George Dantzig

amerikansk informatiker og matematiker
(Omdirigert fra George B. Dantzig)
George Dantzig
George B. Dantzig at National Medal of Science Awards Ceremony, 1976.jpg
Født8. november 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PortlandRediger på Wikidata
Død13. mai 2005[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (90 år)
Stanford[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Michigan College of Literature, Science, and the Arts, University of California, BerkeleyRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Jerzy Spława-NeymanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, informatiker, statistikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
John von Neumann Theory Prize (1975), Harold Pender Award (1995), Harveyprisen (1985)[7], National Medal of Science (1975), Josiah Willard Gibbs Lectureship (1990), Fellow of the Econometric SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversity of California, Berkeley
Stanford University
FagfeltMatematikk
Doktorgrads-
studenter
Roger J-B Wets, S. Thomas McCormick, Thomas L. Magnanti, Ellis L. Johnson, Richard W. Cottle, Alfredo Noel Iusem, Alan Tucker, Yinyu Ye, Eric Horvitz, Ilan Adler, John Roberts Birge, Craig Aaron Tovey, Richard Maurice Van Slyke, David Paul Morton, Samirendra Mohan Sinha, B. Curtis (Burchet) Eaves, Chang Yu, Stephanie Ann Leichner, Saul Irving Gass, Ronald Edward Davis, Irvin Jay Lustig, Kurt Martin Anstreicher, Muhamed Aganagic, Philip Gager Abrahamson, Jeffrey Minoru Adachi, Earl Jennings Bell, Jr., James Harold Bigelow, Pierre F. De Mazancourt, Gregory Chase Dobson, Mostafa Mohamed Nabih El Agizy, Robert Entriken, Robert Harold Fourer, Hui Hu, Peter Lawrence Jackson, Stepan Karamardian, Edward Seymour Klotz, Hiroshi Konno, Alamuru Syamagopala Krishna, Robert Hemstreet Leary, Steven Frederick Maier, Vincent John Nicholson, André François Perold, John Charles Pisa, Mark Q. Prindiville, Paul Rech, Dan Martin Scott, John Charles Stone, Mukund Narain Thapa, Carlos Winkler-Piwenka, Robert James Wittrock, Richard Dietrich Wollmer, Michel Sakarovitch, Romesh Saigal

George Bernard Dantzig (født 8. november 1914, død 13. mai 2005) var en amerikansk matematiker som var professor i transportvitenskap og professor i operasjonsanalyse og i informatikk ved Stanford.

Dantzig introduserte simplex-algoritmen og oppdaget lineærprogrammering uavhengig av den sovjetiske økonomen og matematikeren Leonid Kantorovitsj som fant den opp noen år tidligere. Han mottok mange titler, inkludert National Medal of Science i 1975 og John von Neumanns teoripris i 1974.

BiografiRediger

Dantzig ble født den 8. november 1914 i Portland i Oregon. Han ble gitt mellomnavnet «Bernard» som et uttrykk for foreldrenes håp om at han skulle bli forfatter.[trenger referanse] Faren hans, Tobias Dantzig, var en russisk matematiker som hadde studert med Henri Poincaré i Paris. Tobias giftet seg med Anja Ourisson, en medstudent ved Sorbonne, og de innvandret til USA.

Dantzig tok en bachelor i matematikk og fysikk ved University of Maryland i 1936 og en mastergrad i matematikk ved University of Michigan i 1938. Etter en toårsperiode ved Bureau of Labor Statistics meldte han seg på doktorgradsprogrammet ved University of California, Berkeley. Ved utbruddet av andre verdenskrig tok Dantzig permisjon fra doktorgradsprogrammet for å slutte seg til det amerikanske luftforsvarets statistiske kontrollkontor. I 1946 returnerte han til Berkeley for å fullføre kravene i programmet sitt og han fikk sin ph.d. det samme året.[8]

Han var medlem av The National Academy of Sciences, National Academy of Engineering og American Academy of Arts and Sciences.

Han mottok mange æresbevisninger, blant annet den første John von Neumanns teoripris i 1974, Nation Medal of Science i 1975 og en æresdoktorgrad fra University of Maryland i 1976. The Mathematical Programming Society hedret Dantzig ved å opprette Dantzigprisen, gitt hvert tredje år siden 1982 til en eller to personer som har vært av stor betydning innenfor feltet matematisk programmering.

