Georg Brandtzæg
Georg Albert Brandtzæg (født 21. september 1863 på Abelvær i Nord-Trøndelag, død 23. januar 1907 på Folda i Nord-Trøndelag) var en norsk handelsmann, gårdbruker og politiker (H).
| Georg Brandtzæg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. sep. 1863 Abelvær | ||
| Død | 23. jan. 1907[1] (43 år) | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, bonde, politiker | ||
| Far | Anthon Martinus Brandtzæg | ||
| Søsken | Nils Christian Brandtzæg Johannes Brandtzæg Anton M. Brandtzæg | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Nærøys ordfører | |||
| 1. januar 1892–31. desember 1895 | |||
| Forgjenger | Jonas Eliassen Storvedde | ||
| Etterfølger | Nils Halvorsen Sandnes | ||
_(cropped).jpg)
Han var sønn av væreier Anthon Martinus Brandtzæg og hustru Julie Berg på Abelvær. Da de rodde til dåpen i Lundring kirke, skal tanten ha dryppet sjøvann i munnen hans, «så han skulle bli en god sjømann, og det ble han».[2] Faren døde uventet av tyfoidfeber i 1871. Moren var sterkt opptatt av barnas utdannelse.[3][4] Blant søsknene hans var væreier og ordfører Nils Christian, kinamisjonær Johannes og sorenskriver og ordfører Anton M. Brandtzæg. Han giftet seg i 1899 med Kaia Sverdrup, datter av handelsmann Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup på Horstad gård og søster til polfarer Otto Sverdrup.[3][5]
Georg Brandtzæg arbeidet først hos sin morbror Claus Berg, som var kompanjong i kjøpmannsforretningen M.H. Lundgreens enke i Trondhjem. Fra 1892 ledet han familievirksomheten på Abelvær i samarbeid med eldstebroren.[6] I 1891 ble han valgt inn i Nærøy herredsstyre og valgt til ordfører, 29 år gammel. Brandtzæg var også formann i Namdalens fiskeriselskap fra 1901 til 1903[7] og medlem av forstanderskapet i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab.[8][9]
I 1895 kjøpte han handelsstedet Lauvøyvågen på Lauvøya i Vikna, hvor han drev landhandel, fiskeforretning og dampskipsekspedisjon.[10] Han ble også valgt inn i Vikna herredsstyre og formannskap.[9]
Om vintrene oppholdt han seg på Sør-Gjæslingan, slik han hadde gjort siden ungdommen. Han var Redningsselskapets kretsformann i Ytre Namdal, og utførte selv heltedåd under Gjæslingulykken i 1906, da han ledet bergingen av 28 fiskere fra drukningsdøden.[9][11] Året etter forulykket han selv på vei hjem fra Sør-Gjæslingan; båten drev i land på Rørvik, men levningene ble aldri funnet.[9][12][13] Enken solgte Lauvøyvågen til Hans Petter Hansen i 1909, og flyttet med sine små barn til Steinkjer og senere Asker, hvor hun hadde slektninger.[5][10]
Referanser rediger
- ^ oppført som Georg Albert Brandtzæg, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Straume, Jakob (1967). Johannes Brandtzæg. Sigervinnaren. Bergen: Lunde forlag. s. 38.
- ^ a b Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok, bd. V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 611–612.
- ^ Lund, Jon Magne (1999). «Johannes Brandtzæg». I Helle, Knut m.fl. Norsk biografisk leksikon. 1 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b Finne-Grønn, Stian Herlofsen (1923). Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter. Kristiania. s. 112.
- ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 92.
- ^ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 183.
- ^ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens Aktie-Dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 19.
- ^ a b c d «Georg Brandtzæg». Trondhjems Adresseavis: 2. 3. februar 1907.
- ^ a b Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka, bd. 1: Gards- og ættehistorie. Gnr. 1 til 21: Kråkøya–Innersund. Vikna historielag. s. 51–52.
- ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 96–98.
- ^ «Georg Brandtzæg forulykket». Stavanger Aftenblad: 2. 28. januar 1907.
- ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 99.