Wikipedia

Frode Saugestad

Frode Saugestad (født 2. april 1974) er en norsk litteraturforsker, forlegger og idrettsmann. Han er oppvokst i Overhalla og i Bodø, og er nå bosatt i London og Cambridge i Massachusetts i USA. Saugestad har tidligere jobbet som PR- og markedssjef for Diesel Jeans og startet i 1999 kunstgalleriet NAF (Norsk Anarkistisk Fraksjon) sammen med Bjarne Melgaard.[1] I 2004 etablerte Saugestad, sammen med Alexander Leborg, L.S.P. Forlag, som spesialiserer seg på litteratur fra Midtøsten.[2] Forlaget, som siden 2005 har vært drevet av Saugestad alene, har blant annet gitt ut en samling av Osama bin Ladens brev og taler.

Frode Saugestad
Født2. apr. 1974Rediger på Wikidata (50 år)
BeskjeftigelseAkademiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Oppvekst og familie

rediger

Saugestad har marokkansk far og norsk mor.[3] Han vokste opp uten faren i Overhalla og Bodø, hvilket han senere skildret i den selvbiografiske romanen En ung manns bekjennelser om kjærlighet. Søsteren og moren tok sterk avstand fra Saugestads beskrivelser av familien, og mente at «de følte seg uthengt».[4]

Saugestad ble fra 1996 god venn med Ari Behn,[5] og hjalp ham senere med å få litterær suksess i USA.[6] Han var veldig kritisk til måten Vidar Kvalshaug valgte å promotere biografien Ari. Bohemen og bøkene etter Behns selvmord.[7] Saugestad mente at Ari Behn ikke var Kvalshaugs venn, og at Kvalshaug ikke «eide skamvett».[8] Ari Behns foreldre sa seg enig med Saugestad, og at Kvalshaugs bok føltes «krenkende og belastende i vårt sørgeår».[9]

Karriere

rediger

Frode Saugestad er utdannet ved Universitetet i Oslo (cand. mag. 2002), og har en Master (MA 2003) og en doktorgrad (Ph.D 2005) fra School of Oriental and African Studies (SOAS), University of London. Hans forskning fokuserer på den moderne romanen hovedsakelig fra det 20. århundre. På 1990-tallet jobbet han som markedssjef for Diesel.[5][6]

Saugestad var i perioden 2007–2010 post-doctoral research fellow ved CMES, Harvard University.[10] Ved Harvard underviste han i løpet av våren 2010 kurset «The Novel of the Periphery» ved Department of Comparative Literature. Han hjalp også norske forfattere som Dag Solstad og Karl Ove Knausgård med å bli populære på den litterære scenen i New York.[6][11]

Saugestad utga i 2009 boken Individuation and the Shaping of Personal Identity: A Comparative Study of the Modern Novel som er en studie av romanene til Knut Hamsun, James Joyce, Naguib Mahfouz og Tayeb Salih.

Media

rediger

Saugestad skriver jevnlig for Dagens Næringsliv og har skrevet kronikker for Aftenposten og Dagbladet, samt artikler og intervjuer for Vinduet, Babylon og Politiken. Han har også deltatt i debatten om hvorvidt transkvinner skal kunne delta i kvinneidrett.[12][13][14][15][16]

Våren 2009 arrangerte Saugestad «Hva nå for Midtøsten? 15 år etter Oslo-avtalen»[17], en tre dagers internasjonal konferanse om Midtøsten ved Litteraturhuset i Oslo. Konferansen samlet ledende politikere, forskere, journalister og forfattere for å diskutere de historiske konsekvensene av Oslo-avtalen.

I 2009 uttalte Saugestad i intervjuer med Dagens Næringsliv[18] Forskerforum[19] magasinet Massiv[20] og D2[21] at han ønsket å legge sin akademiske karriere på hylla for å bli «eventyrer». I mai 2010 krysset han Grønland på ski.[22] I 2012 syklet han Tour de France alene, og samlet inn penger til Grete Waitz' stiftelse Aktiv mot kreft.[23][24][25]

Frode Saugestad har også gjestet Nytt på nytt og Trygdekontoret på NRK3. På Trygdekontoret har Saugestad hyllet, og gestaltet, trønderrockeren Åge Aleksandersen.[26][27]

