Georg Brandtzæg

norsk handelsmann, gårdbruker og politiker

Georg Albert Brandtzæg (født 21. september 1863Abelvær i Nord-Trøndelag, død 23. januar 1907Folda i Nord-Trøndelag) var en norsk handelsmann, gårdbruker og politiker (H).

Georg Brandtzæg
Født21. september 1863Rediger på Wikidata
AbelværRediger på Wikidata
Død23. januar 1907Rediger på Wikidata (43 år)
Søsken Nils Christian Brandtzæg, Johannes Brandtzæg, Anton M. BrandtzægRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjøpmann, bonde, politikerRediger på Wikidata
Embede Ordfører i NærøyRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Nærøys ordfører
1. januar 1892–31. desember 1895
ForgjengerJonas Eliassen Storvedde
EtterfølgerNils Halvorsen Sandnes
Lauvøyvågen i Vikna, ca. 1900.

Han var sønn av væreier Anthon Martinus Brandtzæg og hustru Julie Berg på Abelvær. Da de rodde til dåpen i Lundring kirke, skal tanten ha dryppet sjøvann i munnen hans, «så han skulle bli en god sjømann, og det ble han».[1] Faren døde uventet av tyfoidfeber i 1871. Moren var sterkt opptatt av barnas utdannelse.[2][3] Blant søsknene hans var væreier og ordfører Nils Christian, kinamisjonær Johannes og sorenskriver og ordfører Anton M. Brandtzæg. Han giftet seg i 1899 med Kaia Sverdrup, datter av handelsmann Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup på Horstad gård og søster til polfarer Otto Sverdrup.[2][4]

Georg Brandtzæg arbeidet først hos sin morbror Claus Berg, som var kompanjong i kjøpmannsforretningen M.H. Lundgreens enke i Trondhjem. Fra 1892 ledet han familievirksomheten på Abelvær i samarbeid med eldstebroren.[5] I 1891 ble han valgt inn i Nærøy herredsstyre og valgt til ordfører, 29 år gammel. Brandtzæg var også formann i Namdalens fiskeriselskap fra 1901 til 1903[6] og medlem av forstanderskapet i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab.[7][8]

I 1895 kjøpte han handelsstedet Lauvøyvågen på Lauvøya i Vikna, hvor han drev landhandel, fiskeforretning og dampskipsekspedisjon.[9] Han ble også valgt inn i Vikna herredsstyre og formannskap.[8]

Om vintrene oppholdt han seg på Sør-Gjæslingan, slik han hadde gjort siden ungdommen. Han var Redningsselskapets kretsformann i Ytre Namdal, og utførte selv heltedåd under Gjæslingulykken i 1906, da han ledet bergingen av 28 fiskere fra drukningsdøden.[8][10] Året etter forulykket han selv på vei hjem fra Sør-Gjæslingan; båten drev i land på Rørvik, men levningene ble aldri funnet.[8][11][12] Enken solgte Lauvøyvågen til Hans Petter Hansen i 1909, og flyttet med sine små barn til Steinkjer og senere Asker, hvor hun hadde slektninger.[4][9]

ReferanserRediger

  1. ^ Straume, Jakob (1967). Johannes Brandtzæg. Sigervinnaren. Bergen: Lunde forlag. s. 38. 
  2. ^ a b Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok, bd. V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 611–612. 
  3. ^ Lund, Jon Magne (1999). «Johannes Brandtzæg». I Helle, Knut m.fl. Norsk biografisk leksikon. 1 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ a b Finne-Grønn, Stian Herlofsen (1923). Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter. Kristiania. s. 112. 
  5. ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 92. 
  6. ^ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 183. 
  7. ^ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens Aktie-Dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 19. 
  8. ^ a b c d «Georg Brandtzæg». Trondhjems Adresseavis: 2. 3. februar 1907. 
  9. ^ a b Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka, bd. 1: Gards- og ættehistorie. Gnr. 1 til 21: Kråkøya–Innersund. Vikna historielag. s. 51–52. 
  10. ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 96–98. 
  11. ^ «Georg Brandtzæg forulykket». Stavanger Aftenblad: 2. 28. januar 1907. 
  12. ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 99.