Ytre Namdalen

(Omdirigert fra «Ytre Namdal»)

Ytre Namdalen eller Ytter-Namdalen er et distrikt i Namdalen i Trøndelag. Distriktet er ikke entydig avgrenset, men viser som regel til Nærøysund og Leka kommuner,[1] til sammen 1 494 km² med i overkant av 10 000 innbyggere, samt i en del politisk-administrative sammenhenger også Bindal kommune i Nordland. De har et utstrakt interkommunalt samarbeid og regnes som et felles bo- og arbeidsmarked.[2] Denne avgrensningen har også gått under andre navn, som Foldadistriktet og Ytterdistriktet. I sin videste forstand viser Ytre Namdalen til alle kyststrøkene mellom Nordland og Fosen, og dermed også Namsos og Flatanger kommuner.[3][4][5] Distriktet rundt Namsenfjorden, det vil si Namsos, Flatanger og Overhalla kommuner, regnes ofte for seg til Midtre Namdalen, som også er et felles bo- og arbeidsmarked.

Landgeneralkart over Ytre Namdal fra 1960. Kartet omfatter ikke Bindal.

Referanser

rediger
  1. ^ Medalen, Tor og Skjefstad, Trond (1982). Fylkesdelplan Ytre Namdal. Arbeidsnotat nr. 4. Regionalt planprosjekt Ytre Namdal. NIBR-notat 1982:119. Sluttrapport for prosjektet. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 
  2. ^ Vinsand, Geir og Langset, Magne (2012). Revidert status for interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag (PDF). NIVI Rapport 2012:2. Oslo: NIVI Analyse. s. 52–58. Arkivert fra originalen (PDF) 2. oktober 2017. 
  3. ^ Melhus, Gunvor m.fl. (1999). Geografisk inndeling av Norge etter Melvil Deweys system. Hjelpetabeller. Utarbeidet av Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (2 utg.). Oslo: Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten. s. 21. ISBN 82-7022-193-7. 
  4. ^ Øraker, Svein O. (1946). «En topografisk, historisk og sosialøkonomisk oversikt over Nord-Trøndelag fylke». I Sætherskar, Johs. Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringsliv forlag. s. 33. 
  5. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 3–6, 49–50 og 59–61.