Den enestående Will Hunting

Den enestående Will Hunting er en film fra 1997, regissert av Gus Van Sant, og med handling fra Boston, Massachusetts. Filmen forteller historien om Will Hunting, en problemrik men talentfull ung mann som arbeider som vaktmester på Massachusetts Institute of Technology, selv om han har kunnskaper innen matematikk som er langt større enn de hos studentene ved skolen. Will må lære seg å gi slipp på fortiden for å komme videre i livet sitt. Den enestående Will Hunting viser historien til en ung mann, og hans kamp mot både seg selv om personlige forhold, der han forsøker å arbeide seg gjennom problemene sine slik at han kan åpne seg til andre, og slik at han kan bruke sitt enorme intellekt til noe nyttig.

Den enestående Will Hunting
orig. Good Will Hunting
Generell informasjon
Utgivelsesår5. desember 1997
Prod.landUSA
Lengde126 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiGus Van Sant
ProdusentLawrence Bender
ManusforfatterMatt Damon
Ben Affleck
MusikkDanny Elfman
Elliott Smith
SjeffotografJean-Yves Escoffier
KlippPietro Scalia
Foran kamera
MedvirkendeMatt Damon
Ben Affleck
Robin Williams
Minnie Driver
Annen informasjon
Budsjett$10 000 000
Prod.selskapMiramax (USA)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Filmen ble skrevet av Matt Damon og Ben Affleck. Et rykte om at Den enestående Will Hunting var skrevet av den legendariske manusforfatteren William Goldman ble avkreftet i Goldmans egen bok Which Lie Did I Tell? som en spøk som gikk for langt.

Filmen er ofte sammenlignet med J.D. Salingers roman Catcher in the Rye, og noen påstår at den ble skrevet etter innvirkning fra boken.

Filmen er dedisert minnet om Allen Ginsberg og William S. Burroughs.

Rolleliste rediger

Skuespiller Rolle
Matt Damon «Will Hunting»
Robin Williams «Sean Maguire»
Ben Affleck «Chuckie Sullivan»
Stellan Skarsgård «Gerald Lambeau»
Minnie Driver «Skylar»
Casey Affleck «Morgan O'Mally»
Cole Hauser «Billy McBride»

Tilvirkning av filmen rediger

Den enestående Will Hunting ble regissert og produsert av Gus Van Sant i 1996. Filmen ble for det meste spilt inn i Boston-området, men enkelte scener ble spilt inn i Toronto, og universitetet i Toronto var «stand-in» for Massachusetts Institute of Technology. Scenene fra klasserommene fant sted i McLennan Physical Laboratories.

Opprinnelig hadde Mel Gibson sagt seg villig til å produsere og regissere filmen, men da Van Sant leste manus, ble han veldig ivrig etter å regissere den. Matt Damon hadde likt Van Sants regi i andre filmer, inkludert Drugstore Cowboy, lansert i 1989. Filmen ble spilt inn på under fem måneder, og lansert i 1997.

Handling rediger

Handlingen utspiller seg i Sør-Boston, og handler om Will Hunting (Matt Damon), en ung mann som fordyper seg i bøker, drikking og venner for å rømme fra sinne og frustrasjon som stammer fra tidligere opplevelser med fosterfamilier som mishandlet ham. Will og vennen Chuckie Sullivan (Ben Affleck) driver omkring og henger ut sammen med vennene sine. De drikker og slåss i «Southie» (Sør-Boston). Will arbeider som vaktmester, bygningsarbeider, bilmekaniker og andre lignende ting, og skjuler sitt enorme intellekt, samt sitt talent for å huske fakta, løse vanskelige og komplekse ligninger i matematikk, samt sine talenter innen jus, psykologi, historie og kunst.

Will og vennene hans starter en slåsskamp mot en gruppe menn, blant dem en som «brukte å banke livskiten ut av [Will] i barnehagen». Will blir arrestert da han slår en politimann da politiet ankommer. I løpet av de få dagene mens han venter på rettssaken, møter han Skylar (Minnie Driver) på en Harvard-bar, og hun gir ham telefonnummeret sitt. Under samme tiden, mens Will arbeider som vaktmester på MIT, løser han et teorem i løpet av natten (ved å memorisere problemet fra en tavle på skolen, dra hjem og løse ligningen på speilet sitt, og deretter dra tilbake neste dag og skrive den på den samme tavlen) på en tavle på skolen. Matteligningen var gitt til en gruppe studenter i en avgangsklasse av professor Gerald Lambeau (Stellan Skarsgård), en Fields-medaljist, som ikke har i tankene at noen skal kunne løse den i nærheten av så raskt. Han setter deretter opp en ennå mer komplisert ligning, en det hadde tatt ham og hans kollegaer to år å bevise. Lambeau og kollegaene hans går ut i gangen raskt etter å ha satt opp ligningen på tavlen, og snur seg bare for å se Will, med sprukket leppe, forslått øye og vaktmesterdrakt, som skriver på tavla. Da de begynner å gå mot ham, skriver han noen få siste bemerkninger, og går unna, mens han sier «unnskyld». Lambeau er sint, og sier at det er noens arbeide, og at han ikke skal klusse på tavla, men Will sier bare «dra til helvete» og forsvinner. Da Lambeau går tilbake til tavla ser han at kollegaene står og ser måpende på den korrekt løste ligningen. De går til vaktmesterkontoret der de får vite at Will ikke er en student, og at han kan nås gjennom politiet. Lambeau er tilstede på høringen til Will, og gir ham to muligheter, enten å havne i fengsel, eller løslatt under Lambeaus personlige overvåkning. Den siste muligheten er under to betingelser, han arbeider med vanskelige matteligninger sammen med professoren, og han må gå til psykolog. Etter flere mislykkede forsøk er Lambeau nesten i ferd med å gi opp, og tar ham med til sin tidligere romkamerat fra college, Sean Maguire (Robin Williams).

