Nils Christian Brandtzæg
Nils Christian Brandtzæg (født 14. februar 1860 på Abelvær i Nord-Trøndelag, død 3. januar 1945 samme sted) var en norsk væreier, kjøpmann, industrigründer og politiker (H).
| Nils Christian Brandtzæg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. feb. 1860 Abelvær | ||
| Død | 3. jan. 1945 (84 år) Abelvær | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, handelsmann, gründer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Anthon Martinus Brandtzæg | ||
| Søsken | Johannes Brandtzæg Georg Brandtzæg Anton M. Brandtzæg | ||
| Barn | Birger Brandtzæg | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1927) | ||
Liv og virke
redigerHan var sønn av væreier Anthon Martinus Brandtzæg og hustru Julie Berg på Abelvær i Nærøy. Foreldrene var søskenbarn og hadde slektsbånd til flere handelssteder langs Trøndelagskysten.[1][2][3]
Faren døde tidlig, så Nils Christian var bare 20 år gammel da han overtok som leder for familievirksomheten med landhandel, fiskehandel, skipsfart, notbruk, trandamperi med mer. Foruten Abelvær eide familien fiskeværet Sør-Gjæslingan med tilliggende vær i Vikna. Nils Christian arbeidet også noen år for bergenskjøpmannen Gerdt Meyer før han vendte tilbake til Abelvær. Han giftet seg med bergenseren Ida Sofie Bruland, som døde i barselfeber i 1887, og deretter med hennes søster Martha. I 1900 etablerte han hermetikkfabrikken A/S Brandtzægs Preservering Co. på Abelvær, og etter en brann i 1929 fikk firmaet navnet A/S Brandtzæg Canning.[1][2][3]
Brandtzæg var medlem av Nærøy herredsstyre og formannskap i over 30 år,[2][3] fra 1905 til 1916 og fra 1920 til 1922 som Nærøys ordfører.[2][4] Han var medlem av arbeidskomiteen for Namdalsbanen, medlem av Norges fiskeriråd i 15 år, formann i forstanderskapet/representantskapet i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab fra 1917 til 1927[5] og blant grunnleggerne av Nærøy sparebank. Han var også engasjert i skogsaken og en pådriver for Ny Jords første bureisingsfelt med offentlig støtte i Bjørndalen i Nærøy.[2][3]
Han var Samlingspartiets kandidat til stortingsvaramann fra Namdalen krets ved stortingsvalget i 1906, og vant i det ordinære valget, men tapte mot O.S. Aavatsmark i omvalget. Brandtzæg var Høyre og Frisinnede Venstres stortingskandidat i Namdalen i 1912 og 1915 og førstekandidat på valglisten for hele Nord-Trøndelag i 1921 og 1924, men partiet fikk ikke noe mandat.[6] Han var også formann i den felles foreningen for Høyre og Frisinnede Venstre som ble organisert i Nærøy i 1922.[7]
Investeringer i fiskedampflåten førte til store tap for Brandtzægs virksomheter, og firmaet måtte sendes til skifteretten i 1927.[1][2][8] Konkursboet ble kjøpt tilbake av sønnen Birger Brandtzæg senere samme år.[9] Familievirksomheten drev videre i mange tiår til.[1][2]
Nils Christian Brandtzæg ble i 1927 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for fiskeriene.[3]
Referanser
rediger- ^ a b c d Hansen, Runbjørg Bremset (2000). «Brandtzæg-familien». Nærøyfolket. Bind 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 427–433. ISBN 82-995754-1-9.
- ^ a b c d e f g Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok. Bind V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 610–614.
- ^ a b c d e «Dødsfall». Aftenposten (morgen utg.): 3. 5. januar 1945.
- ^ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). «Brandtzæg-familien». Nærøyfolket. 1. Nærøy kommune. s. 348. ISBN 82-995754-1-9.
- ^ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens Aktie-Dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 103.
- ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 91.
- ^ «Høire og frisindede venstre i Nord-Trøndelag». Trondhjems Adresseavis: 2. 28. juni 1922.
- ^ «Konkurs». Dagsposten: 4. 8. april 1927.
- ^ «Store eiendomshandler i Namdalen». Adresseavisen: 2. 8. desember 1927.