Gangar er betegnelsen på en norsk folkedans i todelt takt. Navnet er avledet av verbet "Gå", eller "gange".

Dansen deles i to undertyper, gangar i 2/4-takt, og gangar i 6/8-takt. Tempoet er som oftest ganske rolig, men skifter noe etter lynnet i slåtten, eller distriktet. En gangar fra Bø i Telemark regnes dermed som langsom, mens en gangar fra Setesdal gjerne holder et langt høyere tempo. Gangaren danses mest i Telemark og Setesdal, i Numedal, og i Valdres der dansen gjerne kalles bonde.

Man regner med at 6/8-gangaren er en av de eldste formtypene i landet. 2/4-gangaren er noe yngre, og har slektskap med barokk-former som Allemande.

Lausdans eller hallinger overlapper ofte gangaren, og slåttene brukes en del om hverandre. Gangarmaterialet utgjør tre av sju bind i hardingfeleverket.