Gabriel Langfeldt
Gabriel Langfeldt (1895–1983) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.
Gabriel Langfeldt | |||
---|---|---|---|
Født | 23. des. 1895 Kristiansand | ||
Død | 28. okt. 1983 (87 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, medisinprofessor, biograf | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Kristiansand katedralskole Gimle | ||
Søsken | Einar Langfeldt | ||
Nasjonalitet | Norge[1] | ||
Gravlagt | Vestre Aker kirkegård | ||
Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok Paa gjengrodde Stier avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».
Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I Gåten Vidkun Quisling konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.
Bibliografi rediger
- Gåten Vidkun Quisling. Oslo 1969 , 109 s.
- Overgangsalderens og alderdommens problemer og sinnslidelser. Oslo 1966 Heftet, 91 s.
- Sjalusisyken. Oslo 1972 Heftet, 80 s.
- Abnorme karakterer, psykopater. 114 sider, 1976 ISBN 82-00-09432-4
- Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun. Gyldendal 1978 (medforfatter Ørnulv Ødegård)
Referanser rediger
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]