Våren 2011 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med den selvbiografiske novellen En ung manns bekjennelser om kjærlighet i antologien Gruppe 11 på Kolon forlag.[28] Novellen ble også trykket i andre nummer av tidsskriftet Vinduet 2011. I 2013 utvidet han den til en roman på Kolon Forlag, med filmklipp og interaktivt innhold tilgjengelig i E-bok-format.[29] Den ble dårlig mottatt[30] og fikk slakt i blant annet Aftenposten av Ingunn Økland, som mente at den var «litterært […] såpass svak at man under lesningen blir i tvil om den […] er alvorlig ment».[31] Den nærmeste familien uttalte at de «følte seg uthengt», siden romanen skildret dem på et utleverende vis, med utdrag fra réelle telefonsamtaler og farskapssaken.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2009. Besøkt 4. september 2010. 
  2. ^ «Nytt forlag satser arabisk». www.aftenposten.no. 4. oktober 2004. Besøkt 20. august 2023. 
  3. ^ Norevik, Silje Stavrum (13. mai 2013). «Frode Saugestad er Knausgårds onde tvilling». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2021. 
  4. ^ a b Korsvold, Kaja (13. mai 2013). «Familien føler seg uthengt». adressa.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2021. Besøkt 1. desember 2021. 
  5. ^ a b «Han hadde et nært og intenst forhold til Ari Behn – nå hyller han vennen med en Ari-festival». www.vg.no. 7. juli 2020. Besøkt 1. desember 2021. 
  6. ^ a b c «Tror USA kommer til å digge Ari Behn». www.vg.no. 6. mars 2016. Besøkt 2. desember 2021. 
  7. ^ Manbari, Zhilwan (21. oktober 2020). «Ari Behns familie mener Vidar Kvalshaugs bok om Ari Behn er krenkende». NRK. Besøkt 1. desember 2021. 
  8. ^ F.Saugestad (21. oktober 2020). «Du eier ikke skamvett, Kvalshaug!». www.vg.no. Besøkt 1. desember 2021. 
  9. ^ «Frode Saugestad tar nådeløst oppgjør med Ari-forfatter Vidar Kvalshaug: «Du var ikke Aris venn»». www.vg.no. 21. oktober 2020. Besøkt 1. desember 2021. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2010. Besøkt 4. september 2010. 
  11. ^ Aslak Nore (17. desember 2015). «Mannen som satte Kultur-Norge på verdenskartet». www.vg.no. Besøkt 2. desember 2021. 
  12. ^ «Mener transkvinner i idretten er juks». Dagsnytt 18. 9. desember 2020. Besøkt 1. desember 2021. 
  13. ^ Hans Petter Sjøli (30. januar 2021). «Tragisk debatt om trans». www.vg.no. Besøkt 1. desember 2021. 
  14. ^ Frode Saugestad (29. juni 2021). «Rettferdig konkurranse er viktigere enn inkludering av transpersoner». Aftenposten. Besøkt 1. desember 2021. 
  15. ^ Saugestad, Frode (20. juli 2021). «Når følelsene tar overhånd». Aftenposten. 
  16. ^ Nordmo, Sigurd (2. august 2021). «– Dette er ekstremt trist for kvinneidretten». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2021. 
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. april 2009. Besøkt 4. september 2010. 
  18. ^ Dagens Næringsliv 22./23. august 2009, pp. 44–45.
  19. ^ Forskerforum 8, 2009, s. 21–23.
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 4. september 2010. 
  21. ^ «Ut på tur, aldri mer kultur». www.dn.no. 7. mai 2010. Besøkt 20. august 2023. 
  22. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 4. september 2010. 
  23. ^ «Frode (38) skal fullføre Tour de France alene». www.vg.no. 30. juni 2012. Besøkt 2. desember 2021. 
  24. ^ Røiseland, Simen Follesø (2. juli 2012). «Sykler Tour de France mutters alene». NRK. Besøkt 2. desember 2021. 
  25. ^ Søum, Veronika (27. juni 2012). «Sykler «Tour de France» for kreftsaken». adressa.no. Arkivert fra originalen 2. desember 2021. Besøkt 2. desember 2021. 
  26. ^ http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/163474/ Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine.[ufullstendig referanse]
  27. ^ Audun Hoem Hagen (3. april 2009). ««Æ e`n Åge æ»». adressa.no. Arkivert fra originalen 30. november 2021. Besøkt 30. november 2021. 
  28. ^ http://www.kolonforlag.no/?type=book&ref=1271 Arkivert 6. desember 2011 hos Wayback Machine.[ufullstendig referanse]
  29. ^ Leif Gjerstad (11. mai 2013). «Angriper opphavet». adressa.no. Arkivert fra originalen 30. november 2021. Besøkt 30. november 2021. 
  30. ^ Norevik, Silje Stavrum (13. mai 2013). «Frode Saugestad er Knausgårds onde tvilling». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2021. 
  31. ^ Ingunn Økland (12. mai 2013). «Flat desperasjon». Aftenposten. Besøkt 30. november 2021. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frode_Saugestad&oldid=24766979»