Gabriel Langfeldt (1895–1983) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.

Gabriel Langfeldt
Født23. des. 1895Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død28. okt. 1983Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo
BeskjeftigelsePsykiater, medisinprofessor, biograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Kristiansand katedralskole Gimle
SøskenEinar Langfeldt
NasjonalitetNorge[1]
GravlagtVestre Aker kirkegård

Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok Paa gjengrodde Stier avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».

Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I Gåten Vidkun Quisling konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.

Bibliografi rediger

  • Gåten Vidkun Quisling. Oslo 1969 , 109 s.
  • Overgangsalderens og alderdommens problemer og sinnslidelser. Oslo 1966 Heftet, 91 s.
  • Sjalusisyken. Oslo 1972 Heftet, 80 s.
  • Abnorme karakterer, psykopater. 114 sider, 1976 ISBN 82-00-09432-4
  • Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun. Gyldendal 1978 (medforfatter Ørnulv Ødegård)

Referanser rediger

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger