Gelé (uttales sjelé; fra fransk gelée, av latin gelare, «fryse») er en matrett, som består av en løsning i væske som stivner til en fast, men elastisk masse ved avkjøling.[1][2]

En gelédessert med lag i ulike farger.

Mange råvarer inneholder stoffer som løses opp under oppvarming, slik at løsningen stivner ved nedkjøling. For eksempel kjøtt- eller fiskekraft som stivner til en gelé som ofte kalles aspik. Et annet eksempel er mange typer frukt og bær.

Stoffer som gir denne virkningen utvinnes dessuten industrielt for å kunne brukes som tilsetningsstoffer. Gelatin fra dyr, fås i plater eller pulverform. Pektin i pulverform utvinnes av planteråstoff. Fra alger utvinnes agar.

Dessertgelé av gelatin

rediger

Konsistensen på dessertgelé laget av gelatin er veldig sensitiv for nåværende temperatur, tidligere temperaturer og hvor lenge den har vært holdt på disse temperaturene. Blandinger av gelatin og vann kan eksistere som gelé mellom omtrent 0 og 35 °C. Gelatin blir flytende rundt 35 °C (eller tidligere, avhengig av type og konsentrasjon), mens nedover fra 0 °C vil vannet fryse og det oppstår iskrystaller. At det øvre smeltepunktet til gelatinprodukter er under menneskets kroppstemperatur er viktig for munnfølelsen. Viskositeten til gelatin/vann-blandinger er høyest når det er høy gelatin-konsentrasjon og når blandingen blir holdt kjølig med en temperatur på rundt 4 °C. Gelatinens styrke (men ikke viskositet) svekkes varig dersom den utsettes for temperaturer over 100 °C, eller dersom den utsettes for høye temperaturer i et lengre tidsrom.[3][4]

Andre geleringsmidler

rediger
 
Gelatinplater kan blandes inn i retten for å få en fast konsistens.
 
Yōkan (羊羹) er en tykk japansk gelékake laget av adzukibønnepasta, agar og sukker.

Tradisjonelle fruktgeléer omfatter ananasgelé (fr: Gelée d’Ananas), bringebærgelé (fr: Gelée de framboises) og jordbærgelé (fr: Gelée aux Fraises).[5] Det er vanlig å spise gelé som dessert med vaniljesaus eller krem. I Norge er det vanlig å servere gelé i ulike farger i barnebursdager. Gelé kan også brukes i kaker, for eksempel gelélokk som topping på ostekake.

Myntegelé er klassisk tilbehør til lammestek.[6] Ripsgelé brukes blant annet som tilbehør til ost og kjeks.[7]

Til kabaret brukes en klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft kalt aspik.[8]

Spiseklar gelé

rediger

Spiseklar gelé er et ferdig industriprodukt som ikke krever koking og avkjøling slik pulverbasert gelé gjør. Pulverbasert gelé er et halvfabrikat i pulverform som tilsettes vann, og kokes opp for å kjøles ned for at massen skal stivne og innta geléform. Pulverbasert gelé lages av en rekke forskjellige produsenter og kommer i forskjellige (kunstige) smaker som f.eks jordbær, bringebær, appelsin, boysenbær, sitron, blåbær og kiwi. I tillegg fins det hurtiggelé med kunstig markjordbærsmak.

Galleri

rediger

Se også

rediger
  • Seigmenn – norsk godteri med konsistens som fast gelé

Referanser

rediger
  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 22. september 2020. 
  2. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 22. september 2020. 
  3. ^ 6 Unexpected Factors That Can Ruin Your Gelatin Desserts|Serious Eats
  4. ^ The Science of Gelatin - FineCooking[død lenke]
  5. ^ Engh, André (1968). Kjøkken-ordbok. Oslo: (Bokcentralen). s. 288–289. 
  6. ^ «Myntegelé - Oppskrift fra TINE Kjøkken». TINE (på norsk). Besøkt 22. september 2020. 
  7. ^ «Hjemmelaget ripsgelé». Mias Mat. 13. august 2020. Besøkt 22. september 2020. 
  8. ^ «aspik». Store norske leksikon. 2. september 2019. Besøkt 22. september 2020.