Dantzig døde 13. mai 2005 i sitt hjem i Stanford, California av komplikasjoner fra diabetes og hjerte-karsykdom.[trenger referanse] Han var 90 år gammel.

ArbeidRediger

Matematisk statistikkRediger

En hendelse i Dantzigs liv ble opprinnelsen til en kjent urban legende i 1939 mens han var student ved UC Berkeley. I begynnelsen av en time, som Danzig var for sen til, skrev professor Jerzy Neyman to eksempler på berømte uløste statistikkproblemer på tavlen. Da Danzig kom antok han at de to problemene var hjemmelekse og skrev dem ned. Ifølge Danzig virket problemene som "litt vanskeligere enn vanlig", men et par dager etterpå leverte han inn ferdige løsninger på begge, mens han enda trodde at det var en oppgave som forlengst burde vært gjennomført.[trenger referanse]

Seks uker senere mottok Dantzig et besøk fra en begeistret professor Neyman, som hadde forberedt en av Dantzigs løsninger for publisering i et matematisk tidsskrift. Flere år senere forberedte Abraham Wald en publikasjon som kom til en konklusjon for det andre problemet og han inkluderte Dantzig som medforfatter da han hørte om den tidligere løsningen.[trenger referanse]

Denne historien begynte å spre seg og ble brukt som en motivasjonsleksjon som demonstrerte kraften i positiv tenkning. Etter som tiden gikk har Dantzigs navn blitt fjernet og fakta har blitt forandret, men den grunnleggende historien fortsatte i form av en urban legende og ble brukt som en innledende scene i filmen Den enestående Will Hunting.[trenger referanse]

Lineær programmeringRediger

Utstyrt med mekaniseringen av planleggingsprosedyrer for å støtte tids-steget anvendelsestrening og forsyningsaktiviteter, formulerte George Dantzig i 1947 lineærprogrammeringsproblemet som en matematisk model for planleggingsproblemet og fant opp simplexmetoden som løsning. Disse bragdene førte til titlene lineærprogrammeringens far og oppfinner av simplexmetoden.[8]

PublikasjonerRediger

Bøker av Dantzig:

  • 1953. Notes on linear programming. Rand Corporation.
  • 1956. Linear inequalities and related systems. Med andre. Redigert av H.W. Kuhn og A.W. Tucker.
  • 1959. Linear programming and extensions.
  • 1966. On the continuity of the minimum set of a continuous function. Med Jon H. Folkman og Norman Shapiro.
  • 1968. Mathematics of the decision sciences. Med Arthur F. Veinott, Jr. Summer Seminar on Applied Mathematics 5th : 1967 : Stanford University.
  • 1969. Lectures in differential equations. A. K. Aziz, general editor. Bidragsytere: George B. Dantzig med flere.
  • 1970. Natural gas transmission system optimization. Med andre.
  • 1973. Compact city; a plan for a liveable urban environment. Med Thomas L. Saaty.
  • 1974. Studies in optimization. Redigert med B.C. Eaves.
  • 1985. Mathematical programming : essays til ære for George B. Dantzig. Redigert av R.W. Cottle.
  • 1997. Linear programming. Med Mukund N. Thapa.
  • 2003. Basic George B. Dantzig. Redigert av Richard W. Cottle.

Artikler, et utvalg:

  • 1940. "On the non-existence of tests of "Student's" hypothesis having power functions independent of  ". I: Annals of Mathematical Statistics, Volume 11, number 2, pp 186-192.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Dantzig, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som George Bernard Dantzig, Proleksis enciklopedija ID 16857
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som George Bernard Dantzig, BNF-ID 122991123
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som George Bernard Dantzig, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dantzig-george-bernard, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ www.snopes.com, besøkt 14. desember 2017
  7. ^ harveypz.net.technion.ac.il
  8. ^ a b Richard W. Cottle, B. Curtis Eaves and Michael A. Saunders (2006). "Memorial Resolution: George Bernard Dantzig". Stanford Report, June 7, 2006.

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: George Dantzig – sitater