Ved utbruddet av andre verdenskrig tok Dantzig permisjon fra doktorgradsprogrammet for å slutte seg til det amerikanske luftforsvarets statistiske kontrollkontor. I 1946 returnerte han til Berkeley for å fullføre kravene i programmet sitt og han fikk sin ph.d. det samme året.[18]

Han var medlem av The National Academy of Sciences, National Academy of Engineering og American Academy of Arts and Sciences.

Han mottok mange æresbevisninger, blant annet den første John von Neumanns teoripris i 1974, Nation Medal of Science i 1975 og en æresdoktorgrad fra University of Maryland i 1976. The Mathematical Programming Society hedret Dantzig ved å opprette Dantzigprisen, gitt hvert tredje år siden 1982 til en eller to personer som har vært av stor betydning innenfor feltet matematisk programmering.

Dantzig døde 13. mai 2005 i sitt hjem i Stanford, California av komplikasjoner fra diabetes og hjerte-karsykdom.[trenger referanse] Han var 90 år gammel.

Arbeid rediger

Matematisk statistikk rediger

En hendelse i Dantzigs liv ble opprinnelsen til en kjent urban legende i 1939 mens han var student ved UC Berkeley. I begynnelsen av en time, som Danzig var for sen til, skrev professor Jerzy Neyman to eksempler på berømte uløste statistikkproblemer på tavlen. Da Danzig kom antok han at de to problemene var hjemmelekse og skrev dem ned. Ifølge Danzig virket problemene som "litt vanskeligere enn vanlig", men et par dager etterpå leverte han inn ferdige løsninger på begge, mens han enda trodde at det var en oppgave som forlengst burde vært gjennomført.[trenger referanse]

Seks uker senere mottok Dantzig et besøk fra en begeistret professor Neyman, som hadde forberedt en av Dantzigs løsninger for publisering i et matematisk tidsskrift. Flere år senere forberedte Abraham Wald en publikasjon som kom til en konklusjon for det andre problemet og han inkluderte Dantzig som medforfatter da han hørte om den tidligere løsningen.[trenger referanse]

Denne historien begynte å spre seg og ble brukt som en motivasjonsleksjon som demonstrerte kraften i positiv tenkning. Etter som tiden gikk har Dantzigs navn blitt fjernet og fakta har blitt forandret, men den grunnleggende historien fortsatte i form av en urban legende og ble brukt som en innledende scene i filmen Den enestående Will Hunting.[trenger referanse]

Lineær programmering rediger

Utstyrt med mekaniseringen av planleggingsprosedyrer for å støtte tids-steget anvendelsestrening og forsyningsaktiviteter, formulerte George Dantzig i 1947 lineærprogrammeringsproblemet som en matematisk model for planleggingsproblemet og fant opp simplexmetoden som løsning. Disse bragdene førte til titlene lineærprogrammeringens far og oppfinner av simplexmetoden.[18]

Publikasjoner rediger

Bøker av Dantzig:

  • 1953. Notes on linear programming. Rand Corporation.
  • 1956. Linear inequalities and related systems. Med andre. Redigert av H.W. Kuhn og A.W. Tucker.
  • 1959. Linear programming and extensions.
  • 1966. On the continuity of the minimum set of a continuous function. Med Jon H. Folkman og Norman Shapiro.
  • 1968. Mathematics of the decision sciences. Med Arthur F. Veinott, Jr. Summer Seminar on Applied Mathematics 5th : 1967 : Stanford University.
  • 1969. Lectures in differential equations. A. K. Aziz, general editor. Bidragsytere: George B. Dantzig med flere.
  • 1970. Natural gas transmission system optimization. Med andre.
  • 1973. Compact city; a plan for a liveable urban environment. Med Thomas L. Saaty.
  • 1974. Studies in optimization. Redigert med B.C. Eaves.
  • 1985. Mathematical programming : essays til ære for George B. Dantzig. Redigert av R.W. Cottle.
  • 1997. Linear programming. Med Mukund N. Thapa.
  • 2003. Basic George B. Dantzig. Redigert av Richard W. Cottle.

Artikler, et utvalg:

  • 1940. "On the non-existence of tests of "Student's" hypothesis having power functions independent of  ". I: Annals of Mathematical Statistics, Volume 11, number 2, pp 186-192.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Dantzig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Scientific Legacy Database, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som George Bernard Dantzig, Proleksis enciklopedija-ID 16857[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, oppført som George Bernard Dantzig, BNF-ID 122991123[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.snopes.com, besøkt 14. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. desember 2010, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ billiongraves.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ events.seas.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ harveypz.net.technion.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.ams.org, side(r) 359[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ https://elpais.com/tecnologia/2016/05/27/actualidad/1464360674_314203.html.
  16. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ ProQuest document ID 303278595[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b Richard W. Cottle, B. Curtis Eaves and Michael A. Saunders (2006). "Memorial Resolution: George Bernard Dantzig" Arkivert 30. august 2006 hos Wayback Machine.. Stanford Report, June 7, 2006.

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: George Dantzig – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Dantzig&oldid=24312751»