Etter en tøff start (der Will er kynisk og sarkastisk), konkluderer Sean med at Wills forsvar er et resultat at år med psykisk og fysisk mishandling, og at hans fiendtlighet, sarkasme og kyniske oppførsel er en forsvarsmekanisme. De to arbeider sammen for å bryte gjennom Wills barrierer. I løpet av den samme tiden forsøker Lambeau å få Will til å utvikle seg i sin retning, uoppmerksom på at Will er en sart person som kan klikke på ett sekund hvis han blir presset. Etter at Will og Skylar har hatt et forhold i en stund, spør hun Will om han kan flytte til California med henne, siden hun skal begynne på Stanford University. Etter å ha gitt henne noen grunner til å ikke bli med, spør han henne hvordan hun vet at det er den rette tingen å gjøre. Hun sier at «jeg vet ikke, jeg bare vet». Han eksploderer, roper til henne, og avslører en rekke ting om livet sitt til henne, at han har ingen brødre, er foreldreløs, har fått sigaretter stumpet mot kroppen da han var barn, og at han har et stort arr på kroppen som ikke kom av kirurgi, men etter at fosterfaren stakk ham med kniv. Noen dager senere, da hun drar avgårde med et fly, returnerer han til sitt gamle liv, der han føler seg trygg og at han har kontroll. Omtrent en uke senere jobber han på en anleggsplass igjen, og tar en pause med kompisen Chuckie. Da de to deler en sixpack, forteller Chuckie Will hva han føler om situasjonen. Han sier at Will «sitter på en vinnende lottokupong» med sitt intellekt, og at han er for redd til å bruke den. Chuckie uttrykker også at han, og hvem som helst av vennene hans, ville gitt hva som helst for å være Will, og at han hater det faktum at kompisen søler bort potensialet sitt ved å leve det samme livet som dem. Chuckie sier at hans største håp i livet er at en dag, da han kommer for å hente Will til jobb, er han borte. Det er imidlertid tydelig at Chuckie bryr seg om vennen sin, selv om han er hard mot ham.

På slutten av filmen, etter å ha reflektert litt rundt mulighetene sine i livet, bestemmer Will seg for å ta risken. Han bestemmer seg for å følge hjertet, reise til California for å finne Skylar, og takke nei til den lukrative jobben Lambeau tilbyr ham.

Mottakelse rediger

Kritikken til Den enestående Will Hunting var for det meste veldig god. Mange filmkritikere elsket ideene som filmen utforsket, og de fleste ga gode kritikker. Av de få som ga filmen negativ kritikk, var det mange som protesterte mot det dårlige språket og innholdet.

Ifølge rapportene fra kinosalene, spilte filmen inn imponerende $225 millioner internasjonalt. Selv om åpningshelgen ikke gikk så bra, gjorde kritikkene og mottakelsen at fler og fler gikk for å se den. Filmen fikk internasjonalt skryt, delvis på grunn av skuespillet til Robin Williams og Matt Damon, som begge ble nominert til Oscar for filmen.

Lydspor rediger

  1. «Between the Bars» (instrumental) – av Elliott Smith
  2. «As the Rain» – av Jeb Loy Nichols
  3. «Angeles» – av Elliott Smith
  4. «No Name #3» – av Elliott Smith
  5. «Fisherman's Blues» – av The Waterboys
  6. «Why Do I Lie?» – av Luscious Jackson
  7. «Will Hunting (Main Titles)» – av Danny Elfman
  8. «Between the Bars» – av Elliott Smith
  9. «Say Yes» – av Elliott Smith
  10. «Baker Street» – av Gerry Rafferty
  11. «Somebody's Baby» – av Andru Donalds
  12. «Boys Better» – av The Dandy Warhols
  13. «How Can You Mend a Broken Heart» – av Al Green
  14. «Miss Misery» – av Elliott Smith
  15. «Weepy Donuts» – av Danny Elfman

Priser rediger

Vunnet rediger

Nominasjoner rediger

Eksterne lenker rediger